Bokelskere.no

Jeg skulle også gjerne hatt denne boken i eget eie, har ønsket meg den lenge. Men i dag så jeg til min overraskelse at "digitalbok.no" hadde den til en billig penge. På et øyeblikk ble den lastet ned til mitt lesebrett. Klassikere som dette vil man jo helst ha i bokhyllen, men når jeg ikke kan det er jeg glad for at den nå er lett tilgjengelig for lesning. Zweig er en av de store forfatterne som har overrasket meg mest, og som har gitt meg de største leseopplevelsene. Jeg kan nevne "I mine følelsers vold"' "Utålmodig av hjerte" og "Sjakknovelle". De rangerer høyt på min "favorittliste". Etter din fantastiske bokanmeldelse, Rose-Marie gleder jeg meg stort til denne.

Så vidt jeg husker gikk det bra. Men hvilke spørsmål...nei, det husker jeg ikke.

Hadde, uten å vite at den skulle lanseres som felleslesning, tatt den fram for lesning. Ble jo inspirert av tråden din, Lillevi. For øvrig kom jeg opp i "The pearl" i engelsk muntlig for veldig mange år siden. Denne felleslesningen vil jeg delta i. Egentlig lå Alice Munro øverst i bunken men jeg foretar gjerne en omprioritering. Gleder meg.

Nå er jeg endelig klar for Alice Munro og hennes "beste noveller i utvalg." Da hun fikk Nobelprisen i litteratur tidligere i år, måtte jeg dessverre erkjenne at jeg ikke hadde lest noe av henne. Det har jeg derfor bestemt meg for å gjøre noe med. Gleder meg. God helg til alle bokvenner her på siden...Lykke til med flyttingen, Vibeke. Veldig slitsomt men nyttig på den måten at en får god oversikt over hva man skal beholde og hva man kan kaste med god samvittighet.

Noen ganger får man lyst på snop og man vil ha det øyeblikkelig. Sånn har jeg det ofte med Krim. Da ble det Gravstille av Arnaldur Indridason.

Jeg leste boka for kanskje 1 år siden og jeg har glømt en del detaljer. Sånn at dere er advart på forhånd;)

Arnaldur Indridason bruker å blande inn spor som egentlig ikke hører til Krimgåten. Men som allikevel er så troverdige spor at du tenker at du stemmer. Jeg er også imponert over at du klarer å skjule hvem som er morderen til siste slutt. Han klarer å lage troverdige karakterer med ufattelig gode motiv til å gjøre gjerningene. Han har en utrolig psykologisk innsikt i karakterene samtidig som relasjoner og samspill er ufattelig god beskrevet. Alle karakterene har noe muffins med seg og du får inntrykk av at nesten alle lyger.

I denne krimboka synest jeg Indridason trekker fram et alvorlig tragisk og viktig tema, nemlig kone mishandling. Det "aller beste" han får fram er at mishandling er mer enn noe som ødelegger det fysisk. Men mishandling bryter ned psyken og ødelegger familien. Han kaller konemishandling for Sjelemord. Noe som jeg er helt enig!!!.

I mine øyne er det en imponerende, viktig og spennende bok som jeg nileste til slutt<3. Jeg måtte jo finne ut hvem som var morderen;).

Denne boka bærer preg av at den er første bok i en serie. Den hadde en del informasjon som var viktig å få på plass sånn at vi får kjennskap til historien og den røde tråden. Men boka er overbelastet med informasjon.

Jeg synest boka er mer karakterpreget enn handlingspreget. Det sentrale og viktigst i boka var relasjoner . Man får inntrykk av at hun vil gi et bilde av hvordan det var på 1800 tallet når det gjeldt holdninger og lignende i forhold til generasjoner. Hun er mindre opptatt etter min mening å vise hvordan det var å leve på 1800 taller. f.eks. hvordan drive gården.

Karakterene i boka er veldig enkle med noen klare personlighetstrekk samtidig som du ikke når helt inn til dem. Det er litt sånn hit, men ikke lenger. Selv om det kom litt karakter karestikk så følte jeg ikke at jeg ble skikkelig kjent med karakterene siden man er i første boka.

