Bokelskere.no

Jeg synes vel ikke du valgte en spesielt elegant inngang, men må likevel si meg enig med deg. Forumet er om ikke kjedelig, så kjedeligere enn det kunne ha vært. For de som har vært aktive lenge, så har jeg skrevet varianter over dette innlegget mange ganger før. Tilgi meg ;) Jeg må si det igjen...

Jeg tror forumet hadde blir mindre kjedelig om mangfoldet hadde vært større. En gang skrev jeg at det eksisterte et omvendt snobberi på bokelskere. Det var 2 år siden. Da var det temperatur i diskusjonene. Nå har forumet blitt et tilnærmet homogent koseforum der konsensus er en felles tone og form, som ikke er uttalt selvfølgelig, men likevel ikke til å misforstå. Det omvendte snobberiet vant. Hva mener jeg så med det?

Jo de overmodige litteraturstudentene har ikke lenger et forum der de kan prøve ut sine umodne teorier og forsøk på analyser. Vi helt vanlig dødelig har ikke et forum der vi kan forsøke å strekke oss litt nærmere det vi selv ikke helt forstår og innimellom dumpe utpå med sterke påstander uten tilstrekkelig belegg.

Bokelskere er ikke et lekent forum for diskusjoner for eksempel om den norske litteraturkritikken, slik Dagbladet var i agurktida for unge forfattere fulle av seg selv en gang på 1990- tallet: Her er artiklene jeg sikter til For de som orker å titte på mitt eksempel, valgte jeg det som en illustrasjon på at også forfatterne trenger kritiske lesere som røsker litt i de av og til. Som våger utbrodere sitt syn.

Ingenting er uten unntak selvfølgelig, men et raskt søk i gamle tråder vil vise at det ble gjort oftere før og dessuten kan det ligge mye potensial i det som ikke er skrevet:) Ingenting er sort/ hvitt, Avas tråd om artikler om litteratur, bragte for eksempel verden litt inn på bokelskere igjen.

Hvorfor sier jeg at mangfoldet er for lite? Fordi jeg mener det over tid har utviklet seg en konsensus om at det ikke er hyggelig å ha en kritisk/ analytisk tilnærming, en skal skrive så alle forstår, en skal tenke på andres alle tenkelige følelser og en skal for all del ikke "tro en er noe". Derfor er det regnet som god skikk og for eksempel ta forbehold om at en "ikke tørr å begi seg utpå en grundigere analyse" eller at "dette er ikke ment som en grundig bokanmeldelse, det får anmelderne ta seg av." Og "Wannabe anmelderi" har jeg sett blitt nevnt som noe vi ikke vil ha. Summen av meningsytringer har gjort at det ikke er det enkle som har blitt jaget i fra bokelskere, men det kompliserte. Bare å skrive en setning som denne siste er problematisk fordi den tillegger noe en verdi, og påstander om bra/ dårlig, kvalitet eller ikke kvalitet, høyt eller lavt, ja det skytes enkelt ned med "smaken er som baken....".

Knausgård sier det godt i en sammenligning i mellom Norge og Sverige i lørdagens Klassekampen:

"....en iøynefallende forskjell i mellom Sverige og Norge er at det folkelige er veldig viktig i Norge, at det ikke skal være forskjell på folk, slik at det elitistiske underspilles fullstendig. I Sverige er det omvendt, der underspilles det folkelige, og det elitistiske dyrkes."

Jeg er tilhenger av den norske folkeligheten, men vi må passe oss så vi ikke kaster ungen ut med badevannet. Det er jo nettopp kombinasjonen av egalitære forhold og idealet om at kunnskap skal nå alle, grundtvigianismen (folkeopplysning) om du vil, som har gitt oss en nasjon der mange kan delta i demokratiet. Denne store fordelen vil forvitre dersom alt som er litt høyere enn gjennomsnittets nesetipp skal forvises til egne diskusjonskamre, som i overklassens gamle røkesalonger eller i dagens Morgenbladet. I et slikt samfunn øker igjen forskjellene i mellom folk uten at folk flest merker det, antagelig fordi vi ikke har kunnskapen som skal til for å avdekke hvorfor det skjer.

Bokelskere må derfor etter min mening dyrke kunnskapsidealet framfor Jante og la alle krefter slippe til. Vi har jo blitt tildelt en helt fantastisk demokratisk og gratis diskusjonsflate, og burde sørge for at den tilhørte et mangfold av tilnærminger. Til slutt: misforstå meg rett! Jeg har stor glede av bokelskere og mener veldig mye av det som postes er både klokt og viktig. Jeg synes bare det ville blitt ennå morsommere om mangfoldet i måten folk ytrer seg på var større. At alle, både gamle og nye aktive, kan våge å slippe seg løs.

