Bokelskere.no

En fornøyelig bok jeg ikke bare humret til, men tidvis også lo høyt av.

Hei, Vilde! Ja, det er vel som du sier; Det er lett å uttale seg om ting man ikke har lest. Og jeg er jo en av de som har uttalt meg uten å ha lest. Og jeg uttaler meg nok vel så mye om eksponeringa og mediekjøret rundt forfatteren, som selve personen og hans forfattertalent. Poenget mitt er ikke å forhåndsdømme, men å vise hvilken motsatt effekt det har når blesten rundt ham som person blir så stor. Jeg velger å tro at Knausgård vet hva han gjør. Det er et sjansespill, han "vinner" mange tilhengere, og så er det noen som meg, som helt mister nysgjerrigheten.

Men kanskje, når stormen har lagt seg, og mediene har funnet et nytt bytte; Kanskje jeg tar fram den Knausgårdboka, som jeg til min forskrekkelse glemte å avbestille i bokklubben ...

Hei, Jorunn! Det var en lur idè! Det er jo gjennom barna direkte vi får tatt tempen på det som opptar dem. Jeg har selv to barn som begge har profil på bokelskere.no. Begge er i mellomtrinnsalder, og syns det er morsomt å komme i kontakt med barn i samme alder, og som deler interessen for lesing. For at de skal få lov til å "leke seg" innpå dette nettstedet, har vi foreldre vært klare på data- og internettregler.

Takk for at du sa i fra! Du må gjerne følge dem (sesse) og (Karri99). De har selv gitt deg godkjenning :0)

Lykke til med et nytt skoleår!

Vennlig hilsen Kari

Det meste av det vi lykkes med i livet, lykkes vi med fordi vi liker å gjøre det. Det vi liker å gjøre, trener vi på. Altså må leselysten opp. Jeg er sikker på at du og de andre i klassen satte pris på te og kjeks, og læreren har sikkert brukt mye tid til å finne gode innfallsvinkler til positiv lesetrening. Men det finnes ingen trylleformel for å få opp leselyst og lesehastighet (dessverre sier heller ikke lesehastighet noe særlig om tilegning av kunnskap).

Jeg har barn i barneskolen, hvor det hvert år blir satt igang en leselystaksjon. Da skal barna lese så mye de kommer over, notere tiden de har brukt, for deretter å få foreldrenes underskrift på dokumentasjonen. Min mann og jeg er heldige som har barn som er glad i litteratur. De er glad i å lese, bli lest for, og å lytte til lydbøker. De bruker ikke unormalt mye tid på lesing, men er altså glad i litteratur. Det som skjer på disse leselystaksjonene, er at de fullstendig mister lysten! Fra å lese for å oppleve, blir det i disse avsatte ukene et megafokus på konsum. De trener ikke på å tilegne seg stoff, men på å sluke sider. Og elever som syns at lesing er vanskelig, og strever med å komme seg igjennom bøkene, de får nok en gang bekreftet at de ikke når opp. En fullstendig feilslått aksjon, etter min mening.

Jeg er overbevist om at barn må få tilnærme seg litteratur gjennom opplevelsen av innholdet. -Hva leste du nå? Ved å snakke med barne om opplevelsene gjennom lesing, ikke sideantallet, kan vi lokke dem inn i fortsettelsen. De blir nysgjerrige på handlingen.

Leseprøver er trøttsomme greier. Det er et verktøy som skolen skal ha for å måle sine egne pedagogisker evner. Dessverre.

Fokuset må ligge på det som skjer mellom leseprøvene.

En så til de grader overeksponering av forfatter og bokprosjektet hans, resulterer i en skikkelig turn off for mitt vedkommende. Jeg er overhode ikke nysgjerrig på hverken forfatter eller noe av det han har skrevet.

Begynn heller med en forfatter du er kjent med og har sans for! Og velg en lydbok som leses av en skuepiller du liker. Bestiller du deg feriereiser til destinasjoner du gruer deg for? Eller går på konsert med en artist/band du ikke orker å høre på?

Nei, stikk fingeren i jorden, og erkjenn at lydbøker ikke hverken frister eller passer deg. Det viktigste er at du koser deg!

Takk for spennende diskusjon, Hilde.

Kari

Jeg er glad for å kunne avkrefte at jeg er et fruentimmer. Takk Andrè!

