Bokelskere.no

Sååå … kva gjer ein når ein konstaterer at ein har kjøpt 30 bøker i 2014 og lest berre 12 hittil, og fortviler over ulest-lista som blir lengre og lengre? Drar på posesalg på det lokale biblioteket, sjølvsagt! Her er det eg plukka med meg av kasserte bøker i god forfatning og intakt innhald:

Trist som faen av Ari Behn
Paktens voktere av Tom Egeland
Lucifers evangelium av Tom Egeland
Nordaustpassasjen av Kjartan Fløgstad
Prosa frå ein oppvekst av Jon Fosse
Andvake av Jon Fosse
Burnout av Tiger Garté
Brotne band av Hans Hyldbakk
En bønn for Owen Meany av John Irving
Fuglane av Tarjei Vesaas
Is-slottet av Tarjei Vesaas

50 kroner for ein berepose med 11 bøker, eller ca kr. 4,50 pr bok. Eg måtte stålsetje meg for ikkje å plukke med mange fleire.

Og med Prosa frå ein oppvekst er den siste boka frå posesalet utlest. Det tok nesten eit og eit halvt år. Men eg har lest mykje anna i tillegg.

Hvorfor selger biblioteket relativt nye bøker i god forfatning med innholdet intakt?

Eg veit ærlig talt ikkje, det kan vere samanslåing av filialar og at det er dublettar som er lagt ut, eller det kan vere kasserings-syka som det visast til lenger nede.

Apropos mangfald, eg tykte det var sjokkerende å ikkje finne ei einaste bok av Arne Garborg i lesesal-samlinga då eg ynskte å bla litt i Bondestudentar tidlegare i år. Dei har sikkert bøkene på magasin, men eg orkte ikkje å ta meg bryet, Bladde heller i ei utgåve på nasjonalbiblioteket.

Ja, si det. Enklest kan det vel uttrykkes ved at det for tiden går en ideologisk vekkelse blant norske folkebibliotekarer. Bibliotekene skal være "lean and mean", bestanden skal reduseres, det ukurante (lite utlånte) skal vekk, spart plass skal brukes til å profilere det aktuelle. Den som vil vite mer kan gjerne lese denne artikkelen i Bok og Bibliotek. Overskrift: Kasseringsdebatt 1 : Kassering er kult!

Utdrag:
" ...Andre bibliotek har gjort de samme erfaringene. De ukurante bøkene skygger for det som fortsatt er interessant. Brukerne ønsker ikke å forholde seg til tusenvis av titler. De fleste låner på impuls, viser britiske brukerundersøkelser, og trekker seg forvirret tilbake når bokmassene blir for store. Kassering skaper et åpent landskap og gjør det lettere å reagere spontant på spennende titler, forsider og anbefalinger..."

Selv får jeg rett og slett vondt når ser hva som går på skraphaugen hos mitt lokale bibliotek. Jeg blir grepet av en avsindig trang til å redde de stakkars bøkene før de går på bokbålet! Hele forfatterskap har jeg sikret meg på denne måten.... Og man kan undre - hva er logikken når en helt duggfersk norsk roman, uåpnet og tilsynelatende enda ikke inntatt i kartoteket, selges for kr 50,- på biblioteket i konkurranse med den lokale bokhandleren som skal ha omrking 300,-? Selvopplevd det også, tro det eller ei. Ukurant?

Den gangen jeg oppdagetr biblioteket var det ingenting jeg elsket mer enn å gå på jakt mellom reol på reol med støvete gamle bøker. Bøker med ukjente navn på ryggende og rare, lokkende titler. Bøker fisket på måfå opp fra dette fantastiske havet av skrift, noen bare for å bli kastet uti igjen - andre for å bli venner for livet. Jeg tror mange av oss fremdeles har det slik.

(EDIT: Erstattet link med kort URL. Første forsøk virket ikke.)

Jeg har det i hvertfall sånn og følte en liten klump i magen da jeg så Deichmanske Bibliotek hadde gjort om den store skjønnlitteratur avdelinga jeg er så glad i. Er klar over at det har blitt fint og bevare meg vel, bra med brukervennlighet- men at den store avdelinga er blitt borte til fordel for film klarer jeg liksom ikke helt å tilgi, selv om jeg ser mye film selv. Låner fortsatt mye bøker og kommer til å fortsette å gjøre det, men litt leit er det jo.

Jeg likte at det var en stille plass jeg kunne gå i og bare drømme meg vekk i-nå har det blitt musikk og stor filmavdeling der den store skjønnlitteratur avdelingen med komiske bøker,engelske bøker og fantasy er blitt. De har fortsatt en del fantasy der, men en stor del av skjønnlitteraturen er blitt borte og det synes jeg er fryktelig trist!

Det vondaste med å gå på posesalet var å gå ifrå ei samling av Johan Falkberget, 12 bind, flott innbinding, og etter det eg kunne sjå i svært god stand. Sidan eg i utganskpunktet ynskjer meg berre 2-4 av bøkene, og ikkje hadde hjarte til å "øydelegge" serien for nokon annan, lot eg bøkene eg ville ha stå. Håper nokon andre forbarmar seg over serien.

