Bokelskere.no

If you love somebody, set them free.

[...] man kan ikke vente hele livet på den perfekte i morgen. For den perfekte i morgen kommer aldri. Den er faktisk her i dag, hvis du bestemmer deg for det.

Det finnes ikke en ubetydelig dag i ditt liv. I dag er det noen som lever, som du er glad i - som ikke kommer til å være her i fremtiden.

Hvert øyeblikk er en gave, Daphne mou. Hvert øyeblikk, hvert åndedrag, selv hver tåre er en gave.

Uten våre tårer, hvordan kan vi virkelig sette pris på latteren?

Daphne mou, noen ganger er de mest ensomme menneskene de som aldri har et øyeblikk for seg selv, og de mest tilfredse er de som står alene, men kan si at de er elsket. At de i alle fall en gang i livet visste at de virkelig var elsket.

Men likevel trenger vi noen ganger gudommelig veiledning for at vi skal se det som er rett foran øynene våre, for å bestemme hvilken vei vi skal velge, for å hjelpe oss å høre hva som er visket i vinden.

Noen ganger , Daphne mou,når vi ikke vet hvilken sti vi skal følge, når vi føler oss fortapt og ikke har noe håp igjen, må vi bare stanse opp og lytte. Noen ganger er redningen der, rett foran oss, og venter på å bli hørt.

Starten på et nytt liv betydde slutten på et annet.

Enkelte ting forblir i minnet vårt for alltid og vekkes bare til live når vi trenger dem som mest[...]

For meg vekker virkelig kunst følelser. Kjærlighet,hat, glede, lidenskap, medfølelse, tristhet. Hvilken form den enn innhar, får kunsten deg til å føle noe. Den gjør deg bevisst på at du lever.

[...] Alle familier har sine hemmeligheter, er det ikke slik?

Jeg tror vi alle er i stand til å forandre oss hvis vi vil det nok, sa hun.

Ingen hadde fortalt henne at det å være mor innebar å leve med uforbeholden kjærlighet som slo pusten ut av en, og en frykt så forferdelig at den rystet en i dypet av sjelen.

Livet forsetter, tenkte hun. Gud vet hvordan, men det forsetter uansett, på en eller annen måte.

Jeg likte bibliotekarene fordi de var så rolige og ordentlige og stille - og hjelpsomme også. Jeg fant raskt ut at hvis du var ute etter en bok de ikke hadde, bestilte de den gjerne - kostnadsfritt. Kommunestyret betalte fordi kommunestyret mente lesing var bra for sjelen, og de ville oppmuntre til det på alle måter de kunne. Jeg tenkte det måtte være tilfredsstillende å arbeide for en institusjon med så høye idealer og bestemte meg for at etter å bli nevrolog eller astronom, ville bibliotekar sikkert være mitt tredje valg.

[...]Noen ganger ser du ting som ikke er der - og andre ganger overser du det som ligger like foran deg.

På en eller annen måte visste hun at disse gylne øyeblikkene ikke ville vare evig. Hun hadde lyst å trykke på pause,fryse dette punktet i livet sitt og holde fast ved det.

Det vi har, kan være lite for mange, men alt for oss [...]

Av og til er vi heldige uten å skjønne det selv.