Min vagina er et skjell, et rundt og rosa og skjørt lite skjell som åpner seg og lukker seg, åpner og lukker seg. Min vagina er en blomst, en sjelden tulipan med en intens dybde og utsøkt duft; bladene er myke, men likevel kraftige.
Da skjønte jeg at det er en grunn til at håret skal være der - det er bladet rundt blomsten [...]
Møtesong
Dei møttest ein kveld i eit mørker
og såg frå si nagande tru
at dei møttest ein kveld i et mørker
og såg så den andres du
Dei møttest ein kveld i ein lysning
og høyrde kvarandres song,
for dei møttest ein kveld i en lysning
og slik vart det gong på gong
Dei møttest ein kveld føre natta
og mørkret det kviskra og lo
at dei møttest ein kveld føre natta
og brått så var éin blitt to
Augesong
Dine augo dei får meg attende
frå mørker som svartnar seg fram
Dine augo dei får meg attende
og letnar ei smilande skam
Dine augo dei lyfter fram svevet
og igjen går det an å sjå
Dine augo dei lyfter fram svevet
og dreg meg så ut i sitt blå
Dine augo dei opnar mitt hjarta
og seier at livet finst til
Dine augo dei opnar mitt hjarta
og gjer at eg nok ein gong vil
Vil bort-song
Eg er gammal som eit ròte bord
og andar tungt og sakte
Eg er gammal som ei eiga jord
avd et som ein gong var
Det som finst er det som hende
og snart er ingen att
av alle dei eg kjende
Eg er gammal og vil bort
Eg er gammal og vil bort
til dei eg ein gong kjende
Livet er både langt og kort
Eg er gammal og vil bort
Spor
I
Eg snur meg og går
heilt til eg ikkje kjenner igjen
noko rundt meg,
ingen vegar,
ingen bakkar,
ingen åsar og fjell,
ingen elvar og vatn,
ingen fjordar og hav,
rommet er ope
i alle retningar
her eg går,
rommet inni meg
opnare for kvart steg.
MAGIC
Sandra's seen a leprechaun,
Eddie touched a troll,
Laurie danced with witches once,
Charlie found some goblin's gold,
Donald heard a mermaid sing,
Susy spied an elf,
But all the magic I have known
I've had to make myself.
Takk for fin bokomtale, og jeg noterer meg boken. Jeg synes sånn er veldig spennende og interessant!
Noen som har forslag til hva man bør begynne med først?
Det har du rett i. Jeg har bommet når jeg la ut omtalen. Jeg skal legge den på riktig bok:)
Apostelen Jakob sier at visdommen ovenfra er «først og fremst ren». Tenk om han hadde møtt slike som nevner Jesu dyrebare navn med lepper og ånde som er forurenset av tobakk, som er helt gjennomtrengt av den motbydelige lukten, som forurenser luften og tvinger sine medmennesker til å puste inn giften! Hvis han var blitt kjent med denne skikken som i den grad er i strid med evangeliets renhet, ville han da ikke ha stemplet den som «jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk»? Tobakksslaver som gjør krav på å være helliggjorte, snakker om sitt himmelske håp. Men Guds ord sier klart at «noe urent skal ikke komme inn»
Vår korte jordisk avskjed vil en dag være som intet mot fryden av evigheten sammen.
Hun prøvde å unngå rommet til James. Bøkene, pc - en og høytalerne hans sto og ventet på han skulle komme hjem igjen, men andre gjenstander tjente i større grad til å påminne henne om at sønnen hennes var blitt voksen og hadde gått videre i livet: et elektrisk togsett som fortsatt lå spredd utover gulvet, men som han ikke hadde lekt med på et halvt tiår, og en diger kosedinosaur som var stappet inn under sengen. Før eller siden ville hun bli nødt til å gi bort disse tingene som hørte barndommen til.
Av og til våkner du om morran, og mer vet du ikke om hva som skal skje. Det er lettere å bare følge vindretningen - det er altfor vanskelig å streve mot strømmen. Men det er forskjell på å godta og å overgi seg.
Fra tid til annen. når slitne turister kommer til torget og tar et glass på uteserveringen, legger jeg merke til at noen av dem sitter og leser bøkene mine. Det kommer alltid som et sjokk å oppdage at det jeg har skrevet, lever sitt eget liv, uten meg, på alle mulige språk. Det er en underlig følelse.
Når jeg hører deg fortelle, føles det som om jeg er der. Det er det som er så magisk med forfattere.
Det er fem år siden. Jeg kan snakke om det nå. Snakke om det uten å få frysninger. Jeg kan til og med skrive navnet hennes: Victoria. Victoria. Victoria. Victoria. Skrive navnet hennes uten å få vondt i magen. Uten å få lyst til å gjemme meg. Lyst å drepe henne. Lyst til å gråte. Lyst til å dø. Det er mye, fem år. Mye på papiret. Fem almanakker. Fem somre. Fem vintre. En presidentperiode. Men i livet, i det virkelige livet, det som løper av sted, renner forbi, går sin gang uten at du merker det, der er fem år lite. Det er som i går. Jeg husker alt. Jeg husker hvert øyeblikk. Hver detalj. Hele livet vil jeg huske Victoria.
"Det blå rommet" av Susan Henderson. Har i dag lastet den ned til lesebrettet mitt....kr.49,- Er spent på denne. God helg.
Det vanskeligste når en har suksess, er å finne noen som gleder seg på ens vegne
Bette Midler