Bokelskere.no

Og som lager et stort nummer av det, og ser ned på dem som gjør det!

Det er så fascinerende hvordan den mannen har utviklet seg på sine gamle dager, - det er en lang vei fra westernfilmenes machomann til å formidle kjærlighetshistorien i Madison County!

Her var det mange kloke tanker:-)

Jeg er nok litt "yrkesskadet" fordi jeg jobber med historisk kildemateriale til daglig. Og en negativ bi-effekt av det, er at jeg fort stiller skeptiske spørsmål når jeg leser historiske romaner, à la "hvor har han/hun nå det fra, kan det stemme?", eller "det var da ikke sånn?".
Og man bør nok i alle fall være litt historisk interessert for å sette pris på "Alv Erlingsson", for den kan kanskje bli litt tørr og lite spennende for en som ikke verdsetter nettopp det at den formidler historien så riktig som mulig. Men Skeie fikk en pris for boka, for beste popularisering av fagstoff, el.l.

Enig i at det var fint å bli minnet om henne! Jeg husker at jeg satte stor pris på bøkene på 70-tallet, - men nå kan jeg egentlig ikke huske hvorfor, og hvordan de var;) Kanskje på tide å finne dem frem igjen!

Jeg vil banne litt i kirken og si at dette er ett av de svært sjeldne tilfellene der filmen er mye bedre enn boken! Jeg ble veldig skuffet over boken, men har sett filmen mange ganger med stor glede og er veldig imponert over Clint Eastwood, både som regisør og skuespiller. Tenk at han kunne lage en sånn film;)

Jeg husker at da jeg leste "A Thousand Acres" av Jane Smiley, hadde jeg rollelisten helt klar, - jeg så for meg en rekke kjente amerikanske skuespillere i hovedrollene:) Så ble den filmet med noen helt andre, og med store endringer i handlingen, - stor nedtur:(

Det finnes så mange fagområder, og innenfor historiefaget vil jeg si at Tore Skeies roman "Alv Erlingsson, fortellingen om en adelsmanns undergang" er et ypperlig supplement til faglitteraturen. Den gir et spennende innblikk i norsk og nordeuropeisk middelalder, samtidig som den er svært kildenær. Forfatteren skriver ikke noe han ikke kan stå inne for. Han forteller den spennende historien om Alf Erlingssons liv og de begivenheter som utspant seg i samtiden, men han lar ikke personene snakke eller tenke på egen hånd, han bare antar hva de må ha tenkt og hvorfor de har handlet som de gjorde. Og det gledet mitt hjerte, - jeg er dessverre blitt så skeptisk til historiske romaner på mine gamle dager;)

Nei, det vet jeg sannelig ikke, - jeg har ikke tenkt tanken, men det er litt lenge siden jeg har lest mange av diktene hans.

Ja, jeg forstår at det kan bli litt mye hvis du leste alle diktene i en jafs, - personlig foretrekker jeg å lese ett dikt av gangen - som sukkertøy - og ikke ta munnen full;)

Pussig hvor forskjellig oppfatning man kan ha! Det er jo nettopp dette å løfte noe alminnelig til å bli noe større og viktigere enn seg selv og se det på en ny måte, som er så - nettopp - stort! Og det er jo det som for meg er den sentrale kunstopplevelsen - både av poesi, litteratur, musikk og maleri. Personlig opplever jeg "religiøst" som et negativt ladet ord, men hvis du mener dette har noe religiøst ved seg, så får jeg vel heller vedkjenne meg det;)
Men samtidig sluker jeg absolutt ikke alt slikt rått, det er mange billige triks ute og går, men etter min (og nobelkomitéens!) oppfatning er Tranströmer langt fra dem. Men for den som opplever noe som konstruert, blir det jo ikke "riktig", og det er her den personlige smaken kommer inn.

Det står da enhver fritt å "blande seg inn i"!!! en debatt her på Bokelskere! Og hensikten er vel da å gi sitt bidrag til debatten.

Jeg synes nok den siste setningen din i det forrige innlegget ligger veeeldig nær å påstå noe slikt;) Det er bedre å diskutere bøkene enn de andre lesernes tilnærming til dem.

Men for egen del kan jeg i den forbindelse tilføye at jeg faktisk nærmet meg boken med ulyst, - og opplevde å bli veldig begeistret!

Mener du at vi som likte boka, ikke har noen egen mening, men bare har slukt den rått? Ganske drøy påstand!

Heldiggris, - for begge deler:-)

Ja, det bør du, - du ser nok annerledes på den nå! :-)

Det var vel noe i forbindelse med selve bryllupet, - at hun hadde på seg kransen først, og så hjalp konene henne med å få på hodelinet etterpå? Hun kom jo fra en holden familie, men at hun hadde en krans av gull, det husket jeg ikke, - det er jo ganske voldsomt!

Ja, - jeg vet ikke helt dette her. Hadde hun en ekte gullkrans med seg, eller var det mer symbolsk? Pinlig at jeg ikke husker det, etter å ha lest boken så mange ganger, men det er lenge siden sist! Og jeg tror nok - men vet ikke - at utgangspunktet var at de unge kvinnene pyntet seg med blomsterkranser i håret, - så kan vel noen rikinger ha fått laget seg kranser av edle metaller. Poenget er at den ble et slags symbol på deres jomfrudom, det viktigste unge kvinner hadde;)