Bokelskere.no

Har du lest Om mus og menn av Steinbeck? Andre gode og korte fortellinger som jeg kommer på i farten: Falketårnet av Fosnes Hansen, Mazetti: Gutten i graven ved siden av og Ett minutts stillhet av Siegfrid Lenz. Hvis du liker underfundig humor kan det være verdt å ta en titt på Erlend Loe, Paasilinna og Mikael Niemi. De fleste av bøkene deres kan leses i løpet av noen få bussreiser.

Ja takk begge deler. Deilig å sitte i godstolen med en bok som varer og varer. Men ikke like fint med en koloss mellom hendene i flysetet eller med hodet på puta om kvelden. Ellers er jeg av den private mening at mange romaner er for lange. Det er som en venn og litteraturviter en gang sa til meg: En forfatter har noe å forsvare dersom det tar ham mer enn 400 sider å fortelle sin historie.

Agatha Christie er en svært interessant forfatter. Her er en anekdote om hennes forsvinningsnummer i 1926. Hentet fra min egen roman, Aldebaran. :)

"Hun var borte fra sitt hjem i Berkshire, England elleve dager i desember. Hun sa at hun ville kjøre en tur om kvelden den tredje. Neste morgen ble bilen hennes funnet, med noen av klærne hennes i, like ved innsjøen Silent Pool, den samme innsjøen der en av Agathas egne romanfigurer hadde druknet. (...) Det virket som om hun hadde iscenesatt et mistenkelig dødsfall, som om det var hentet fra hennes egen fiksjon. Det ble soknet i sjøen. Femten tusen frivillige lette i området rundt den.

Så ble hun funnet på et hotellrom i Yorkshire, den fjortende desember, halvannen uke etter at hun forsvant. Agatha var 36 år. Moren hennes hadde vært død noen måneder, og hun hadde oppdaget ektemannes utroskap for få uker siden. Det var mye å flykte fra. Kanskje hun rømte til Harrogate? Eller kanskje hun, som noen påstod, reiste med Orientekspressen til Konstantinopel og hadde noen berusende dager med kriminalforfatteren Dashiell Hammett."

Liker lista di veldig godt. Den STORE amerikanske ROMANEN. Amerika blir hele tiden denne spanske eventyreren Amergiua (eller hva han het) for meg, så det må bli stort ja og med fiksjonens alle muligheter; roman. Men jeg savner indianerne (Forrest Carter kanskje?), og Mark Twain (Tom Sawyer & Hucklberry Finn). Du har med noen milepæler! Ford, McCarthy, de Lillo. Steinbeck, hva med dagdriverbøkene hans? ... med andre ord: Lista di fikk meg i gang. Veldig bra! (du ga forresten ikke bare Franzen et støt, hva med Paul Auster? ) Lister som dette peker mot fjellet, den forteller noe om hva vi som lesere skal forlange: Deeet store!

En liten korreksjon som jeg mottok fra den norske ambassaden i Ungarn idag. Ibsen besøkte Budapest og så Emilia Markus som Nora i 1891. Det var imidlertid ikke premieren. Den var i 1889. Ibsens besøk i Budapest samsvarer imidlertid godt med den tiden da han sannsynligvis skrev på Bygmester Solness.

Jeg har lyst til å komme med en liten og ubekreftet Ibsen-anekdote.

På 1850-tallet startet den 15 år gamle Modum-gutten Gudbrand Gregersen sin livsvandring fra et norsk bondesamfunn via byggmester-utdanning i Kristiania og København gjennom store deler av Europa inntil han endte som eier av et av Ungarns største entreprenørselskap.

Da Henrik Ibsen besøkte Budapest på 1880-tallet for å overvære premiæren på Et Dukkehjem på det ungarske Nasjonalteater var han gjest i Gudbrand Gregersens hjem. Her så han norsk byggekunst og norsk treverk i alt interiør. Han besøkte også byggearbeidene ved Stefansbasilikaen, der Gregersens byggmesterkunst var i ferd med å bli installert i dører og vinduer. Det sies at Ibsen utvidet sitt opphold i Budapest og at han og Gregersen ble gode venner.

