Bokelskere.no

Vi fødes bare med to slags frykt: frykten for å falle og frykten for høye lyder. All annen frykt er tillært, og det positive med dette er at det vi en gang har lært, også kan avlæres.

Et mål uten en dato er bare en drøm.
Milton H. Erickson

Smil oftere,og du kommer til å bli gladere. Det behøver ikke engang være et ekte smil; hjernen tror ihvertfall at du har det bra. Og hvis du tror at du er glad, så er du det. Noe annet ville være absurd.

Tryggheten ligger i vanene, innlæringen i det uvante. Når vi skal lære oss noen nytt, er det bra om vi befinner oss i en uvant posisjon.

En grunntese innen NLP er at handlingene våre styres av vår subjektive oppfatning snarerer enn av en objektiv virkelighet. Handlingene våre er altså avhengig av vår tolkning av omverdenen, og ofte tror vi at denne tolkningen er en faktisk virkelighet.

På et sted der penger betyr så mye, mister folk ofte sansen for de andre, viktigere verdier i livet.

Folk lar seg lett så lett lure. Fordi de ønsker å ha noe å tro på. Jeg tror en skal være veldig forsiktig med å tro blindt på slike mennesker. Vær kritisk. En god porsjon skepsis er absolutt på sin plass!

Var det noe Katja reagerte spontant på, så var det folk ble urettferdig behandlet. Det, mer enn noe annet, fikk henne til å se rødt av sinne!

Katja hatet avskjeder. Det var det verste hun visste. Egentlig skulle jorden ha vært så liten at folk aldri behøvde å skilles og ta avskjed med hverandre, tenkte hun.

Jeg er imot pelsdyravl. Noe så råttent som å avle opp de stakkars, søte dyrene for at vi mennesker skal bruke skinnet deres til å vise oss frem og imponere andre! Det er helt rått, spør du meg! Det er jo for å holde seg varm også, da, prøvde Bill forsiktig. Ha! Dynejakken min er like varm. Og kunstpels! Katja slo med nakken. Dyrene trenger pelsen sin selv!

Ingen kunne eie et annet menneske!

Det er noe ved julen som gang på gang får oss til å reflektere oss selv, over minner og ønsker, over den barnslige sjelen vår som fortsatt står forundret og storøyd foran den hemmelighetsfulle døren der underet venter. Raslende papir, hviskende ord, brennende lys, pyntede vinduer, duften av kanel og nellik, ønsker som blir skrevet på lapper eller hvisket mot himmelen og som kanskje går i oppfyllelse. Julen vekker det evige ønsket om et under, enten man vil det eller ikke. Og dette underet er ikke noe man kan besitte eller holde fast ved, man eier det ikke, men det er likevel gang på gang, som en gave man får.

Når man vil noe, så må man også ville det.

Jeg nyter hver forbannende dag. Min mor ble hundrede og to var lykkelig til siste slutt.

Var det mulig å forstå et annet menneskes indre? Hva som rørte ham, hva som drev ham, hva han virkelig drømte om?

Man ser alltid bare et lite utsnitt, tenkte jeg mens jeg laget frokost. Jeg skulle ønske at jeg en gang kunne ha sett helheten.

[...] men om noe som til syvende og sist alltid alltid rører ved sjelen, kjærligheten til et annet menneske. Det er noe vi alle lengter, noe vi hele livet strekker oss etter å berører og holde fast ved.

Jeg vet ikke hvorfor, men av en eller annen grunn klarer ikke mennesker å la det være. De legger planer på planer. Og så blir de fryktelig overrasket når planene ikke klaffet.

Historier noe for seg. Hvor tar forfatterne historiene sine fr? Ligger de bare i dem og slumrer, og hentes til overflaten av bestemte hendelser? Tar de skrivende dem ut av luften? følger de virkelige menneskers vei i livet? Hva er sant og hva er oppdiktet? Hva hendte virkelig, og hva har aldri skjedd? Påvirker fantasien virkeligheten? Eller virkeligheten fantasien?