Bokelskere.no

I make a pact with you, Walt Whitman -
I have detested you long enough.
I come to you as a grown child
Who has had a pig-headed father;
I am old enough now to make friends.
It was you that broke the new wood,
Now is a time for carving.
We have one sap and one root -
Let there be commerce between us.

Jag ser på ett blad och fäster mitt hopp
till det. Att det trots årets slut ska
hänga kvar. Om vinden ska rista till.
Och darrande inte märka. Jag ser
på det här från min plats. Har inte
alltid dess plats varit? Liknande
i sig själv? Vad hindrar mig
då. Från att för alltid
vända tillbaka. Eller
bara vända mig
om.

You can crab over the morning paper and kick the shins of the guy in the next seat at the movies and feel mean and discouraged and sneer at the politicians but there are a lot of nice people in the world just the same.

President Bush the younger is making ice cream.
Ice cream for dessert
Is what Iraq is, without the courses that normally come before.

What thou lovest well remains,
the rest is dross
What thou lov’st well shall not be reft from thee
What thou lov’st well is thy true heritage

Denne figuren, tegner, har ennå ikke blitt vid nok, ennå ligner den seg selv Og tenker, Og tenker, Og tenker, og den blir mørkere, vakrere, den lærer seg et språk, vi venter. Vi venter foran huset, mens skyggen glir over det, og sola, som vi også ser, synker ned gjennom himmelen. Men er det en himmel, og er det tankevekkende oss? Nei, ikke nye navn! Slik at de fortsetter å være ord i en livlig samtale som nettene glir over, og nettene blir hvite, vi blir forløst, formørket, løst, formørket, uløst, mørk, hverdagslig, nattfarget, annen person, i det andre landet, i det andre Berlin, flere ganger urbane. Ha tillit til forvandlingen.

Bjørka og bladene på den. Og høst, og vinter, og tidlig vår. Jeg går ikke denne veien, men er en pilsamling, en bokstavsynagoge, er rolig; jeg går over vannet, på sjøen, over havet. Det er et omvendingshav, et høsthav, et vinterhav. Rolig snakker vinden om at ingen går over vannet. Ingen går: så er vinden der og over hvert ord suser det og trekker. Tenningsnøkkel som får susingen til å starte. Virkelighetssjåføren har kommet seg inn i bilen og kjører bortover landeveien.

[W]e can say that religious belonging becomes progressively more important in the life of postmodern populations as the sense of belonging to a territory, a community, or a social class is lost. The current resurgence of religious forms of self-identification has little to do with spirituality, piousness, or the feeling of the sacred. On the contrary, it has a lot to do with the craving for belonging, which seems to accompany the deterritorialization and the decrease in solidarity provoked by virtualization.

The person who is not doing anything isn't committed to any activity, so she has the potential for anything. Since non-doing lacks a place in the general order of things, it becomes a threat to order.

Og hver dag den samme natten.
Og et helt nytt hode.

Og hver natt den første blå stripen
på himmelen. Morgenen kommer
som et spyd i blått gull.

Og hodet skjelver.

Jeg kjente en revne i sinnet –
som om hjernen var delt –
Jeg prøvde å skjøte den – søm for søm –
men fikk den ikke hel.

Tanken som kom etter ville jeg knytte
til tanken som kom først –
men sammenhengen floket seg
som nøster på et gulv.

Hjernen er større enn himmelen
for hvis du sammenlikner –
vil den ene lett romme den andre
og i tillegg også deg

Hjernen er dypere enn sjøen
for hvis du ser dem blått mot blått
vil den ene absorbere den andre
som svampen gjør med vått

Hjernen veier det samme som Gud
for hvis du veier dem gram for gram
er de like forskjellige
som stavelse og klang –

As for being poisoned by a book, there is no such thing as that. Art has no influence upon action. It annihilates the desire to act. It is superbly sterile. The books that the world calls immoral are books that show the world its own shame.

He toasted his bacon on a fork and caught the drops of fat on his bread; then he put the rasher on his thick slice of bread, and cut off chunks with a clasp-knife, poured his tea into his saucer, and was happy.

At individet kan bli likvidert med hud og hår, er fortsatt en for optimistisk tanke.

Le soir lève son bâton blanc devant les piétons.
Cornes des bœufs les soirs d’abondance vous semez
l’épouvante sur le boulevard
Passez votre chemin !

L'automne, déjà! - Mais pourquoi regretter un éternel soleil, si nous sommes engagés à la découverte de la clarté divine, - loin des gens qui meurent sur les saisons.

L'automne. Notre barque élevée dans les brumes immobiles tourne vers le port de la misère, la cité énorme au ciel taché de feu et de boue. Ah ! les haillons pourris, le pain trempé de pluie, l'ivresse, les mille amours qui m'ont crucifié!