Bokelskere.no

I begynnelsen spekulerte jeg veldig på hva slags skapninger "hovedpersonene" Sjorhpa og Skimt er. Det forblir et mysterium, og etter hvert blir det faktisk nokså uinteressant - de bare ER. De streifer omkring i Norrlands skoger, og vi får dele bekymringer, glede, sorg, kjærlighet og savn med dem. Årstidene og naturens skiftninger er skildret så nært og sanselig at man nesten kan lukte kvann og mose mens man leser. Jo Ørjasæter har gjort en ypperlig oversetterjobb. En liten perle av en bok for dem som elsker naturen.

Av ein eller annan grunn så fenga ikkje denne meg idet heile....og det var synd for det var ei eg hadde spart på og sett fram til....
Kanskje eg må ta den fram ein gong seinare og sjå om den gi ei betre oppleving...no avstår eg for å trille terning.

Ja, nå har jeg lest den, og jeg kan bare underskrive på alt du har skrevet, - en perle!

Det er litt morsomt at de tydeligvis ikke riktig vet hva de er selv, - de snakker om de underjordiske som noen andre, litt skumle, men lurer et sted på om det kanskje er sånne som dem selv! Og jeg synes å huske at Skimt ga Sjorhpa det navnet fordi hun var en hulder, - hun hadde i hvert fall hale og vakre føtter, mens Skimt bare hadde skanker og labber:-)

Jeg må også berømme oversettelsen, - her var det ingen ergrelser, slik som det var i "Hunden".

Takk for tipset! Den må jeg skaffe meg, - jeg gleder meg allerede:-)

Hva hovedpersonene måtte være eller ikke være, blir som du sier, etterhvert uinteressant, men Sjorhpa kan kanskje tenkes å være ei hulder, mens Skimt er et eller annet skogsvesen.

Det interessante med denne boka er bakgrunnshistoriene og ikke minst skildringene. Definitivt en noe annerledes fantasyroman (biblioteket har i hvert fall klassifisert den som fantasy).

FANTASY? Det er det verste jeg har hørt!