Eg må nok sjå innom på slutten av posesalet likevel. Stend heile serien der framleis tek eg det som eit teikn på at det er eg som skal ha den.

Løp og kjøp hele serien med en gang! Får du først smaken på Falkberget, skal du se du vil lese mer av ham enn du i utgangspunktet hadde tenkt.

Då var eg innom salet igjen, og konstaterte at HEILE serien var borte. Det gleder meg egentlig meir enn det ergrar meg, for eg er overtydd om at det er andre i bygda som kan gi den ein betre heim enn det eg ville gjort. Hadde det stått att oppstykka delar av serien derimot, då hadde eg blitt mektig skuffa.

Og sidan eg først var innom ....

En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Kullunge av Monica Kristensen
Fiolinane av Jan Roar Leikvoll

Så stod eg og tveka med ei utgåve av De elendige i hendene, men kom fram til at det truleg er snakk om ei nedkorta utgåve. Er det ikkje snakk om eit verk på rundt 1000 sider? Den eg såg på var på noko med 300. Sidan eg var usikker på om nedkorta var like greit, lot eg den ligge. Trass alt, det manglar ikkje lesestoff i heimen.

Det finnes dessverre ikke noen uavkorta utgave av "De elendige" på norsk. Den engelske utgaven er på 1376 sider. Det finnes en del norske oversettelser av klassikere som er modne for omarbeidelser og moderniseringer.

Jepp, Derfor er det godt vi har slike som Transit Forlag. Som blant annet godt arbeide "utgir fullstendige nyoversettelser av de store barne- og ungdomsbokklassikerne som til nå bare har vært tilgjengelig på norsk i forkortede utgaver". (Nå visstnok konsolidert med flere andre småforlag under Bokvennen Forlag?) Når man leser disse "barne- og ungdomsklassikerne" i original, ser man jo forøvrig raskt at de slett ikke er skrevet for barn. (Og begrepet "ungdom" eksisterte vel knapt den gangen de ble skrevet.)

Noen som kjenner til andre norske forlag som driver tilsvarende prisverdig arbeide?

Ah... jeg så "Transit Forlag" og tenkte på de nyutgivelsene med en gang.
Absolutt et prisverdig prosjekt, men de av oss som husker "barneversjoene" fra barndommen bør nok tenke oss om veldig mange ganger før vi prakker nyutgavene på dagens unger, ja.

Selv anbefalte jeg nettopp "barneversjonene" til en som ville ha "litteratur til barn som leste bøker som var LITT mer enn hun egentlig var moden for".

Kjenner igjen følelsen av at det gjør vondt når man ser hva bibliotekene kvitter seg med, selv om det samtidig har ført til at jeg har gjort noen gode kjøp. Jeg har en viss forståelse for at det må kasseres en del med tanke på hvor mange nye titler som kommer hvert år og krever plass. De er sikkert nødt til å tenke nytt og tilby mer digitalt. Men jeg lurer da på om det er noen som samordner og ser på helheten slik at det fremdeles via fjernlån blir mulig å lese et allsidig utvalg av gamle (og gode) fysiske bøker? Jeg la også merke til denne setningen i artikkelen: Bøker er forbruksvarer, mens filer lever evig. Stusser litt over det, siden jeg innbiller meg at det kan bli nødvendig etter hvert å konvertere over i lesbare formater, men det er mulig det er løst?

Ingenting lever evig, selv ikke datafiler :-)
Elektronisk lagring er et sårbart medium (ett eksempel så vi nylig da "det store sikkerhetshullet" ble avdekket). Men det er vel som med alt annet nytt - noen tror at NÅ har vi funnet den endelige løsningen.

Det er en sørgelig og holdningsløs artikkel Geitebukkskjegg refererer til. Jeg trodde en sentral oppgave for bibliotekene nettopp var å sørge for et bredt utvalg av bøker.

Og ikke nok med det, vi lånere er redusert til det intetsigende og klisjeaktige brukere. Grøss. En liten ting kanskje, ikke desto mindre, en forflatning av språket.

Takk for et godt svar og henvisningen til en tankevekkende artikkel. Fornuftige ord i innlegget: Ta dere sammen, for....! fra signaturen Låner, helt vanlig låner

Jeg var forøvrig på mitt lokale bibliotek i dag og fikk låne Kong Kull, som var den eneste boka de hadde av Upton Sinclair. Med mer markedstenkning hadde de vel ikke hatt den heller.

Det er ofte positivt å utvikle ting, men da tenker jeg økt tilgjengelighet og mangfold er bedre slagord enn markedstilpasning og markedstenkning. Digitalisering og gratis tilgang slik Nasjonalbiblioteket legger opp til er positivt. (nb.no har 17 titler av Upton Sinclair. Takk for tips Annelingua).
Videre er jo bibliotekene flinke til å bestille bøker de ikke har sjøl fra andre deler av landet. Vi får kjempe for at det fortsetter.

Mitt lokale bibliotek fikk nettopp nye lokaler med mye bedre plass. Spennende.