Bokelskere.no

An-Magritt er første bind i Johan Falkbergets tetralogi Nattens brød. Boken kom første gang i 1940. De øvrige er Plogjernet 1946, Johannes 1952 og Kjærlighets veier 1959.

An-Magritt er en roman med mange lag. Handlingen utspiller seg i Gauldalen i Sør-Trøndelag, et par mil nord for Røros, midt på 1600-tallet. An-Magritts mor er tatt med vold av Ola Soldat, og hun straffes med gapestokk ved kirkedøren tre søndager på rad. Etter den første ydmykelsen i gapestokken, snauklippet og spyttet på, kaster hun seg i fossen. Morfar, den navnløse Kiempen, tar hånd om jentungen, ”gudsengelen”, som han kaller henne. Kjærligheten mellom de to er rørende skildret, omsorgen de viser hverandre.

Den morløse An-Magritt fra Kiempeplassen er en sterk personlighet. I 14-15-årsalderen begynner hun å kjøre malm fra Arvedal gruve til Cornelia smeltehytte. En liten, lys og vakker oksekjørerske - full av kraft og livsvilje - blant karfolkene, deres skarpe tunger og spott. Et arbeidsjern. Lærenem, munnrapp og stolt. Og sårbar - bak det tilsynelatende røffe ytre.

Mellom An-Magritt og den tyske konstknekten, Johannes, vokser en øm og tillitsfull kjærlighet frem. En kjærlighet som skal bety så mye for An-Magritts liv og utvikling. De to snakker fortrolig sammen, på hvert sitt språk, og forstår hverandre – selv om de ikke forstår ett ord.

Hver dag er en kamp. I fjellet finnes så mye slit, fattigdom, sult og kulde. Det er som vi kjenner den isnende snoen gjennom tynnslitte klær og hullete sko. Det mektige Røros kopperverk råder grunnen og har enerett på mineraler, skog og vassdrag. I det fattige Norge fører gruvedriften nærmest til klondiketilstander – med rop om penninger og velstand. Fjellbøndene er pålagt pliktarbeid for verket og forsømmer sine egne smågårder. Fra fjern og nær kommer folk for å få arbeid. Tyskere, som er erfarne bergverksfolk, får ledende stillinger. Gruvedriften og alt den fører med seg, fyller samfunnet. Vi får innsikt i viktige sider ved vår historie.

Falkbergets personskildringer er imponerende. Vi møter malmkjørere og kølbrennere, prest og øvrighetspersoner, ”storinger” og ”halvstoringer”. Og ikke minst den gåtefulle og allesteds nærværende kølfogden Hedstrøm. Hedstrøm som rir Helhesten og ”likner et eldgammelt og halvglemt sagn” – og som holder sin hånd over An-Magritt.

Personene trer frem for oss som levende mennesker av kjøtt og blod, mennesker til å bli glad i eller irritert over. Med styrke og svakheter, gode og dårlige sider. Her er ingen stillestående klisjeer. Både enkelmennesker og grupper forandrer seg og utvikler seg gjennom det som skjer i dem, og omkring dem. At Falkberget lar folkene bruke sitt eget språk, skaper ekstra liv. Vi hører den lokale dialekten, svensk, tysk og latin.

Vi er aldri i tvil om hvor Falkberget står - han har selv formulert sin livsoppgave til å være ”de elendiges advokat”. Sosialisme og kristen tro løper som en rød tråd gjennom boken. Gudstroen er hele veien til stede – som trøst og som maktmiddel. Jeg blir også rørt over omtanken for dyrene, de magre og stuptrette trekkoksene og gampene.

Falkbergets språk kan i første omgang virke krevende, ikke desto mindre er det en nytelse. Han maler frem vare, poetiske og overraskende bilder, og knapt tilhugne brutale vendinger. Realisme og mystikk. Visdom og stundom underfundig humor. Tar du deg tid, kommer du fort inn i språket.

Falkbergets bøker er blant de beste jeg leser. Selv om handlingen er lagt til en tid fjern fra vår egen, er de menneskelige aspektene høyst aktuelle. Dette er bøker som kan leses mange ganger, og som stadig bringer frem nye sider ved menneskelivet. Om Nattens brød sa Falkberget at han ønsket å skape et mesterverk i verdensklasse. Og en mesterlig bok er An-Magritt!