Jeg slutter meg til det meste av det du skriver her - men altså først etter tre dager. Jeg forstod trådstarteren dithen at det var den lange responstida som var problemet. (Av og til har man ikke tid til å lese grundig gjennom lange innlegg og fordøye dem såpass at man kan gi et fornuftig svar).

Det er i særdeleshet muligheten til å få del i litteratur som ligger "litt høyere enn gjennomsnittets nesetipp" som gjør at jeg er blitt glad i dette forumet. Samtidig er jeg fortsatt en ivrig leser av krim og lettere litteratur, men synes ikke diskusjoner og omtaler av disse sjangrene er like interessante som jeg syntes før.

Det går litt i bølger, dette med temperaturen i diskusjonene, men jeg har vel også registrert at vi er inne i en litt tam periode. Jeg er ofte en snartur innom startsida for å sjekke hva som er postet siden sist - og ofte finner jeg ingenting som virker interessant nok til å se nærmere på. Så jeg fastholder min påstand: Som man roper i skogen, får man svar. Og svaret kommer gjerne etter både timer og dager - ofte midt på svarte natta.

Takk for respons. Tre dager er ingenting i et hektisk og forhåpentligvis langt liv :) "Som man roper i skogen får man svar". Jeg er jo helt enig i det og vet jeg sitter i glasshus. Det er bare noe med summen av alt. Når det bikker for mye i en retning gir en til slutt litt opp og blir passiv tilskuer. Jeg holder fast ved at det først og fremst er det som ikke skrives jeg er ute etter, ikke det som skrives.

Jeg synes for eksempel diskusjonen som pågår/ har pågått i Aftenposten, Klassekampen og Morgenbladet om den svenske versus den norske nasjonale identiteten er spennende. Og jeg lurer på om dette gjenspeiler seg i litteraturen? Om det er så store systematiske forskjeller i svensk og norsk litteratur at det i det hele tatt gir mening å diskutere dette? Når jeg leser Ekmans Hendelser ved vann, Tunströms Juleoratoriet eller Fredrikssons Simon og eiketrærne så tenker jeg at vi er nå ganske like i vår framstilling av det rurale, som har vært trukket frem som et område vi skiller oss i fra hverandre osv osv

Lang digresjon der altså. Hva jeg forsøker å si med den er jeg sannelig ikke sikker på, men tror det er noe i retning av: hvorfor har vi ikke flere "sånne" diskusjoner? Haha! Nå tenker halvparten sikkert.....gjesp....så kjedelig det går an å bli ;) Poenget mitt er bare at det også burde ha sin plass og ikke skytes ned eller la være å bli postet av hensyn til den ydmyke tone der det meste er utenfor vårt kompetansenivå, "dette tør jeg sannelig ikke begi meg utpå" eller dette kan sikkert en forsker svare på . Hvis vi bare kasta tråder ut på litt dypt vann inne mellom så kunne det jo til og med hende at noen med ekspertise gadd svare oss.....

Du er absolutt inne på noe her, Strindin! Jeg fikk selv så hatten passet for en tid tilbake, da jeg tok diskusjonen om lenker til blogger istedenfor tekst i omtale-feltene på min egen blogg, i et forsøk på å gjøre bloggere oppmerksomme på at det faktisk eksisterer en misnøye om slike "lekkasjer", ikke bare på bokelskere, men på fora generelt. Det ble nokså hett i kommentarfeltet (av det slaget du nok gjerne skulle sett mer av her), og en annen blogger svarte med å skrive et eget innlegg. Der skrev han blant annet at jeg personlig, og tilsvarende brukere, ødelegger gleden ved slike nettsamfunn. Les hele selv, slik at jeg ikke feilrepresenterer ham, men her er et par sitater:

Jeg er ingen stor og aktiv bruker av hverken Bokelskere eller Goodreads, mye grunnet at jeg til stadighet møter på brukere som har kuppet disse stedene med sine svært lange omtaler.

og...

Jeg mener, helt oppriktig, at det er ganske navlebeskuende å tro at
brukere av slike nettsteder er så interessert i å lese lange
anmeldelser.

