Bokelskere.no

Hun følger et blått og ensomt spor. Det fører bort fra hverdag og virkelighet. Desværre fører det også tilbake, men da har man ialfald været borte.

Lyset blafret i takt med bestemorens tunge sovepust. Ved bare å puste fikk hun flammen til å bevege seg, ved bare å puste får vi ting til å bevege seg, ved bare å puste setter vi ting i bevegelse, ved bare å leve i verden, forandrer vi verden, en svimlende tanke. Plutselig syntes hun hun forsto det, hvilket ansvar som fulgte med å trekke luft inn og å puste den ut.

Vi lo og sa: «Gud er død, Marx også, og jeg føler meg heller ikke helt i form.»

Det man kaller kjedsommelighet, er altså egentlig snarere en tidens sykelige kortvarighet som følge av monotoni: Ved uavbrutt ensformighet skrumper store tidsrom sammen på en måte som setter skrekk i hjertet på en; når én dag er som alle andre, så er alle dager som én; og ved fullkommen ensformighet ville det lengste liv oppleves som ganske kort og borte før man visste ordet av det.

Knowledge can be conveyed, but not wisdom. It can be found, it can be lived, it is possible to be carried by it, miracles can be performed with it, but it cannot be expressed in words and taught.

Verkets forhold til virkeligheten er uinteressant, verkets forhold til sannheten avgjørende, verkets sannhetsverdi ligger ikke i dets forhold til den såkalte virkeligheten, men i den virkning det har på tilskueren.

De siste årene hadde jeg mistet mer og mer tro på litteraturen. Jeg leste, og tenkte, dette er det noen som har funnet på. Kanskje var det det at vi var fullstendig okkupert av fiksjon og fortellinger. At det hadde gått inflasjon i det. Uansett hvor man vendte seg, var det fiksjon å se.

Gutter er lettlurte i den alderen. De forveksler forfengelighet med skjønnhet, de synes nesten bestandig at de forfengelige er penere enn de virkelige vakre; de forfengelige ligner på bildene i reklamene og magasinene, mens de vakre bestandig bare ligner på seg selv, de virkelig vakre er kald vind, de forfengelige er munner og kropp og varme, og unge mennesker søker bestandig mot munnene, kroppen og varmen, og ikke mot den kalde vinden.

Og etter at Elias Rukla hadde redegjort for sitt liv, og det ville, uansett om jeg stotret eller ikke, ta forbilledlig kort tid, tenkte han, så ville Thomas Mann se reservert, men vennlig på ham, tenkte han, og si: Ja, jeg kan ikke love noe, i mine planer så langt jeg kan overskue, er det utelukket at De og Deres liv kan passe inn, men det kan jo komme tider etter dette, og da kan vi muligens komme tilbake til saken. Jeg lover ingenting, snarere det motsatte, men det skulle likevel være nok til at De ikke burde miste motet, men fortsette Deres liv som før, selv om det ikke skulle bli Dem forunt å tre inn i en av mine romaner, som person.

Some languages are so constructed - English among them - that we each only really speak one sentence in our lifetime. That sentence begins with your first words, toddling around the kitchen, and ends with your last words right before you step into the limousine, or in a nursing home, the night-duty attendant vaguely on hand. Or, if you are blessed, they are heard by someone who knows you and loves you and will be sorry to hear the sentence end.

Wealth is an inborn attitude of mind, like poverty. The pauper who has made his pile may flaunt his spoils, but cannot wear them plausibly.

Livet er for de fleste som en feiekost, som soper alt godt ut av et menneske.

Les de fire store! sa han til søsteren som gikk på husstellinjen og hadde lært at de fire store var løk, purre, potet og gulerot. Først nå, nærmere femti år gammel er professor Kvist begynt å tvile. Kanskje er virkelig løk purre, potet og gulerot til mer nytte enn Kielland og Co.

Du snakker om hvor meget barna skylder sine foreldre. Det er vel sin mor, Du mener, for jeg har aldri merket at Du syntes vi skyldte far noe. Jeg vil si Deg at jeg synes foreldrene skylder sine barn meget mer. Barnene har ikke bedt om å bli satt inn i verden, og det er heller ikke av hensyn til barnenes fornøyelse at de blir til.

Min far er avskyelig rik. Og avskyelig reaksjonær. Politisk står han til høyre for Ivan den Grusomme.

Very simple was my explanation, and plausible enough - as most wrong theories are!

Congratulations! A desire not to butt into other people's business is eighty percent of all human wisdom.