Om byggmester Gregersen ga inspirasjon til Bygmester Solness tier historien. Likevel finnes det likhetstrekk. Gregersens hjem kan fortsatt besøkes i Budapest. Det ble anektert av kommunistene etter andre verdenskrig. Gregersens etterkommere ble sendt i plikttjeneste på gårdene utenfor byen. Sirkelen ble sluttet. Byggmester Gregersens livsverk ble langsomt tilintetgjort. Kanskje Ibsen var framsynt, uten å være klar over det. :)

Jeg vil bare honorere deg for den innsatsen du har gjort for oss ibsen-fans ved å sette lys på hele hans forfatterskap og å sette i gang en rekke interessante diskusjoner om hans enkeltverk. Synd at du ikke har fått hundre stjerner for innlegget ditt, for dette vitner om sterkt engasjement!

Selv har jeg brukt Ibsen som terapi fra jeg i 14-års-alderen falt ned i en slags tenåringsdepresjon/identitetskrise som jeg tror er ganske vanlig for alderen. Det viste seg at Peer Gynt, Brand og en rekke andre Ibsen-dramaer var svært nyttig tankegods for en livstrett 14-åring.

Da jeg var 15 skrev jeg særoppgave om Kongsemnerne. Tastet inn på en gammel Remington uten rettetast. Siden har Ibsen hatt en stor plass i mitt litterære liv og jeg forsøker å få med meg det meste av oppsetningene av hans dramatikk på teatrene både her hjemme og når jeg er ute og reiser.

I tillegg finner jeg fortsatt en indre ro ved å oppsøke Ibsens steder i hovedstaden. Det er vidunderlig å rusle rundt i hans leilighet i Arbins gate (nå Ibsenmuseet i Henrik Ibsens gate) eller å ta en kaffe "sammen med ham" på Grand Café.

Hilsen en ekte Ibsen-romantiker.

Jeg er selv inne i en krim/spenning-periode. Av og til må man slappe litt av mellom de tunge litterære opplevelsene!

Hvis du liker krim-forfatterne ovenfor vil jeg anbefale deg å titte litt på Michael Connelly. De fleste av bøkene hans er oversatt til norsk og hans helt Harry Bosch har klare fellestrekk med vår hjemlige Harry Hole.

Og likte du Havets Katedral, vil du sikkert like Zafons bøker fra Barcelona (Vindens skygge og Englenes spill).

Selv har jeg vokst opp med Anne Cath Vestly og Alf Prøysen. Barna mine ble matet med Roald Dahl til minst like stor glede for meg. Nynorske barnebøker jeg har hørt mye positivt om, er Gummi-Tarzan av Kirkegaard og monster-bøkene til Petra Helgesen.

Liker spenning mer enn feelgood. De beste "pageturnerne" jeg har lest er av John Grisham. Det er han som har skrevet The Firm, Pelikanrapporten osv. og de fleste av romanene hans er brukt som manus for filmer. Bøkene er oversatt til norsk og man nærmest raser gjennom dem, både fordi de er godt fortalt og fordi de er spennende. Ingen stor litteratur, men perfekt reiselektyre. Han har skrevet til sammen 24 romaner, så man blir liksom aldri ferdig heller. :)

Glem ikke Tarjei Vesaas, Arne Garborg og Olav Duun. De er blant våre største forfattere. Romanene Isslottet og Fuglane av Vesaas er nesten obligatorisk lesning. Jeg hadde også stor glede av Medmenneske-trilogien til Duun og den lille, men sterke romanen Fred av Garborg.

Og så er det jo masse flott lyrikk på nynorsk. Hvis du liker å lese dikt bør du kunne kose deg med Aslaug Vaa, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge, Tor Jonsson og mange flere.

Hei Ida, interessant å se at du også figurerer som leksikon. :)

Som representant for et produkt vil jeg anta at rollen i diskusjoner her inne bør være mer lyttende enn deltagende. Bokelskere gjenspeiler det som det lesende "folket" mener og slik bør det være. Jeg er faktisk usikker på hvilken rolle en institusjon skal spille som deltager på dette nettstedet.