Han mener altså etter det jeg kan forstå at lange omtaler ikke gjør seg her, og at jeg (og tilsvarende brukere) gjør et forsøk på å "kuppe" bokelskere når vi skriver "lange omtaler", og at det er det som er dårlig nettikette (og ikke lekkasjene jeg opprinnelig tok opp). Først tenkte jeg at han bare siktet til et teknisk brukervennlighetsproblem (f.eks. mangel på en kollaps tekst-knapp på lengre tekster), men det gjorde han visst ikke. Jeg er navlebeskuende når jeg tar meg tid til å skrive til jeg er ferdig, aka "langt". Om det er et rådende syn her inne, så synes jeg vel at det tar knekken på de gode analysene (uten at jeg skal påstå at jeg selv kommer med "de gode analysene"). Jeg hevet i allefall øyenbrynene da jeg så dette synspunktet. Jeg har jo tross alt ikke lyst til å ødelegge bokelskere for resten av brukerne (stakkars folk som må lese alt det jeg skriver?). Når det er sagt, så legger jeg fortsatt ut omtaler av samme type som før...

Jeg synes vel at det mest konstruktive er å sørge for at terskelen skal være lav, men at taket skal være høyt... Det bør være mulig å "koseprate" her og der uten at de gode analysene skvises ut. Jeg ser i allefall ikke selv hvordan den ene må utelukke den andre (med mindre "kosepraterne" aktivt skyter det ned, som du selv kommer med eksempler på). Jeg synes selv at begrunnede omtaler er mer spennende enn enkeltsetning-omtaler (og det er ofte lettere å diskutere utifra litt fyldige tekster), men innser at mange liker de som er korte. Ja takk, begge deler, blir vel konklusjonen der. Det sier du jo i grunn selv, også. :)

Nå har jeg lest innlegget på din blogg, Julia, og er enig med deg (fant meg selv referert der, så det skulle vel bare mangle :-))

Jeg har også lest den nevnte kommentaren til deg, og det var mildt sagt forunderlig lesing:

"Jeg mener, helt oppriktig, at det er ganske navlebeskuende å tro at brukere av slike nettsteder er så interessert i å lese lange anmeldelser."

For det første - dette er en grov undervurdering av bokelskere, selvfølgelig ønsker mange av oss å lese lange og utdypende bokomtaler. Mulig det er noe jeg har misforstått, men hvorfor skulle det være mindre interessant å lese denne typen omtaler her på bokelskere.no enn på en eller annen bokblogg??

For det andre - er det mindre navlebeskuende å tro at vi er interessert å lese korte, ”kvikke” replikker om bøker, som han tydeligvis er for…

"Han mener altså etter det jeg kan forstå at lange omtaler ikke gjør seg her, og at jeg (og tilsvarende brukere) gjør et forsøk på å "kuppe" bokelskere når vi skriver "lange omtaler", og at det er det som er dårlig nettetikette."

Hans syns er etter min mening vås. Kan like gjerne snus andre veien. De som skriver korte kommentarer ”gjør et forsøk på å kuppe bokelskere (…) og det er dårlig nettetikette”. For å gjøre det helt klart – dette er IKKE min mening. Vi har rom for både det korte og enkle, og det lange, grundige og analyserende.

Alt dette førte om ikke annet til at jeg begynte å lese noen av dine bokomtaler, Julia. Og – gift med en som elsker kart (som deg), falt jeg for omtalen av Kart over fjerne øyer. Hold frem med å skrive slike bokomtaler her på bokelskere, Julia!

Slutter meg til Strindin:
"Å sørge for at terskelen er lav, men at taket skal være høyt." Det var strålende godt sagt og essensen i det jeg forsøker å formidle med mange flere ord...

Hehe, takk for det, Lillevi. :)

Jeg synes han tok opp et vesentlig poeng dersom PC-en hans faktisk sliter med å laste sider med lange omtaler. Dette er et brukervennlighetsproblem som kan fikses av admin her (f.eks. at man må klikke på en "vis mer"-knapp om omtalen er over en viss lengde. Slik gjøres det blant annet på goodreads). Men så har han aldri selv tatt opp dette på bokelskere etter det jeg vet, så jeg fikk litt inntrykk av at det ikke plager han like mye som det plager han at han personlig (slik han leste innlegget) blir anklaget for å være ufin. Det gjorde jeg ikke, men sånn ble jeg dessverre tolket. Da fikk jeg svar i den tonen, også, hehe...

Jeg vet ikke om det akkurat er slik temperatur jeg er ute etter :) Gretemor er inne på det et annet sted i tråden, i god debattkultur så tas ballen ikke mannen. Når jeg sier temperatur mener jeg mer at folk deler det de brenner for, tåler uenighet og forsøker å overbevise andre med gode argumenter.

