Bokelskere.no

Klokt om barns oppdagelse av livets alvor.

Har bare sett film nummer 1, Hilde_S. Jeg kan ikke si at jeg reagerte på "harde scener". Ikke sammenliknet med hva vi ser på TV av type CSI, Bones osv. Faktisk likte jeg filmen. Det var noe med at filmskaperne har klart å konsentrere seg om hovedplottet og ikke vært fristet til å følge de ulike avsporingene jeg synes vi finner i boka.

Jeg har listet opp 5 krimhelter som jeg har et spesielt forhold til. De er svært ulike. Bøkene nedenfor er representative for heltene:

Fredric Drum (og/eller/alias Skarphedin Olsen)

Stein Ingen Olsen (Stingo)

Kurt Wallander

Harry (Hieronymus) Bosch

Sam Spade

Noen som kanskje har andre helter?

Hver sin smak. :) Jeg likte kontrasten mellom det hverdagslige og det mystiske i After Dark. For meg ga boka bare mersmak.

Vi er på linje, Fidel. Selv opplevde jeg ikke at Lisbeth Salander kom under huden. Men mange kvinner jeg har snakket med opplever det sånn. Til og med min mor på 85 synes hun er en fascinerende karakter.

Flotte greier! Det har vært savnet.

Smart, IrquiM. Selv har jeg juksa. Jeg hadde nemlig en liste fra før. Som har vært oppdatert over mange år. :)

Kan jo ikke begynne med de jeg liker best. Da kommer jo de jeg liker dårligst på forsiden min. :D

Siden mange bokelskere også liker å skrive, vil jeg slå et slag for denne boka. Total mangel på tungt fagstoff om skrivekunsten, men mange gode tips for den som vil lage en god fortelling. Dessuten artige anekdoter fra en av verdens mest leste fortellere. Anbefales! (finnes også på norsk, men kan være vanskelig å få tak i ... prøv biblioteket.)

Her er vi helt på linje, Hekkan. Jeg ble nesten uvenner med en kompis som sverget til lesebrettet i en diskusjon her om dagen. Jeg savner LP-platene. Lukten av coveret. Seiersfølelsen det var å ta med seg plata hjem fra platebutikken. Bildene inni. Knitringen i papiret når plata ble dratt ut. Alt dette er borte. Og nå skal altså opplevelsen ved å lese også bli avstumpet ved å pepre øynene med digitale ord fra en skjerm. Den lukter jo ikke en gang! Sorry, det er nok jeg som er gått ut på dato, men takke meg til en skjev skulder hvis Shantaram fyller veska.

Jeg likte boka. Den ble litt sånn møte seg selv i døra. Jeg synes ikke bare den kaster et nytt og utviklende lys over Jarle K, men at den også gir en innsiktsfull beskrivelse av "Lotte". Kanskje jeg er for ukritisk, men det er så deilig med bøker som forteller en formfullendt historie. Det kjennetegner alle bøkene til Renberg, og det liker jeg.

100% av leserne oppgis å være hankjønn.0% oppgir at de avbrøt lesningen. Kan vi tro på hverandre dere? Nei, det blir nok litt tilfeldig dette med bind nr og utgave og slikt.Sjøl har jeg valgt å ikke være så nøye på akkurat det, men få fram at dette er et verk jeg har lest. Og når det gjelder dette verket: lest og avbrutt, lest og avbrutt. I det uendelige.

En flott bok, udødeliggjort gjennom legendene som har blitt igjen i Istanbul, der den mystiske damen skrev boka. Jeg har selv vært i hennes rom på Pera Palace Hotell, som i dag holdes avstengt. Det sies at hun går igjen på det gamle hotellrommet sitt og at hun her hadde hemmelige stevnemøter med Dashiell Hammett. En synsk kvinne ble hyret av et amerikansk TV-team for å finne en nøkkel som fru Christie etter sigende skulle ha gjemt på rommet. Hun fant nøkkelen på live TV mellom gulvplankene på rommet. Den oppbevares i dag i et sikkerhetsskap på hotellet. Ingen har så langt funnet ut hva nøkkelen er til. Enda et mysterium av Agatha Christie. :)

Jeg leste også denne for mange år siden og hadde helt glemt den. Takk for at du minte meg på at jeg har lest den, Biggan. :) Og nå da jeg "vipper minnene om boka fram i bevisstheten" som Jan Kjærstad ville sagt, så husker jeg at den gjorde inntrykk. Temaet med en og en som forsvinner har jo vært gjentatt nesten til det kjedsommelige, særlig på lerretet. Men Agatha var først ute og gjorde det best.

Jaja, liten og liten ... husket ikke at den var såpass ... :)

Takk for at du minnet meg på denne lille perlen. Må finne den fram og lese den igjen, tror jeg.

Jeg er storfan av alle 3 bøkene. Mengele Zoo er kanskje den beste miljøthrilleren som er utgitt, etter min mening. Oppfølgeren "Himmelblomsttreet" kan virke litt tung i starten, men tar seg så til de grader opp etter hvert. Og avslutningen, ja Afrodites basseng er kanskje ikke det største Nygårdshaug har prestert, men det er en søt og romantisk fortelling. Den mangler litt motstand til å bli glimrende. Likevel er det deilig å lese gode fortellinger som samtidig appelerer til samfunnsengasjement.

Noen som har lest Dverghesten? DET er min favoritt i Nygårdshaugs innholdsrike forfatterskap. Den favner på mange måter hele forfatterens univers i en liten, kompakt og murakamisk fortelling der skillet mellom det usannsynlige og det logiske hviskes ut.

Problemet med Larssons bøker, er at de er skrevet uten begrensninger, dvs. alle detaljer er med, alle sidespor, alle mulige parallelle handlinger. Det blir verre etter hvert. Jeg synes ikke den første var så ille, men når det i neste bok brukes flere sider på å beskrive det frk. Salander kjøper på IKEA, da ble det nok for meg. Jeg spør meg: Hvor er forlagsredaktøren her? Bøkene kunne vært strammet vesentlig inn. Med en slik fortellerglede og med såpass spennende plot, burde forlaget sørget for at bøkene var på 350 sider hver og økt den litterære kvaliteten betraktelig.

Når det er sagt, har Larsson greid å skape troverdige skikkelser i bøkene sine, som mange identifiserer seg med. Jeg tror grunnen til at særlig mange kvinner jeg har snakket med elsker Millennium-serien, er at de identifiserer seg med rebellen og geniet Lisbeth Salander.

Vel. Uansett. Man har noe å forsvare når man skriver krimromaner på bortimot 1000 sider. I dette tilfellet er det forlaget som bør forsvare seg. Forfatteren kan ikke det lenger, dessverre.

Enig i at Vidunderbarn var en nydelig opplevelse. En innsiktsfull skildring av borettslagslivet på 60-tallet i Oslo. Og med en serie språklige lykketreff.

Helt enig. Dette ble for meg et forvirrende halvmodernistisk forsøk på noe murakamisk som ikke fungerte for meg over hodet. Og denne forfatteren som virkelig er en språk-kunstner.