Ingen lesetilstand
1988
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Svarte får er en av Gunnar Staalesens mest fartsfylte og spennende kriminalromaner, med et handingsforløp som fører oss til bergenske turiststeder som Akvariet og Fløibanen. «Den norske krimgudfaren har med sin roman Svarte får levert sitt mesterstykke.» Berit Kobro, VG «Varg Veum-bok i øverste sjikt.» Nils Nordberg, Dagbladet «Staalesen er en av de desidert sterkeste spenningsforfatterne vi har.» Ingvar Ambjørnsen, Arbeiderbladet
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788205343191
EAN 9788205343191
Serier Gyldendal krim Varg Veum (6)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 244
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Spennende handling, og godt preget av tiden den er skrevet i, med telefonsvarer som en nyvinning og oppsøkende virksomhet skal man ha tak i noen. Mye humor, men litt mye "dødtid" likevel.
Jeg er kommet i den alderen at jeg trives best i dempet belysning .
Jeg stakk hjemom og skiftet til tørre sko og rene bukser, fant fram en ny skjorte fra skapet og et slips. Fremmedpolitiet ville like. I hvitt rødt og blått.
Noen timer senere hadde natten fanget meg inn, og neste morgen er alltid en nyhet. Om den er god eller dårlig, vet du ikke før du har fått den.
Det var en håndfull år siden sist jeg hadde sett henne. Av praktiske grunner hadde det meste av kommunikasjonen mellom oss foregått gjennom telefonen, og etter en syrlig replikk for noen år siden hadde jeg prøvd å ikke ringe oftere til henne enn nødvendig. Men nå hadde hun altså selv bedt om å få komme å treffe meg, og det var neppe for å vise meg telefonregningen sin.
Novembers matte lys lå som en hinne over landskapet, og ingen smektende fiolintoner lokket seterjenter frem fra sine søndagsgjemmesteder. Men så var det også tirsdag.
Hun kom fra de offentlige kontorene der sterke lamper lyser over rettferdige og urettferdige , de foran og de bak skranken.
Hun var praktisk kledd som alltid. Hun hadde marineblå, bredstripete fløyelsbykser rundt kraftige kontorlår.
Han snakket i bilder som jeg ikke helt forsto.
Jeg vil at du skal oppsøke det hellige norske byråkrati for meg.
Hun startet ved den minste berøring, fjæret mykt gjennom humpete gater, var stille og velloppdragen som en nybadet geisha, og ga meg ikke andre problemer enn det å leve opp til det faste fradraget på kontoen min hver måned.