"Å sørge for at terskelen er lav, men at taket skal være høyt." Det var strålende godt sagt og essensen i det jeg forsøker å formidle med mange flere ord.......

Og du har også rett i at jeg mener mye i en periode ble skutt ned og at forumet etter det sakte, men sikkert har ruslet inn i en form som jeg synes er litt trang (heldigvis med mange spennende unntak).

Nei, jeg siktet vel ikke til akkurat den typen hete like mye som jeg siktet til engasjementet det stimulerte til. De fleste var saklige og "siktet på ballen". :)

Det var godt å høre:) Jeg leste bare svarinnlegget du hadde fått i form av et eget blogginnlegg og tenkte på det da jeg nevnte ballen.....

Ja, i akkurat det svaret følte jeg vel selv at han mistet litt fokus på ballen. :P

Tusen takk for at du røsker opp i oss, Strindin. (Synd at Brautigan ikke er her lenger og kan se hva hun har utløst.) Jeg er i all hovedsak enig med deg. Innimellom glimter det til med gode diskusjoner (kanskje særlig i felleslesningene), men svært mye drukner i koseprat. For all del, kos er greit nok, men ikke alene nok til å oppebære et nettsted som kaller seg bokelskere.

Jeg ønsker flere reelle debatter om bøker. Begrunnete synspunkter, ulike innfallsvinkler og reell uenighet. Begrunnelser er et stikkord, skal du begrunne synspunktene dine, må du tenke igjennom dem – og straks blir de mer interessante!

Du skriver klargjørende om ”det omvendte snobberi”. Jeg er blant dem som ønsker å gå litt dypere i materien, kall det gjerne analyse/kritisk tilnærming. Men jeg er heller ikke redd for å innrømme min inkompetanse. Det bør være plass for oss alle.

Jeg har i løpet av de nesten tre årene jeg har vært med, lagt merke til at flere har forsvunnet eller blitt passive. Kan det ha noe med mangel på inspirasjon og utfordringer å gjøre?

Så hvordan snu den trenden du så betimelig peker på? (Ønsker vi å snu den?) Jeg tror gretemor er inne på noe viktig når hun sier ”… mange har vanskelig for å skille mellom person og handling, her; les person og bok. Folk føler seg angrepet dersom noen våger å komme med kritikk av en bok de liker, nesten som om de identifiserer seg med boken. Mange diskusjoner har blitt "kvalt" på grunn av dette.”

Det er ingen grunn til å gå i forsvar fordi noen har sterke motforestillinger mot en av mine favorittbøker. Motstand er positivt – det tvinger meg til å tenke gjennom mitt eget forhold til nettopp denne boken.

Du har fått mange velfortjente stjerner for innlegget ditt, Strindin. Siden jeg ikke kan gi deg mer enn én, skal du få to sitater:

”Kanskje det blir storm, sa hun (Mumimamma) for seg selv, og sukket lykkelig.”
(Fra Farlig midtsommer av Tove Jansson)

”Hissige diskusjoner er et tegn på sunnhet og fred i sjelen.”
(Fra Syndere i sommersol av Sigurd Hoel)

Du spør:

Jeg har i løpet av de nesten tre årene jeg har vært med, lagt merke til at flere har forsvunnet eller blitt passive. Kan det ha noe med mangel på inspirasjon og utfordringer å gjøre?

Og jeg svarer for min del, i den grad jeg er mindre aktiv: ja :)

Om "vi" ønsker å snu den trenden kan jeg jo ikke svare på, men tråden har vist at en del av oss gjør det. Hvordan? Falkberget- trådene i vinter mener jeg bestemt er av en slik type som gjør forumet spennende for flere, selv om det også der manglet de som virkelig rista nasjonalhelten ;) Felleslesningen er bra, men jeg har innsett at den ikke passer min livssituasjon. Så vi må ha noe i tillegg og da synes jeg det å trekke inn bruddstykker av noe som pågår der ute i samfunnet (som i Avas tråd) er en god start. Og så kan vi fortsette med å slutte å fortelle hverandre så mye om hva vi ikke vil ha.....

