Så denne diskusjonen om Drift og fikk lyst til å ta den fram igjen. Ny skumlesning nå bekrefter det jeg mente å huske av en svulstig, melodramatisk og "liksom-dyp" roman. Bjørnstad er en av de forfatterne som jeg synes skriver dårlige bøker, men som interesserer meg med sine temaer og fortellinger.
Det er så vakkert at det likner tristhet.
Det likner den følelsen man har når man erkjenner at om man ser alt litt på avstand, er tiden man har her på jorden egentlig ikke så lang.
En kort roman, som et dikt...
Original, underfundig og stemningsfull.
Dette er en roman som gjør inntrykk på meg. Intens og fascinerende, river meg med. Om en mann som lar oss kjenne på ubehaget i det vellykkede, En mann som har vokst opp øst for Eden og lengter tilbake dit. Til et liv med enkle løsninger, vold, dop og festing. Men også med vennskap og frihet.Skritt for skritt lar han oss følge med på veien mot nederlaget.
Så plutselig at en hadde denne som favoritt. Husker den som en av barndommens favoritter, lest gjentatte ganger. Sammen med "Hesten som ikke ville temmes."
Hva med Shantaram? Eller Vi, de druknede av Carsen Jensen?
Interessant tidsbilde, men som roman fungerer det dårlig. En liten periode i annen halvdel får personene liv, men for det meste drukner de i sine politiske funderinger og forsøk på å rettferdiggjøre sine nå i ettertid så merkelige holdninger og valg.
Jeg har nettopp lest boka og kost meg med den. En klassisk røverhistorie med en særegen stil som for meg formidler en stemning som jeg forbinder med datidens England på en god måte. Jeg synes derfor det er forunderlig at det som er gitt av terningkast, og det som er skrevet i den eneste diskusjonen om boka, er så negativt. Når jeg så også vet at den er 100 år gammel og oppleves så frisk i dag, synes jeg den fortjener sitt terningkast 5.
Blå øyne stirrer mot blå himmel.
Blå sjø, blåklokker,
blå åser i det fjerne.
Blått øye.
Blålys.
Vind uten bølger.
Sol uten skygge.
Pil uten bue.
Hans uten Grete.
Ensomheten.
Enkelte pronomen falt ut underveis.
Nå gjenstår jeg, meg, mitt og mine.
De andre har vel nok med sine.
mangelen på svar drukner i forklaringer
Jeg kom tidlig med i Bokelskere. Det ga meg en boost til 1) å finne ut hva jeg egentlig hadde lest gjennom et langt liv og 2) å være bevisst på hva jeg har gått glipp av. Bokelsekere fikk meg til å lytte til andre, til å velge med omhu og til å lese mere. Men å lese annerledes? Jeg tror ikke det. Jeg lar meg fortsatt rive med av handlingen og tar meg sjelden tid til å gjøre notater eller skrive sitater.
Vi velger selv hva vi vil bruke tiden vår på. Ved å velge noe bort får vi tid til noe annet. Alle må gjøre det som passer dem best. Noen liker ikke jazz. Andre kan ikke fordra abstrakt kunst. Noen hater actionfilmer. Og noen har kastet lyrikken på båten. Selv er jeg livredd for å gå glipp av noe. Derfor prøver jeg å gi alt en sjanse. Personlig liker jeg en velskrevet oppvekstroman bedre enn en god krim. Men det betyr ikke at jeg ikke liker krim. Og det er av og til deilig å la seg drive inn i en frydefull spenningsbok. For noen år siden gikk jeg lei av kriminalgenren. Nå er jeg tilbake igjen og fryder meg over Adler-Olsen, Dahl og Kepler. Vidunderlig avslapning etter en anstrengende arbeidsdag. :)
Takk for hyggelig svar. De som har anledning inviteres herved til Bakkekroen i Oslo fredag 19.4. kl 19, der hun feirer sitt plateslipp med full konsert med band. Det koster ingenting å komme inn. Dessuten er fredagsølen rimelig her. Velkommen!
Hei kjære bokelskervenner. Jeg beklager mitt lange fravær. Jeg har vært opptatt med ny jobb og har rett og slett ikke hatt tid til å delta i diskusjonene her inne.
Nå vil jeg slå et slag for min datter, Mathilde Fongen, som også er en aktiv bokelsker (purplecoffeebean). Jeg håper at dere på denne måten vil få øynene opp for en ung og fersk lyriker som i tillegg til å produsere fine tekster har satt musikk til mange av sine dikt.
Tekstene hennes kan leses her: http://poeticnonesense.wordpress.com
Og musikken kan høres her: http://mathildefongen.bandcamp.com
Hvis dere liker dette, så gå gjerne inn på Facebook og lik siden hennes: http://facebook.com/mathildefongen
Så håper jeg at dere tilgir en stolt far at han markedsfører sin kjære datter på denne måten.
Rett øst er en nydelig billedbok med korte tekster. Det står på baksiden at boka egner seg for mennekser med utviklingshemming, men jeg syns nå at boka egner seg for alle! Den er nydelig.
Wera Sæther (1945) har skrevet mange bøker, for både barn og voksne og hun har hatt flere fotoutstillinger. Hun kaller Kolkata sin kjæreste by, og alle bildene i denne boka har hun tatt der.
Per Olov - eller P O blant venner har skrevet en helt nydelig, sørgelig, vidunderlig, spennende og morsom barnebok som mange voksne også kan kose seg med.
Det begynner skikkelig trist, med at den trofaste vennen til bestefar, hunden Mischa er blitt så syk og gammel at hun må få lov til å dø. Og når en slik gammel venn skal til dyrlegen for å få den siste sprøyta, da må hun ha med seg sin gode venn Markus. Så Markus og bestefar P O drar til dyrlegen og det er så trist og sørkelig at tårene renner og jeg tenker at denne boka skulle alle som må avlive et kjæledyr lese eller høre!
Men nå er Mischa død, og bestefar P O som er forfatter som må ha en hund reiser sammen med barnebarna og henter valpen Pelle. Og Pelle blir å spille en stor rolle i det gruelige dramaet som snart skal foregå i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Stikkord; russiske heroinsmuglere, kalashinkover og trusler på liv og død!
Forlaget har foreslått at denne boka passer for barn i aldersgruppa 6 til 9 år. Det er mulig boka er litt for avansert og skummel for en 6 åring, og jeg vil ikke ha noen problem med å anbefale den som lydbok til ungdomskoleelever for eksempel.
Magnus Nielsen leser fantastisk! Driver jeg med det helt (noen ganger) ufordragelige systemet som heter terningkast? Svaret er ja - og her blir det altså en dobbelt 6er - 6er til P O og 6er til MN!
Er jo enig med deg i det du skriver :-)
Enig med deg - ble irritert av å lese den her.