Bokelskere.no

"Skrive i sanden" er en filmatisering av John Fantes "Spør støvet", og den går på NRK3 i kveld. Er det noen som har sett den - helst både lest boka og sett filmen - og som kan si om det er best å holde seg unna når man likte boken godt? Jeg har en følelse av at det siste er best, men det KAN jo være filmen er god;)

Også gnistret det ikke mellom dem heller, og det må det jo;)

Jeg er så enig! Det var akkurat den filmatiseringen jeg tenkte på som det verste jeg har sett, og det var særlig castingen som var helt gal. Og Darcy var jo ikke "riktig" han heller.

Det skjer jo tidvis slike pussige sammentreff som det jeg beskrev i lenken om "Drukkenskap". Og nå kom jeg på en liten historie til:

Da jeg skulle dra til fjells for en stund siden, dukket deler av et gammelt vers opp i hodet mitt, men jeg husket ikke hele og ikke hvem som hadde skrevet det: " ... i morgon skal jeg fara, langt opp i Gudbrandsdala ..." Jeg slo opp i diktantologier og søkte på nettet, tenkte kanskje det kunne være Edvard Storm, - men det var det ikke. Jeg spurte søsteren min, som mente det kunne stå i Elling Holsts barnerim, som vi hadde hjemme, og jeg var enig i at det nok var derfra jeg hadde det. Så tenkte jeg det kunne være artig å se igjen den boken og søkte på antikvariatenes hjemmeside, men der var den ikke å oppdrive. Så fant jeg den imidlertid i en nettbokhandel som nyopptrykk, - men tenkte at jeg fikk da styre meg, jeg har ikke barnebarn engang;)
En uke senere var jeg på Bjerkebekk (Sigrid Undsets hjem), - og hva lå og lyste mot meg på disken: Elling Holst! DA ble jeg nødt til å kjøpe den, og selgersken kunne fortelle at de hadde fått den inn akkurat samme dag!

Er det andre som har historier om pussige bok-sammentreff?

I Kerstin Ekmans bok "Urminnes tegn" er det tydeligvis noe annet enn mennesker som er hovedpersoner. Marit Håverstad har skrevet om dem her

Jeg kan ikke se at noen har nevnt åpningen i Gabriel Scotts "Kilden", - hverken i denne eller i den andre tråden. Og den bør absolutt med!

"Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hvad for en Markus var det?"

Jeg har en litt artig historie om det franske eplebrennevinet calvados, forfatterne Erich Maria Remarque og Per Petterson - og meg selv:)
I boka "Tre kamerater" av Remarque ble det stadig drukket calvados, og jeg ble såpass nysgjerrig at jeg måtte prøve det; og det har siden vært favorittdrinken min. Så satt jeg en kveld med calvados'en ved siden av meg og hørte Per Petterson selv lese fra boka "Jeg forbanner tidens elv". Plutselig forteller han om hvordan hovedpersonen kjøpte med seg en flaske calvados til seg og moren, fordi dette var blitt favorittdrinken deres etter å ha lest om calvadosdrikking i Remarques bok "Tre kamerater"!!! Det føltes ganske snodig;-))
(Og hvis noen synes dette høres kjent ut, så har jeg fortalt om det i en annen tråd for en god stund siden.)

"Putte han vandrer i skogen inn, for å plukke bær til moren sin, blåbær og tyttebær fine. I dag er det fødselsdagen til mor og derfor er Puttes iver så stor, han vil fylle kurvene sine."
Gjett om jeg har lest den mange ganger, da! Tipper det var nesten ordrett, og barna mine er store nå;) Men jeg var allerede blitt lest for fra den selv, da jeg var liten, så det sitter nok noe igjen fra dengang også.

Han kommer til Litteraturhuset tirsdag 12. juli:-)

Det er rent leit å måtte si at jeg ble veldig skuffet over denne! Jeg synes historien var god og bakgrunnsstoffet veldig interessant, men den var, etter min mening, så utrolig dårlig og ubehjelpelig fortalt! Til dels var det språket, men vel så mye at alt ble fortalt så overtydelig og med stadige gjentagelser, - for sikkerhets skyld;)
Nå skal det innrømmes at den ble lest på et dårlig tidspunkt, rett etter "Norwegian Wood" som var en ren nytelse, - en bok som Jan Fongen i et innlegg her inne beskrev som et ypperlig eksempel på "show, don't tell". Men her ble vi fortalt, - med store bokstaver! Jeg irriterte meg nesten grønn!