Det var det jeg rakk nå og tusen takk for sitater jeg skal ta vare på :)

Det er ikke vanskelig å være enig med dere i sak. Jeg er det. Gode innvendinger, spørsmål og dialog har alltid ført meg videre. Kos er best i mindre porsjoner. Det krever imidlertid mindre av meg å sette en stjerne på innlegget. Tviler egentlig på om jeg kunne samlet meg til å begrunne hvorfor Tara French med Utrygg havn er så mye bedre enn Lars Kepler's Sandmannen. Hvis en begrunnelse skal være interessant, må den peke mot noe som jeg kan stoppe opp for, men ikke ergre meg. For langt. For snevert. For pedagogisk. For pedantisk (er egentlig svak for nøyaktighet). For dømmende. Så er det nok ikke alle bøker som jeg hadde giddet å løfte lansen for heller. Stiller meg bak fanen om at motstand skjerper tanken, og kanskje bringer oss videre, i en annen retning.

Jeg synes bare det ville blitt ennå morsommere om mangfoldet i måten folk ytrer seg på var større. At alle, både gamle og nye aktive, kan våge å slippe seg løs.

Jeg har lyst til å legge til at jeg gjennom flere diskusjoner her tidligere har registrert at mange har vanskelig for å skille mellom person og handling, her; les person og bok. Folk føler seg angrepet dersom noen våger å komme med kritikk av en bok de liker, nesten som om de identifiserer seg med boken. Mange diskusjoner har blitt "kvalt" på grunn av dette.

Det finnes et hav av grunner til at folk liker eller misliker en bok, og det å ikke skille mellom person og handling/bok blir en overforenkling som dessverre gjør seg mer og mer gjeldende i samfunnet vårt og noe vi alle burde bekjempe.

Jeg ser lite på TV, men av og til slår jeg på CNN, og ofte har jeg hørt frasen: "bad actions - bad people." Overført til vårt lille samfunn her inne ville det lyde: "Bad books - bad people."

Vi er ikke det vi gjør, og vi er ikke det vi leser.

Jeg er ikke nødvendig is enig i at forumet er kjedelig, jeg finner alltid tråder på de bøkene jeg er interessert i, med ulik tilnærming. Dog er det en befrielse når noen kan gi noen kraftige fraspark! Når det gjelder kulturen i Sverige og Norge, er jeg imidlertid ikke enig i at svenskene er mindre likhetselskende enn nordmenn. Svenskene dyrker det som er "lagom" like mye som oss, selv om de kanskje har en tydeligere elite. Gå heller til kontinentaleuropa for å lete etter kulturer der kunnskap dyrkes. Nordmenn har imidlertid et rykte for å være åpne og direkte i Europa, så jeg kan ikke se at vår kultur skulle hindre oss i å mene noe. Er det kanskje det at vi er for redde for å få kritikk tilbake? Er det der problemet ligger? At vi bare kan mene sammen med de som mener det samme som oss selv?

Jeg brukte eksemplet for å beskrive Norge. Jeg tolker ikke det Knausgård sier i intervjuet som at han er uenige med dere. Han sier at Sverige er mer sentralisert enn Norge og at Stockholm og den kulturelle overklassen dominerer offentligheten. Han snakker om at Sverige "legger lokk på det vi ikke liker og appellerer til anstendigheten."

Sverige beskrives ofte som konsensussøkende og politisk korrekt.At nordmenn er direkte er nok riktig, noen mener vi er uhøflige. Jeg tenker å være direkte er en form, men sier ikke så mye om innholdet. Direktheten trenger jo ikke å bety at en kultur dyrker kunnskap.

Knausgårds observasjon av at Sverige er mer sentralisert støttes av etnologen Åke Daun som sier Norge er mer ruralt enn Sverige. Også Morgenbladet vier tid til "den svenske mentaliteten" i sin siste utgave fordi ulike svenske røster i det siste har satt fokus på norsk nasjonalisme og det de mener er fascistiske trekk i vår kultur. Etnologen Åke Daun som har skrevet standardverket om svensk mentalitet sier at "å bli enige" er et hovedmål i svensk kultur.

Flere har pekt på at det ubehagelige har blitt holdt under trykkokeren i Sverige og at uttrykk i offentligheten er mer regulert innenfor anstendighetskravet. At Sverigedemokratenes gjennomslag kom som et sjokk fordi offentligheten ikke kjente folkedypet.

At medelsvenssonson, Volvo og folkhemmet er en sterk del av svensk identitet, slik det norske sosialdemokratiet er det i Norge, trenger ikke stå i motsetning til at elitens begreper eller bilder er mer dominant i offentligheten enn her.

