Bokelskere.no

Jeg er helt enig med deg der, Hilde. Jeg syns heller ikke at man kan anmelde en lydbok. Da blir det snarere at man anmelder oppleserens prestasjon og formidlingsevne. Godt poeng!

Hei, Ann Christin!

Interessant det du sier om at lesere som ikke er så språkbevisste, opptatt av semantikk, grammatikk, tegnsetting etc har mer glede av det auditive enn det skriftlige. Jeg tenker at de språkinteresserte tvert i mot kan ha spesielt stor glede av lydbøker! Jeg plukker ofte opp nyansene i språket ved å lytte.

Derimot tror jeg at lydbokelskere generelt er glad i høytlesning, både å lese høyt selv og å lytte til andre.

Jeg er glad i å lese høyt. Er ikke spesielt flink kanskje, men syns det er moro å teste mine egne evner til å tolke teksten.

Som leser av bøker er jeg en sakteleser. Er det fordi jeg leser høyt inni meg, tro?

Det er spennende å høre hvor forskjellige referanser vi bokelskere har.

Har du lest boka? Hva var best?

Jeg liker også de parallelle handlingene. Er enig i at det bikker over til litt vel mye damelektyre. Men boka er lettlest, og jeg lar meg underholde.

Dessverre er dette en type krim som jeg leser fort og glemmer fort.

Jeg iler ikke til med ny Läckberg, men ser ikke bort fra at jeg leser noe av henne igjen.

Terningkast 5 for underholdning. Terningkast 3 for innhold og kvalitet.

Julemysteriet er fast adventskalender hos oss. Veldig koselig! Paradoksalt får vi aldri helt roen over de to siste kapitlene. Heldigvis er vi jo kjent med hvordan det går ;o)

Det var spennende å høre. Morsomt at man kan finne felles sansing på enkelte ting, mens andre er helt forskjellig. Jeg lurer på hvorfor?

Jeg har også hørt at noen sanser dyr i mennesker. Popartisten Maria Mena (selverklært synestetiker) sier at hun sanser mat i de hun snakker med. Merkelig og fascinerende.

Klaus Hagerup!

Jeg er ikke lærer, men har to jenter på 10 og 11 år som liker å bli lest for. (Altså 5. og 6. klasse.) Vi har vært gjennom Markusbøkene, alle med stor suksess. Klaus Hagerup har en fabelaktig evne til å ta opp temaer som ungene i den rette alderen er opptatt av. Bøkene er humoristiske, såre og klokt skrevet. Det var mye oppmerksomhet rundt Markusbøkene for noen år siden, nå er det litt mer stille rundt dem. Det undrer meg. Mitt inntrykk er at bøkene er evig aktuelle. Høyere enn himmelen er også en flott bok av samme forfatter.

Hei, Mathilde! Jeg antar at årstidsskiftet gir deg hint om den stemningsfulle advent som etterhvert kommer. Jeg kjenner det kommer krypende selv, her jeg sitter med stearinlys, radio og en god kopp kaffe :o) Som flere har beskrevet tidligere inne på tråden din, er advent og jul en tid for lytting. Tenke seg en bestefar med et barnebarn i hver armkrok og all verdens tid til kos og hygge. Mitt hjerte er 6 år hver desember.

Foruten Alf Prøysen (som allerede er nevnt) vil jeg anbefale H C Andersen. Hans eventyr er tidløs og stemningsfulle.

Selv om vi ergrer oss over stadig tidligere julemarsipan og julebordannonser, er det betimelig å starte en bok-tråd allerede nå. Vi må jo ruste oss godt til årets koseligste måned!!

Takk for initiativet, Mathilde. - Jeg vil følge tråden nøye i håp om å plukke opp noen gode tips ;o)

Hei, Hilde! Tusen takk for boktipset. Denne kriminalbetjenten hørtes ut som en plaget mann ...

Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i hans sanseopplevelser, kunne det være moro å lese om hvordan hans form for synsestesi påvirker ham.

Spennende :o)

Er du synestetiker? Jeg vet at jeg er det. Og da jeg var liten syns jeg det var rart at ingen kunnet bekrefte mine sanseopplevelser ved f.eks navn eller ukedager. For meg er det en naturlig del av sanseapparatet.

Jeg kikket på linken din, og jeg hadde ikke treff på noe av det ... Jeg ser ikke farger med det blotte øye, jeg ser farger med sansene mine. Jeg ser ikke glatte svaberg hver fredag, men sansene mine gir meg assosiasjoner.