Det er viktig for meg at en serieforfatter klarer å lage karakterer, handling og lignende som er både ekte, troverdig og levende. Hvis man klarer å gjøre det så blir karakterene nesten som virkelige personer i real og deres lykke og sorger samt du blir veldig, veldig engasjert. Det er en forelskelse i denne boka og den fyller kravene ekte, troverdig og levende. Jeg ble nesten forelsket selv og fikk sommerfugler i magen<3. Denne forelskelsen dekker også over det som er trist i serien, i hvert fall for min del. Men dessverre det andre i boken var ikke så levende som jeg ville at det skulle være. Men det er jo nesten 60 bøker i serien og det er fortsatt stort potensiale for det:)

En annen ting som forvirret meg og som jeg er litt misfornøyd med var hovedpersonene. Jeg fikk inntrykk av det skulle handle om tre jenter/damer som er hjerte søstre og venner. Det høres ut som en vanskelig oppgave og det bærer boken preg av. Noen blir mer i fokus enn andre blant annet. Derfor føler jeg at det er bare en hovedperson (Ingrid) og de andre er under ho (Stina og Aile).

Alt i alt ei bok jeg liker, men som jeg foreløpig ikke elsker av hele mitt hjerte og forguder. Selv om den har et potensial til det:)

Denne boken ønsket jeg å lese p.g.a alt medieoppstyret. Har erfart tidligere at media kan lage storm i et vannglass. Bestilte den som E bok og i løpet av sekunder var den lastet ned på mitt lesebrett. Og jeg leste hele boken i går kveld. Drøye 200 sider gikk unna. Hadde ventet meg noe helt annet. Andre dokumentarer/sakprosa jeg har lest har vært mye mer kompromiterende og utleverende enn denne. Egentlig en ganske interessant bok som fremstiller moren mer positivt enn hva media har gjort, og ikke minst hva ABB selv har gjort. Kun 2-3 episoder i boken fikk meg til å "undre meg" noe. Hvis WBB hadde levd og lest boken tror jeg faktisk hun hadde akseptert det aller meste av innholdet. Jeg leste boken med "et åpent sinn". Hvis forfattereren er ærlig gjennom hele boken, synes jeg hun har vist respekt for moren samtidig som hun beskriver henne som en noe spesiell person som det kunne være vanskelig å forholde seg til, vinglete og konfliktsky. Hun klarer å gi leseren en godt innblikk i hennes personlighet og psyke. Dette er ikke ment som en bokanmeldelse, men et generelt inntrykk av boken. Og da med et utgangspunkt i all kritikken av boken før og etter utgivelsen. Kanskje er jeg tykkhudet og ikke av typen som lar seg vippe lett av pinnen. Vel, jeg har i hvertfall levd en stund, har sett, lest og erfart en del. Uansett klarte jeg verken å irritere meg, bli overrasket eller sjokkert, følelsesmessig frustrert eller overveldet av denne boken. En lettlest, ikke spesielt litterær, en ganske interessant bok om en mor som har opplevd det verst tenkelige. Boken har kjedelige partier. Forfatteren forsøker å sette boken inn i et historisk perspektiv uten og lykkes nevneverdig. Greit som "fyllstoff" for å unngå en altfor tynn bok. "Moren" er, slik jeg vurderer det, en ufarlig bok. Hvis noen blir "utlevert" i boken er det faren til ABB som blir fremstilt som en svært vanskelig person. Når det gjelder WBB sitter jeg igjen med et inntrykk av en ganske naiv og godtroende person som var opptatt av hus og hjem, systemer, klær og pent utseendet, og hun var helt avhengig av kontroll over eget liv. Kunne prate uanstrengt om personlige og intime detaljer. Tror flere kvinner ligner på henne uten at de dermed har en sønn som er terrorist. Med utgangspunkt i hennes vanskelige oppvekstvilkår er det ganske imponerende at hun klarte seg bra som hun gjorde i lange perioder. "Moren" er ingen stor bok men ganske interessant. terningkast 3.