Jeg har ikke bodd i Sverige og var som sagt mest opptatt av observasjonen om at vi i Norge dyrker det folkelige, men jeg synes begge intervjuene er spennende å lese. Alle land er jo sammensatt. Så forskjellene gjør seg vel mest utslag i tyngdepunkt.

Ja, dette er jeg enig i! Jeg kjenner veldig godt igjen disse beskrivelsene av Sverige. Det jeg reagerte spesielt på etter at jeg hadde flyttet dit, var at det var jo ingen debatt - det var forventet at alle var enige om veldig mange emner som det ville vært debatt om i Norge.

Etter å ha bodd i Sverige i mange år (lenge siden nå), er jeg heller ikke enig i at svensker er mindre likhetselskende enn nordmenn, snarere tvert imot! Men de oppfører seg mer formelt i formelle sammenhenger som f.eks. i arbeidslivet - det kan kanskje oppfattes som at de er litt mer elitistiske?

Veldig enig med deg Strindin, mitt tidligere svar gikk mer på spørsmål om HVA som er kjedelig. Ikke så lett å diskutere når man ikke forstår/vet hva trådstarter "egentlig" mener.

Din vinkling er både viktig og spennende. På grunn av travel hverdag har jeg vært litt fraværende en tid og kanskje ikke fått med meg "utviklingen" på trådene. Samtidig er jeg en av dem som tidligere har kommentert utviklingen og fått "kjeft" for det... Dvs. jeg ga uttrykk for at jeg ikke var så glad i den "kosepraten" som jeg syntes var i ferd med å overta forumet, da på bekostning av "gode" litteraturdiskusjoner. Noen reagerte på bruken av faguttrykk og følte seg nok "utestengt". Nå er det så godt som borte og det savner jeg. Samtidig er forumet det vi kaller "folkelig": for alle og enhver, og de mer "profesjonelle" har nok andre fora de deltar på. Men det burde vært plass for alle, også her!

Nettopp! Og jeg legger til: de uproffe, men litt vågale;) Vi får legge litt mer energi i å starte diskusjoner og se om vi på den måten kan lure flere utpå. Og da håper jeg isåfall at nye toner kommer i tillegg til og ikke i stedet for de tonene som allerede er her inne.

Du formulerer deg så godt Strindin, og jeg kan slutte meg til mye av det du skriver. Vi har liksom blitt opplært til å trå varsom i i litteratur-jungelen for ikke å trå feil. For der kan det være noen som føler at deres boksmak blir angrepet.
Jeg ønsker meg et aktivt forum, men det er ikke alltid en får det en ønsker seg. Men til tider glimter det til med friske meningsutvekslinger og det er interessant og følge med.

Kanskje vi er flere som bør komme med mer kritiske synspunkter på enkelte bøker o.l. Det er vel det som er en av tingene som kanskje vil høyne og få litt temperatur her inne.
Jeg må medgi at jeg liker best å skrive det som er bra med en bok/forfatter, det er det enkleste i min verden.

Nei, nå må jeg ut og henge opp flagget. God 1. mai til dere alle på bokelsker

Takk Karin og gratulerer med dagen!

Det koselige skal også ha sin plass:) Også tenker jeg at mye er gjort dersom en våger å sette det en har lest inn i en større kontekst eller forsøker seg på en tolkning og får respons på hva andre synes om tolkningen. Ikke sikkert alle er enig, men det er jo flott. Og jeg mener det er en misforståelse at det kun er "kyndige" eller de som blir oppfattet som autoriteter på et område som skal ha lov til å bevege seg ut på litt dypt vann!

Har kost meg med tråden deres om Berlin Alexanderplatz (håper det er riktig skrevet) nå på morgenen.

Enig med Karin, det du skrev i innlegget over her var imponerende velformulert. Er usikker på om det er vilje eller evne det skorter mest på i forhold til å løfte nivået på diskusjonene her inne, men en slik debatt som dette er i alle fall bare av det gode. Så får vi se om den kan føre til en endring i hva vi tør å skrive og mene om bøkene vi har lest.

Takk:) Enig i det du skriver. Det er mye jeg ikke evner som jeg gjerne skulle gjort eller formulert. Det er vanskelig å få tanker ut av hodet og inn i et språk som det er mulig å kommunisere med andre i. For noen vanskeligere enn andre. På slike forum som her kan vi øve oss. Det viktige er at det føles naturlig å uttrykke oss slik vi ønsker eller med de evnene vi har. At det ikke blir en stor taus gruppe som lar være å poste fordi det ikke passer inn i den formen som virker riktig her inne. Vi må ha flere enn en form:) De kan eksistere side om side.