Mye mer kan sies om verket. Jeg slutter her og viser til tråden om boken. Den finner du her.

Jeg hadde visst gitt denne teksten en stjerne før, så jeg kunne jo ikke gjøre det igjen! Men det var en så utrolig god beskrivelse av boken, at jeg fikk lyst til å lese den ennå en gang, - jeg har lest den mange ganger, men det begynner å bli lenge siden sist.

Tusen takk, Ellen! Jeg også har vært inne på å ta fatt på Falkberget igjen. Enig med deg, dette er bøker som kan leses mange ganger, og med stadig nytt utbytte.

Hei Lillevi ! Jeg synes din analyse er veldig bra av Ann -Margritt! Tenkte jeg skulle begynne med bokea, men er litt skeptisk at dialekten kan bli for utfordrende å lese. Og av den grunn kan en miste motivasjonen . Interesangt det du sier om Hedstrøm "Kølfogden! er han ett menneske eller gjennferd ? :-) Hilsen Karl Eirik

Hei Karl Eirik og tusen takk for din hyggelige tilbakemelding.

Falkbergets språk kan være krevende, det er ikke til å stikke under en stol. Dialekten i Rørostraktene er spesiell, og bøkene inneholder en del uttrykk fra gruvedriften. Med litt tålmodighet i starten vil jeg tro du kommer relativt raskt inn i det. Selv om du ikke forstår hvert eneste ord, vil du forstå meningen ut fra sammenhengen.
Eiliv Grue i Falkberget-ringen har skrevet ordforklaringer til hele tetralogien «Nattens brød»; «An-Magritt» er første bind. Ordforklaringene finner du her.

Jeg håper du holder motivasjonen oppe og ønsker deg lykke til!
Hører gjerne hvordan det går.

Ja, så var det kølfogden Hedstrøm. Han er et mysterium, som hver leser må få finne ut av selv 😊 Det er til og med skrevet en egen bok om Hedstrøm.
Hilsen Lillevi

Hei Lillevi.
Takk for svaret ditt Lillevi og du svarer godt synes jeg. Du er vel en litteratur elsker du ser det ut som !!!? Ja jeg får begynne og lese "Nattens brød" , tror jeg låner bare ene boka og selve romanen Ann Magritt først ?! Jeg lånte en svær tjukk bok sist på biblioteket ,og den omhandlet visst hele triologien. Boka var tung og omfattende og dyster oppfattet jeg den gangen. Motivasjonen var også heller ikke til stede da akkurat. Hva tror du Lillevi?
Ellers brukte du mye ordforklaringene til Eiliv Grue underveis i lesningen av Nattens brød ?

Hilse Karl Eirik

Siden jeg ikke kjenner deg og heller ikke vet hva du vanligvis leser, er det vanskelig for meg å si om «An-Magritt» er noe for deg. Men jeg synes du gjør lurt i å gi boken en sjanse! Lurt også å bare låne An-Magritt til å begynne med, så kan du se hvordan det går.

Jeg brukte ikke ordlisten mye (syntes det ble forstyrrende). Selv om jeg ikke er trønder, er ikke dialekten så ukjent for meg. Jeg har bodd lenge i Trondheim og har også vært mye på Røros.

Lykke til!
Hilsen Lillevi

Jeg leste "Fjerde nattevakt" og den synes jeg var bra. Lenge siden jeg leste den , men boka gjorde veldig inntrykk. Og heldigvis er jeg trønder og har litt lett for dialekter. Jeg har og har hatt omgangsvenner , delvis en kjent prest som var veldig glad og opptatt av Johan Falkberget. Det er vel ikke så rart at den er så populær i de kristne miljøene!? Det er vel kanskje en av grunnene til at jeg er opptatt av å lese mer av forfatteren .Ellers har jeg lest nå i den siste tiden to bøker i sjangeren krim av Gert Nygårdshaug "Budbringeren" og roman av Simon Stranger "Lys og mørke". Sist nevnte bok er dyster bok fra krigens dager. i Trondheim og distrikte rundt byen.

Da er det vel bare å gå i gang med "An-Magritt" :-)))

Lykke til!