Jeg har akkurat fullført Norwegian Wood og synes den var så utrolig bra! Og det har vært interessant lesing å titte på alle innleggene her og se hvor forskjellig oppfatning folk har! Jeg velger å legge mitt innlegg her, - det er en av de siste trådene.

Jeg fryktet at dette ville være en vanlig ung-frustrert-mann-bok, men opplevde den som så mye mer enn det, den streifer jo innom så mange temaer! Den er imidlertid også en interessant innføring i nyere japansk kultur og viser hvor vestlig orientert den er. Samtidig er det svært tydelig at den foregår i Japan, - ved siden av hverdagslige detaljer og stedsnavn som bidrar til dette, er det nærmest noe vevert og forfinet ved skildringene. Dessverre er det noe annet typisk japansk som danner bakgrunn for historien: selvmord blant unge. Det er konsekvensene for de etterlatte som danner bakteppet for historien, og hovedtemaet er vel ellers intet mindre enn de menneskelige relasjoners kompliserte samspill, - kjærlighet, vennskap, sex, troskap og vårt ansvar for eget og andres liv. Mye fortalt i dialogs form, dialoger som flyter lett og får en til å tenke at oversetteren også har gjort en kjempegod jobb!

Og som Jan Fongen skrev i en annen av trådene, den er et ypperlig eksempel på "show, don't tell". Og jeg tror det er det som virkelig hever denne boken og får den til å vokse i meg lenge etter at den er fullført!

De islandske sagaene viser jo at fortidens grusomheter ikke er oppdiktet, og at veien til drap var svært kort. I "Frost" lar vel Roy Jacobsen menneskeverdet og samvittigheten komme med kristendommen, - uten at det har fått de rette konsekvensene, tenk bare på heksebrenningene!

Takk for tipset! Den må jeg skaffe meg, - jeg gleder meg allerede:-)

Jeg vil nok også særlig anbefale middelalderromanene, og - siden du er mann - kanskje først og fremst Olav Audunssøn. Men Kristin Lavransdatter er nå min personlige favoritt, - og så kan du kanskje bli litt klokere på kvinnenes sære sinn av den?

Og nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke hadde sett innlegget ditt! Når snakkeboblen lyser grønt, kan det ligge flere svar der, - og jeg har alltid bare sett på det øverste! Mens i facebook fortsetter det jo å lyse rødt til man har åpnet alle henvendelsene;) Jeg kan nok ha gått glipp av noen svar der!

Og ikke glem "Olav Audunsson", - den er også veldig bra!!! Og ta deg tid til å lese Kristin Lavransdatter en gang til, - man opplever den på en helt annen måte når man er eldre;)

Tegningene er av S. Segelcke i denne utgaven fra 1930, på Aschehoug, og det er noen tegninger inne i boken også, ikke bare på "coveret". Dette er første bind i en samleutgave i syv bind som kalles "Peik- og Fjellmusbøkene og andre fortellinger for de unge". Det inneholder "Fjellmus og andre fortellinger", og de andre fortellingene er samlet under overskriften "Tvillingene og andre barn". (Dette ble veldig omstendelig, men det var ganske forvirrende med veldig mange forskjellige betegnelser på boken;))

Og jeg er igjen kjempeimponert over din wikipedia-innsats! Jeg tror jeg alltid regner med at dette er det noen som vet mye mer om enn meg, så de får skrive om det! Og det gjør jo du nå;)

Oj, oj, - nå kom jeg på at jeg også hadde tenkt å lese Gerd Brantenbergs "Augusta og Bjørnstjerne"! Jeg tror dette blir litt i overkant for én uke, - det er godt bøkene ikke går fra meg og at sommeren er lang;)

Så bra at du legger ut det du finner ut på Wikipedia! Jeg vet jo at man kan gjøre det, - men derfra til virkelig å gjøre det! Kjempebra!
Og jeg hadde ikke hørt om de andre bøkene du nevnte heller, - bare Peik og Fjellmus! Men "Fjellmus" fikk jeg tak i for en stund siden, en utgave fra 1930, med tegning av Fjellmus i en oval ramme på grønnmønstret tapet på forsiden, - akkurat maken som den vi hadde hjemme:-)

Når jeg tenker etter, vet jeg jo at Barbara Ring også var en "ordentlig"(!) forfatterinne og ikke "bare" skrev barnebøker, men jeg har bare lest disse, - kjenner ikke titlene på voksenbøkene en gang! Så der er det visst noe jeg må være på jakt etter! Samt "Ellers hadde i det festlig", høres det ut som;)