Jeg bestemte meg for å lese boka en gang til. Og jeg ble ikke skuffet.
Se der. Vi bor i en liten verden med store fjell. :)
Mener å huske at den var litt sånn kvasireligiøs, men det er lenge siden jeg leste den.
Ja, det er det. Og ja, det gjør det. :)
Kjenner diktet fra studietiden, men hadde for å være helt ærlig glemt at det eksisterte. Bortsett fra at jeg nå kom på at den gangen jeg jobbet i Universitetsforlaget hadde vi langs veggene i kantina et håndsydd teppe på over 50 meter av Torvald Moseid som fremstilte diktet i detalj. Jeg tror det seinere ble kjøpt av Telenor. Men det var kanskje en digresjon ...
Vonnegut var en av ungdommens helter. Syntes til og med navnet klang spennende.
Helt enig! Fint at du finner fram disse perlene til oss. :)
Han har noen flotte dikt. Og en kontroll på språket som ikke er mange forunt. Det er så mange, men skal jeg nevne to, så må det bli På jorden et sted og den klassiskbjerkske En handelsreisendes liv.
En helsprø identitetssøken på tvers av alt annet jeg har lest. En erotisk, sannhetssøkende og stumfilmaktig reise. Det er lenge siden jeg leste den, men jeg sitter fortsatt igjen med den rare følelsen jeg hadde hver gang jeg åpnet boka, en følelse av å oppleve noe uvanlig. På tide å lese den om igjen ...
En venn av meg leste alltid slutten på bøkene før han bestemte seg for om han ville lese dem. Han likte ikke dårlige slutter, sa han. Men han kunne ikke svare meg på hvordan han visste om slutten var dårlig når han ikke hadde lest hele boka.
Jeg har laget en liste over bøker jeg humret og smilte meg gjennom. Sjekk under "lister". :)
Underlig at denne ikke har vært kommentert tidligere her inne. Kanskje den begynner å bli "for gammel", at bølgene rundt Titanic har gitt seg? Vel, uansett. Jeg satt på hytta i lyset fra en femarmet stearinlysestake og drømte meg bort i musikken, det "retro" språket, menneskeskjebnene, de ulike sammenflettede fortellingene. Dette er en av mine absolutte favoritter.
Jeg koste meg med hver side av boka. Den ble ikke for lang for meg. Av og til er det deilig at bøker nesten aldri slutter. Det jeg ble spesielt imponert over, var ikke bare sjøspruten, livskraften og dødsangsten, men de innsiktsfulle menneskeskildringene og det ganske så originale perspektivet på historien. Jeg tror det er første gang jeg har lest en vi-fortelling.
Ja da er det absolutt på tide! :)
Flott at vi kan være enige, castro. Synd at vi ikke fikk oppleve forfatteren live for et par dager siden. Vel, det kommer vel nye anledninger. Vi får hygge oss med gode leserminner om krystallklart vann og røyefiske så lenge ...
Absolutt velegnet som barns første møte med voksen litteratur.
Ordskredet truet meg allerede i Ute av verden. Jeg ble ikke så begeistret at det frister å gå løs på noe så omfattende og ambisiøst som et 3000-siders verk fra sammen mannen. Selvsagt fant jeg mange flotte formuleringer i boka. Det skulle bare mangle. Jeg sier heller ikke at Ute av verden ikke var en god bok, men kan noen forklare meg hva som er så genialt med denne forfatteren at jeg burde lese dette enorme verket?
Takk for tipset! Er en hund etter gode oppskrifter. Gyldendals gamle gode kommer alltid godt med, selv om jeg finner Hellstrøm og Stiansen mer inspirerende. Cappelens har jeg aldri brukt.
Knausgård er kanskje for "ung", selv om kampen hans er ambisiøs nok. Nei, hvis vi skulle ha noen nobel-kandidater i Norge, så holder jeg en knapp på Saabye-Christensen eller Jan Kjærstad. De skriver begge i verdensklasse etter min mening. Det finnes sikkert andre også.
Lekker forside ja. Har du lest andre i serien?