Mener du at lydbøker hadde passet deg bedre hvis de leste fortere? Du verdsetter tid med bøker, men har ikke tid til å lytte til historien? Jeg forstår at du ikke har sansen for lydbøker (og det er helt ok), men jeg skjønner ikke argumentasjonen din.

Paradoksalt at du syns lydbøker går for seint, samtidig som du elsker følelsen av å ..."slurpe" litt fra tekoppen, - tenke "dype" eller mindre dype tanker ... Ikke undervurder lydboken! Når det er sagt er det fair å fortrekke papir i stedet for det auditive. God bok, Hilde :0)

Jeg er veldig enig med deg, Eirik! Ja, smaken er som baken (syns bror og bror ... var mye festligere forresten), men det bør ikke være konklusjonen på diskusjonen. Det er jo nettopp det som er utgangspunktet for en diskusjon!!

Ja, det er et godt poeng når det gjelder politisk litteratur. Skjønnlitterært må jeg bare tillate meg å flyte litt. Men det hender jeg spoler litt jeg også. Et tips i fb med "rullegardinvalgene": Lag en bokhylle som heter "lydbøker" eller "har lyttet til". - Dog er det viktig å poengtere at valget burde ligge i rullegardinen, nettopp fordi lydbøker ikke skal ha lavere status enn ordinære bøker.

Selv kan jeg ikke skryte på meg hverken strikking eller baking, men jeg går mye, og i de tilfellene jeg ikke trenger å kommunisere med mange, setter jeg på lydbøker. Det er interessant å merke hvordan en annens tolkning av det skrevne kan nyansere ens egen fortolkning.

Jeg er veldig glad i lydbøker. Personlig er jeg en sein leser, dvs at jeg ikke skummer, men dveler ved det jeg opplever i bøkene. En lydbok forsterker opplevelsen. Dessuten finnes det mange gode stemmer som leser godt. Jeg ble lest mye for i min barndom, og jeg er opptatt av å videreføre dette til mine barn. De har også fått lydbøker av oss foreldre som de kan koble av med. En god avveksling til tv og film. Jeg elsker radio! - Kanskje det ligger en forklaring der?

Er man fan av Elvis, så er man fan. Leste denne boken i ungdommen. Veldig nysgjerrig på å finne ut av den egentlige Elvis. Tja, vet ikke hva jeg fant ut. -At alle har sitt, stort eller litt??

Hei, igjen! Jo, jeg forsto at det skulle vært et "viktig" der et sted. Men jeg tolket svaret og innholdet positivt, så ingen fare. Sjarmerende at selv forfattere kan slumse litt. Språk er morsomt! Interessant det du skriver om at språket ikke bør bli overlesset. Jeg antar det er disse små (små?) detaljene som skiller de gode forfatterne fra de middelmådige. - Og fokuset ditt taler til din fordel. Kari

Takk for tipset! Jeg skal sjekke det opp :0)

Jeg er stor tilhenger av Pat Conroy, forfatteren bak Tidevannets fyrste, Strandrytmer og The last Santini, bl.a. Desverre er det ikke mange av hans bøker som finnes i norske bokhyller, verken på engelsk eller norsk. Ellers er det mange som er nevnt nedover som er flotte.

Jeg minnes denne boka som en av de aller første leseropplevelsene i en alder der jeg ikke lenger var barn. Jeg følte en nærhet til bokas hovedperson, som blir igjen i by'n når alle vennene reiser på påskeferie. Selv om mye var forskjellig fra mitt eget liv, var det en nerve der som alle ferske tenåringer kan kjenne.

Det er virkelig en vakker bok!! Jeg leste den for et par sommere siden, og den gjorde noe med meg. Du skrev og beskrev så nydelig rundt din far og din barndom. Bruddstykker av boka leste jeg høyt for min eldste datter (11 år), simpelthen fordi jeg syns det er viktig å dele gode øyeblikk med mine barn. Tusen takk for at du vil dele historien med oss.

Denne boken gjorde noe med meg. Den nyanserte det overfladiske og likegyldige synet på mennesker jeg ikke omgås hver dag, ikke er i min omgangskrets, men som jeg likevel forbeholder meg retten til å mene noe om. Det er en vakker historie om mor og sønn som går igjennom deler av livet som virker meningsløs og destruktiv, men som de likevel evner å ta vare på. Boka setter fingeren på det viktige i livet. Jeg føler en ømhet for denne familien. Jeg er takknemlig for at de vil dele historiene sine med meg, og forhåpentligvis mange andre.