Bokelskere.no

Jeg tror ikke den er i salg lenger, så det kan hende at det blir vanskelig å finne den i fysisk format. Det kom en utgivelse i 2012, Essays i utvalg, som inneholder noen av tekstene fra Estetisk salighet. Er dog ikke sikker på hvilke eller hvor mange det er snakk om.

Nina Faber er en aldrende lyriker, har aldri jobbet noe særlig, bor i en kolonihage (året rundt, selv om det ikke er lov, men hun har ikke noe annet sted å bo) og er bitter på at hun aldri vant noen Nordisk Råds litteraturpris. Vareopptelling handler om dagen Nina skal gi ut en ny bok, noe hun ikke har gjort på mange år, en ny diktbok full av dikt hun har skrevet mens hun har vært i Istanbul. Om Istanbul og mannen hun var sammen med der. Og jeg ler. Jeg ler inni meg mens jeg sitter på bussen og leser, av det tåpelige, JA, det tåpelige som dikt kan være, noe det ikke er rent sjeldent. Nei, ofte. Hvor mange teite dikt har man ikke lest, eller selv skrevet, mens man har vært ute og reist, betraktet, sett, skrevet i skriveboka man har med seg, kanskje til et glass lokalt, inkludert meg selv. Spesielt når hun leser dem opp på Litteraturhuset, hvor bare en håndfull av mennesker har dukket opp for å se Nina Faber lese opp sine nye dikt, drita på vin. Hun er jo en lyriker, har levd et vilt liv, nå gjenopptar hun det siden det ikke er bare bare å være ute med en ny bok. Og i salen nede, i Wergelandssalen, er det stappet med folk, flust, der skal Karl Ove Knausgård snakke. Uten ironi spør Nina Faber i det hun ankommer Litteraturhuset om alle disse menneskene har kommet for å se henne, jøss, det tror hun virkelig. Nina Faber er full av seg selv, setter sitt virke som lyriker høyt, men vi lesere får en anelse om at den nye boka er utgitt bare pga. "gamle dager." (Ikke at mitt inntrykk er at hun var noen bedre lyriker før enn nå, det må ha vært alle liggene med de rette folka, som Nina Faber mer eller mindre antyder, som står bak utgivelsene.)

Kritikerne er ikke nådige. Spesielt for kritikeren i Universitas gjennomgå, og det er en riktig morsom seanse hvor Nina driver utspørring av den unge studentens diktkunnskaper (og jeg selv blir litt kry, der jeg sitter på bussen og klarer å svare på alle). Likeså er det med hele situasjonen i Akademia-bokhandelen på Blindern, hvor den innkjøpsansvarlige for humanistiske fag, Bjørn Hansen(!), har avlyst en diktopplesning med Nina Faber pga. en vareopptelling. Det som skjer der minner meg om det som skjer i Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, muligens er det navnet på den innkjøpsansvarlige for humanistiske fag som allerede har gitt meg et pek til andre av Dag Solstads romaner. Og slike litterære referanser er det mange av i Vareopptelling. Erlend Loe driver et harselas, det er ironisk (bombe?), men ofte tidligere har jeg ikke likt dette hos Erlend Loe, ja, jeg har tenkt at ironien har vært for usympatisk og ugrei. Ikke at fremstillingen av Nina Faber, eller andre deler av litteraturbransjen, er særlig sympatisk fremstilt i Vareopptelling heller, men det synes som om denne fremstillingen er fortjent. Erlend Loe gjør ikke narr av en ung mann som ikke vet hva han skal med livet, eller en mann i førtiårskrise, det føles bedre når det er Nina Faber det gjelder. For ikke er hun særlig sympatisk selv, som jeg tidligere skrev setter hun på en arrogant måte sitt liv og virke svært høyt, høyere enn andres, men samtidig setter hun spørsmålstegn ved livet hun valgte: kunne hun ikke tatt seg en skikkelig utdanning, fått seg en bedre jobb, en ordentlig jobb, som elektriker for eksempel, alle har alltid bruk for elektrikere, hver dag kunne hun ha jobbet som elektriker og fått en lønnslipp en gang i måneden og fått halv skatt i desember. Som andre folk, folk flest. Flere pensjonspoeng også. I stedet ble hun lyriker. Og ikke en særlig god en heller. Var det verdt det?

Romanen, som er liten (jeg leser den i løpet av en busstur tur/retur jobb), svarer ikke på det, den munner rolig ut i slutten, selv om det som faktisk skjer i romanens slutt jo er ganske dramatisk. Det er bare det at jeg venter på noe annet, mer, ja, ikke nødvendigvis på en løsning, men kanskje på noe mer angående en sak, ja, hva skjer egentlig videre med alt som tidligere har blitt åpnet i romanen, den kunne godt vært litt lengre, samtidig som det ikke føles galt at den slutter der den slutter heller. Som om boka i utgangspunktet ikke må taes for høytydelig, uten at det på noen måte har noe å si for det (seriøse) sparket mot hva lyrikk (kanskje for ofte) kan være.

Og jeg ser at det kan bli litt vanskelig å se hva som er sitater eller ikke. Min feil! Skrev nemlig teksten opprinnelig på bloggen min, og da jeg kopierte den over hit glemte jeg at kursiv ble borte.

Det jeg mente var bare at det er forskjell på å være tjue år nå og tjue år for tjue år siden. Å være tjue år for tjue år siden innebar ikke at man satt bøyd over iPhonen og sosiale medier hele tiden, f.eks.

Fra én eller to dager til ett eller to år. Det kommer an på alt.

JA! Makan til møl

Ser at de har siste åpningsdag i dag (onsdag), før de er stengt fram til 17.juli. Så vet du det!

Se den første siden jeg linka til, der er det kart. Det ligger i sentrum.

Jeg kan anbefale Cappelens Forslag, en uavhengig bokhandel som ligger i Bernt Ankers gate 4 (og som Bokprogrammet forøvrig har begynt å bruke som studio for forfatterintervjuer). Drives av to fyrer som selv har fiska fram bøkene som står i hyllene fra ulike kroker og hjørner av verden. En egen hjemmekoselig atmosfære med sofa og mulighet for å kjøpe kaffe og brukte og gamle bøker. Litt mer info + anmeldelser av stedet her: http://www.yelp.no/biz/cappelens-forslag-oslo og intervju med innehaverne her: http://www.nattogdag.no/kunst/artikler/4989/et-forslag-til-lesning#.UdFjl-A4-vs.

Jau, den der er akkurat det jeg var på leting etter, mange takk!

God kveld! Jeg bare lurte på om en av dere kjenner til om et utvalg av Boris Pasternak sine dikt foreligger på norsk, svensk eller dansk i en utgave det er mulig å gå til innkjøp av. Jeg snublet over noen små fraser av ham i en dansk antologi her forleden og ble litt for nysgjerrig til at jeg kan la være å lete etter flere ord av mannen.

Jeg har lest alle jeg nevner og et par flere som sikkert er enda bedre eksempler på den klassiske åren hun etterlyser, så ikke bare bør du ta av hatten, ta av frakken og skoene også, så skal jeg si meg tilfreds.