Det blir som om enkelte forlag også hadde egne konti og deltok i diskusjoner og anbefalte bøker. Her er det en hårfin grense over mot det man på godt norsk kan kalle skjult reklame. At du som Ida deltar ser jeg imidlertid på som særdeles verdifullt, da du besitter kompetanse innen områder av litteraturen som ikke er alle forunnt å kjenne til. Dessuten skriver du godt og har gjort blant annet meg oppmerksom på bøker jeg ikke kjente til tidligere.

Helt enig, guiritana. Må innrømme at Drums besøk i Saint-Emilion inspirerte meg til å reise dit. Har selv bodd på vingård, snakket fransk med lokalbefolkningen, gått på drueslang i vinåkrene, sittet på samme torg som Herr Drum midt i den herlige middelalderbyen og utforsket katakombene under bakken. OG selvsagt drukket mye herlig Bordeaux. Slik kan litteraturen inspirere oss til de flotteste opplevelser.

Forfatterens vitenskaps- og historieinteresse ligger i bakgrunn og blir aldri vesentlige i bøkene hans. Men det er en fordel om du liker mat og vin. :)

Drumbøkene er 10 i tallet. De er morsomme, spennende og pirrer nysgjerrigheten for dem som liker mysterier knyttet til ting som skjedde for lenge siden. Her kombinerer Nygårdshaug sin interesse for historie, reiser, vitenskap, mat og vin. Av og til beveger bøkene seg på grensen til det sannsynlige. For noen er dette artig krydder i krimbøkene hans, for andre kan dette være en turn-off. Jeg foreslår at du leser den første først og gjør deg opp en mening om den. Bøkene bør leses i riktig rekkefølge. Lykke til!

Jeg er helt enig med dere i at det er skuffende hvor lite Tanum har fått ut av oppussingen. Det er trangere enn før, en masse bøker er utilgjengelige fordi de står for langt oppe på veggen, og butikken er også blitt mindre. Det eneste lyspunktet er området rundt kassene. Her er det mer luftig og hyggelig. Resten av butikken er egentlig ganske lik sånn den var før, bare trangere og mindre (hele fagavdelingen som var opp en trapp bakerst i butikken er borte). Da har de faktisk vært vesentlig mer heldige med bokhandelen på Sandvika Storsenter (i den nye delen). Her er det kafé og sittegrupper, lyst, romslig og trivelig.

må leses i små doser. Legg merke til registeret (min utgave er fra 1979). Snorre visste alltid hvor han var i det norske landskapet, så du kan rett og slett reise med Snorre. Det er like mye snusfornuft i Snorre som det er fantastiske hendelser (som veier opp mot det knusktørre), hemmeligheten med å nyte Snorre ligger i det stedsbundne. Snorre har vært klar over sitt publikum - alt ligger til rette for nordmannens elskov til sitt eget sted. Legg merke til at alle lokale historikere kan sine Snorre sitater på rams. En herlig onkel av meg som har hatt sin daglige dont med hverdagens krav, tenkte ganske riktig da han ble pensjonist: Lese Snorre!

Gratulerer med en av bokelskeres lengste tråder. Min siste erobring er Kjærstads seneste utgivelse Normans område. Bokklubben sier den er på vei ned i postkassa mi.

Åh, det er så mange ... Peer Gynt ... Kristin Lavransdatter ... Johan Nagel ... Rodion Raskolnikov ... Hans Castorp ... tror likevel sånn i farta at jeg faller ned på en sårbar og nesten usynlig figur i det litterære landskapet. Siss fra Isslottet. Hun ga et uutslettelig inntrykk.

Det skader ikke at en forfatter er sympatisk, men jeg vil ikke si at det ødelegger lesegleden om han eller hun ikke er det. En forfatter kan for eksempel kan la sine politiske synspunkter skinne gjennom i sitt tankespråk. Jeg forstår derfor at dette kan være et hinder for noen. Nygaardshaug er en av mine norske favorittforfattere. Jeg behøver ikke være enig med ham i alt av den grunn eller like ham som person. Det kommer også an på hvor sterkt en forfatter er profilert. Dersom jeg ikke tåler trynet på en forfatter som stadig vekk intervjues og er framme i media, skal jeg ikke se bort fra at det kan påvirke lysten til å lese ham eller henne.