Jeg er enig i at det sansynligvis finnes grader av synestesi.

Så du noe på testen?

I dagliglivet oppleves det helt normalt og ikke slitsomt eller negativt. Jeg tenker vel at det beriker meg på en måte. Jeg tenker ikke på det som en lidelse.

I en annen diskusjon her inne drøftes det hvorvidt profilbildet er viktig i ens relasjon til andre bokelskere. Gjennom navnet og det vedkommende skriver, dannes det farger og strukturer. Så for meg er bildet, om ikke overflødig, så i allefall ikke avgjørende.

Er det ikke rart at vi ikke kan "utnytte" disse evnene våre når vi leser? Jeg mener, tenk hvor mye vi jobber med sansene våre når vi leser; Mange er opptatt av musikk til lesing mens andre liker å ha pledd rundt seg og rødvin i glasset. Vi legger til rette for en full sanseopplevelse, også er evnene våre null og niks?? Jeg tror også som du sier, at vi memorerer det vi leser på en annen måte, og det er da enda noe :o) Selv mener jeg at jeg kan sanse boka i farge og struktur etter at jeg er ferdig med den. Altså noe av det samme som du sier?

Ja, er det ikke morsomt at det finnes et ord for det?! Jeg visste heller ikke at det hadde et navn før min far tipset meg om artikler på nettet. Da var jeg langt opp i 20 årene. Det ga meg et lite kikk. Fikk veldig lyst til å utveksle erfaringer og dele fellesskap med andre synestetikere.

Jeg har farger på navn, Gunhild er lysegul, Margrethe er rustrød og Eli er sort med hvitt i. Ukedagene mine ligger i et landskap, mens månedene ligger innenfor feltene på en tennisball.

Jeg kan dessverre heller ikke si noe om disse sidene ved meg gir meg en annen dimensjon når jeg leser. Men i ettertid kan jeg beskrive følelsen av det jeg har lest i farger og struktur.

Når jeg sanser er dette helt klart for meg, men hvis jeg skal forklare det for andre, forsvinner de presise beskrivelsene. Da blir det bare en følelse.

I en søskenflokk på fire, er jeg den eneste som er synestetisk. De andre forsto aldri hva jeg mente når jeg sa at "Frank er grønn" ... Jeg tror min eldste datter har arvet evnene mine.

Tusen takk for boktipset, Stine! Jeg gleder meg til å lese den. Ja, synestesi er spennende å snakke om og rundt. I hverdagen forholder jeg meg normalt til det. Det er jo bare sånn det er, liksom.

Jeg er synestetiker. Synestesi betyr samsansing. Dvs at jeg sanser farger, form og struktur ved f.eks personer, steder eller ukedager. Noen kaller det for en lidelse, men jeg anser det for å være en berikelse eller evne. Rundt 5% av befolkningen har synestesi, og det oppleves forskjellig fra person til person.

Finnes det flere synestetikere her inne på bokelskere.no, og hvordan preger det dere, f.eks gjennom bøker og lydbøker? Er det slik at synestesi gir en dypere opplevelse, en annen dimensjon, eller sidestilles det en hver leseropplevelse?

Noen hører til og med musikk gjennom det visuelle, den evnen skulle jeg gjerne hatt.

Jeg nøyer meg med å sitere Dina, en annen bokelsker; Jeg tror jeg likte boka. Jeg likte iallefall å lese den..!

Lydbøker fungerer også godt når jeg vasker huset eller gjør et eller annet kjedelig og repeterende arbeid som å bære ved, vaske bilen eller måke snø.

Tenk deg Snømannen av Jo Nesbø på øret mens du måker snø, en kald, mørk vinterkveld ... Deilig-grøss ;o)

Hei, Astrid! Ja, jeg kan være enig i at det interessante med boka var innblikket i kinesisk historie. Som skomaker innenfor ortopedi syns jeg tradisjon for surring av jenteføtter var spesielt spennende ...

Hei, Rune! Ja, jeg er veldig glad i dikt. Jan-Erik Wold og Andrè Bjerke er av mine favoritter. Jeg er også en stor fan av min fars dikt.

Jeg tror det er viktig å lese dikt. Det spiller på andre strenger i meg enn det annen lektyre gjør. Jeg inviteres med som deltaker og ikke bare publikum. Det krever noe mer av meg enn bare sluke sider.

Beklageligvis blir det altfor lite diktlesing gjennom et år.