Jeg hadde nettopp lest fortellingen om David og Goliat. Et øyeblikk så jeg meg selv gå inn i spisesalen i restauranten for å drepe Hitler med en slyngestein som jeg kylte rett i hodet hans.
Han hater oss. Han hater meg. Uten å engang vite at jeg eksisterer.
De rev i stykker buksen hans og så hang de et skilt rundt halsen hans, der sto det: ’Jeg er jøde, men jeg skal aldri mer klage på politiet’, og så tvang de ham ut på gaten.
Han er paranoid og tror han har funnet den magiske formelen for å bestemme over verden.
Han er en villmann som innbiller seg at det er busemenn i skogen, og som elsker å krige og plyndre landsbyene.
Hele tiden snakker de om nazistene og Hitler, naboen vår. Jeg er lei av å høre på det, og mamma er helt enig med meg.
Etter mammutsalget blir det salg på salgsvarene = enda billigere... skal se an hvor fort bestemte titler minker på bordene og ikke forhåndsbestille noe... gjorde det en gang og butikken kåla til hele bestillingen. Systemfeil... Satser litt på salget og etterpå skal det være tørke ei stund.
But man's greatness consists in the very fact of wanting to be better than he is.
En uhøytidelig tråd for dikt. Dikt man liker, dikt fra bøker, hentet fra nettet, kanskje dikt fra egen produksjon. Tråd 4, Tråd 3, Diverse dikt
Det er den glade ryddegutten
som tenker på matpakken sin
Plystrer Kjære Gud jeg har det godt
altfor fort
mellom kassene
Hvem er det som sukker
innerst i hallen
klokken tolv?
Det er den snille lagersjefen
som har glemt matpakken hjemme
Og den som var ekstra forseggjort
Tre skiver frøloff
med skinke og tomat
Men hvem er det som mumler ved vinduet
bakerst på trikken klokken ti over fire?
Det er den lille frisørdamen
som teller dagene
til Påske
Det er den fjerde februar
verken mer
eller mindre
Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994
"You know, this all started when they got rid of tax. That's when everyone started buying out of society. When we had tax, we had a community."
He couldn't watch a girl bleed to death and then go make 3 per cent off stock trades. The idea was monstrous.
What that Jennifer Government had said was true: you didn't appreciate freedom until it was too late.
Summa summarum ble det en jobbdag i helga og bare to bøker lest, den ene om krydderurter og den andre Til odel og eie av Emily Giffin. Fått med meg at den er filmatisert, men den er sikkert litt "Sex & singelliv"-aktig så jeg har ikke fått med meg den. Merkelig å holde med ei som holder på med sin beste venninnes forlovede, men det blir nok med denne ene. Den er den første i en trilogi...Velskrevet nok, bare ikke helt min stil. Min planet er annerledes, jeg forstår ikke sånn overfladiskhet... Karakterene er altfor opptatt av klær og dilldall...
Pomeroy kom bort med vaflene deres. De var varme og myke inni og akkurat passe sprø utenpå, og bærene var like søte som bestemor Alma dyrket i hagen. Lin tygde sakte slik at de skulle vare så lenge som mulig.
Han tok et skritt til siden, riktig så grasiøst for en fyr på hans størrelse, og viste dem inn i den varme kafeen hvor vaffelos fikk tennene til å løpe i vann. Innerst i rommet sto en lang disk som var overlesset av friske jordbær, bringebærsyltetøy, gyllen sirup og sukker. Bak disken sto vaffeljernene til varming i en langstrakt grue.
Det er det viden kjent at en god kopp te hjelper mot ethvert besvær, særlig når det er melk i.
Det var den evige sannheten om at problemer bare er til for å løses.
Hvordan legene kunne skille mellom frisk og syk, var vanskelig å begripe. Men friske nok til å bli kanonføde var de vel.
Angsten var en streng herre, det hadde James fått sanne for lengst, men med tiden hadde han lært å leve med den og beherske den.