Bokelskere.no

Tegnene slukner
Tegnene slukner. Forsvinner.
Nu blekner dagen og synker.
Og plutselig er det aften.

Langsomt
dør ordene ut under treet
- driver de gjenglemte drømmer bort
som røk i det fjerne.

Hyrdene vender hjem i natten.
Men over markene henger ennu
duften av en stor ensomhet
Lenge.

Elegi i september

Uendelig stillhet i himlen
september ved stranden og solens
ensomme lek over vannet

Kjølig naturens avskjed
Ut over havet
skyenes hvite flukt
for syngende vind

timen for avskjed
og andakt i sivet -
visnende uten erindring

Avskjedens time, men ennu
ingen forsoning
ennu høstklar fjernhet
gjenklang av stemmer og barns
jublende rop imot sjøen

Lyttende ennu
til sommerens døende rop mellom sivet
vandrer vi inn
under høstens stjerner

inn i de høye netter
ulmende av det ennu
ikke forløste.

Morgen

Uvirkelige morgen
demrende med denne visshet
over drømmens hvite spor
stirrende
med øyne fremmede for dagen
ennu mot det flyktende
nærvær i visjonens lys

flammer uten varme
skygger uten liv
dager utstrakt som fossiler
på den nakne strand

Dette er å våkne
ventende
årene med lute grener
over tapte somre
hviskende
ennu i det ebbende
mørke over nattens vannblå vei

Ordet og stillheten

Ord lever, røster lever
ikke i stemningens dvelende lykke
sansenes bølge av salighet
men bare stillheten - født av stillhet
som havet lyttende
til sin egen taushet
ikke stillheten når lyd forstummer
ikke i skyggen
bevisstheten uten bevissthet
men stillhet når lyd
opphører å eksistere
øyeblikket ved kilden
eller øyeblikket i gaten
når larmen siles ut av bevissthetens brutte bunn
stillheten ikke uvirkelig
men det virkelige samlet
legemliggjort
øyeblikket i aksen, det stille sentrum

Alle har jo sine mål og idealer i livet, og beveger seg i retning av dem.

Du burde ha krevd din rett, selv om det var med makt. Hvis ingen fant seg i tvang, ville det ikke vært så mange makthavere i verden. Det er all den ydmykheten som danner grunnlaget for vold.

Jeg ønsket at jeg kunne få være alene her med disse bøkene for alltid.

Vi måtte fortsatt holde hverandre i hendene for å beseire alle farlige understrømmer sammen.

Du kan ikke viske ut fortiden. Du kan ikke engang forandre på den. Men noen ganger gir livet deg en mulighet til å bruke den på riktig måte.

Jeg har prøvd å bli fri på min måte ( Leonard Cohen ).

Jeg har udødelige lengsler i meg. ( William Shakespeare)

Det var enkelt å ønske seg fri fra smerten, kjærlighetssorgen og savnet etter Kostos. Det virket i alle fall enkelt. Men det var en hake der. Hvis hun ga slipp på smerten, måtte hun samtidig gi slipp på en annen ting også: følelsen av å være elsket.

En ting var å betrakte andre menneskers problemer. Noe helt annet var det å granske dine egne.

En ting var å ofre deg selv for en stor sak. Noe annet var det å ødelegge deg selv for et menneske som ikke engang ville ha deg. Det var en oppofrelse og ett offer ingen ville ha, som ikke tjente noen.

Bindeleddet mellom dem var så sterkt at Carmen følte det som om Morens ansikt var hennes eget, at hjertene deres slo i takt og at de følte det samme.

Å elske et annet menneske er som å se guds ansikt. (Victor Hugo)

Moren forklarte henne en gang at når du er i stand til å kjenne et annet menneskes smerter og gleder like sterkt som dine egne, da visste du at du elsket dem oppriktig.

Hun trodde hun hadde fått en lærepenge da Katherine falt ut av vinduet hennes. Lærepengen var slik: Hvis du ikke åpner, ikke klatrer, ikke strekker deg, så faller du ikke. Men det var helt feil! Hun hadde lært helt feil lærepenge!. Den egentlige kunnskapen hun kunne trekke ut av dette, den som kom konkret til uttrykk i Katherines treårige kropp, var stikk motsatt. Den sa: prøv, strekk deg, ønsk, og kanskje du faller. Men selv om du faller, greier du deg sikkert bra likevel.

Det var helt mirakuløst hvor mye det var å se, selv i et annet menneskes aller minste bevegelser, bare du ser nøye nok etter. Det var så mye følelse, et så imponerende spekter av ting, at ord - i hvert fall ikke Lenas Ord - ikke kunne uttrykke alt dette. Det var tusenvis av bilder, minner og tanker, hvis du bare lot dem komme. Hver minste bit rommet en hel historie om menneskehetens erfaringer, det mest universelle i det mest spesifikke, hvis du bare kunne se det.

Vær deg selv, hvis han ikke liker deg som du egentlig er, er han ikke verdt det.