Underlig og genialt hvordan et slikt tema likevel kan gi latterutbrudd og godfølelse.
Morsomt utgangspunkt for utveksling av bokminner. Mine 3:
1) Salme ved reisens slutt på hytta foran peisen i lyset fra en femarmet lysestake. 2) Kongen av Europa som lydbok sammenhengende på en 18 timers kjøretur fra Oslo til Zagreb (lydboka varer i 16 timer om jeg ikke husker feil) 3) Charlotte Isabel Hansen fra perm til perm på fly fra Oslo til Tunisia inklusive en ufrivillig 4-timers stopp i Frankfurt.
Regner med at dette ornær sæ etter hvert. Fint med aktivitet og lange tråder. :)
Haha, min venn. Nå har vi et helt nytt ordforråd å ta av neste gang vi møtes.
Underlig at vi hver gang det er snakk om vår kanskje største forfatter skal henge oss opp i hans politiske sympatier. Aner jeg jante-koret i bakgrunnen her?
Verdens dårligste band? Hm.
Takk for supert tips! :)
Etter noen dagers deltagelse på denne herlige bokelsker-sida, legger jeg merke til at mange legger ut nye meninger om bøker som har vært omtalt før. Resultatet er at det blir en rekke "løse tråder" om samme bok. Et lite tips er å sjekke først om boka har vært omtalt av noen her inne tidligere. Da kan vi blåse liv i gamle innlegg og kommentere disse i stedet for å si samme ting flere ganger. På denne måten kan vi få lange tråder der ulike meninger om samme bok samles på samme sted. Det hadde vært fint, synes jeg. :)
En sterk debut. Stingo er en troverdig krimhelt, litt i Harry Hole-stil, men med en dypere karakterskildring, synes jeg. Boka er spennende og velskrevet, og med en innsiktsfull beskrivelse av det korrupte og kontrastfylte samfunnet på Filippinene. Etter min mening har den fått altfor lite oppmerksomhet.
Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg.
Hva skal vi gjøre med alt vi vet? Bygge en skrøpelig farkost. Fantasere det sammen til en redningsflåte. Så enkelt. Så umulig. Så livsnødvendig.
Usedvanlig vakker og intens, slik kjærligheten skal være. :)
Hvis du vil prøve på noe som er litt mindre omfattende enn Kafka på stranden, så les After dark. Den er kort, underfundig og bærer noe av Murakami´s mystiske univers i seg.
Det er noe med Kjærstads forfatterskap. Noe annerledes. Noe grensesprengende. Vi leser og tenker at JA!
Det ER kanskje mulig!
Å gjøre det helt umulige.
Jeg er brødrene Walker handler om en gutt i puberteten som vokser opp på Frogner. Åja! Sier du. En ny sånn Beatles-bok!
Å nei!
Dette handler om å forske i noe så ufattelig som Havet. Om å være 15 og kjenne tre uoppnåelige jenter holde ballene dine mens regnet strømmer nedover ansiktet ditt. Om å redde et ekteskap. Om å finne en gutt som er borte. Om å finne ut hvem som gjør bøker om til sprengstoff.
Og allerede nå har jeg forstått at det er umulig. At det å gi denne boka den omtalen den fortjener, faktisk er et helt utenkelig prosjekt.
Så la meg bare si:
Hvis du blir pirret av puslespill. Hvis du liker å starte med en liten brikke og se hvor den leder deg (uten å titte på bildet på lokket). Hvis du er opptatt av livets mysterier, av hvordan en gutt på 15 år kan redde en verden fra å bryte sammen. Vel, da er du på vei til bokhandelen eller biblioteket allerede.
Og hvis du er nysgjerrig på hvordan Odd Marius Walaker kan være Brødrene Walker. Eller hva Tuvalu-opplevelsen er for noe. Eller hva det vil si å å være stappfull av ch´i. Eller hvordan man sier Ooooooj! med øynene. Eller hva en holoholo-ekspedisjon er. Eller hva det betyr at noe er fallingwater.
Vel, da har du ma-ma-masse å glede deg til!
Her må jeg være uenig med deg, Krister. Jeg synes Falcones har greid å skape en god fortelling med tilstrekkelig motstand til at den blir interessant.
Lesetvang kan virke mot sin hensikt, Arwen. La dem se filmene. Kanskje det skaper en naturlig interesse for Tolkien som forfatter. Dessuten er det en glimrende anledning til å inspirere dem til å lese Hobitten FØR filmen kommer.
Har sagt det før og sier det igjen: Coelho er forteller med et fattig språk der flosklene står i kø og der metaforene er så velbrukte at man sukker tungt. Ga ham en ny sjanse med Elleve minutter. Enda verre.
Jeg likte også Vindens skygge bedre. Her var det mye action som kanskje kan passe bedre på lerretet enn mellom to permer.
TV-serie og filmer av bøker kan være en blandet opplevelse. Noen ganger blir de deilige bildene inne i hodet som boka har skapt, erstattet av en filmskapers bilder i stedet. Ikke alltid bare positivt, selv om det blir spennende å se hvordan TV-serien fungerer på en bok der det er såpass lite ytre handling og der noe av styrken i boka ligger i at nettopp den ytre handlingen avsløres retrospektivt. Boka var knallgod. Håper serien om ikke annet skaper enda større interesse for boka.
En fordel med å skrive dagbok består i at man med beroligende klarhet blir bevisst de forandringer man uopphørlig underkastes, som man også i alminnelighet naturlig nok tror på, aner og innrømmer, som man imidlertid ubevisst bestandig fornekter når det blir spørsmål om å tilegne seg håp eller ro fra en slik innrømmelse.