Absolutt verdt å lese. Den er lettlest og kort og veldig godt skrevet, med et følelsesspekter uten grenser.
Ja, hvorfor ikke? Vi har i grunnen pratet såpass om det der at jeg føler jeg allerede har lest den. Det andre er desidert mer spennende.
"Du skal ikke være enig i det jeg skriver, men du skal tenke det" - R. Steiner
Nature escapes from her tyrant by dying.
It is as if righteous souls, like flowers, give off more scent towards the evening.
Man tenker bedre når man går i fjellet. Man bestemmer seg for å bli vanskeligere, mindre medgjørlig, man tenker farligere i fjellet.
Og enda verre blir det når man åpner ytterdørene til et av disse husene og ser inn i et hjem som er uten andre kjennetegn enn at det ligner alle andre hjem; stuen med fjernsynsapparatet og alle lampene, alt dette kunstige lyset, den ubehagelige varmen, alle disse overflødige rommene, livsfiendtlige møblene, dette halvtempererte interiøret som forteller oss at arbeidet vi gjør er bortkastet, at pengene vi tjener er misbrukte, at livene vi lever er uinteressante.
There are only two distinct classes of men on earth, those who have strong feelings and those who despise them. All other differences are made by society. The former have no words to express their feelings. The latter know what must be said to conceal the emptiness of their hearts.
He returned to his apartment with a painful impression, for nothing is sadder than not to be moved by what ought to move us. We think our soul has dried up, we fear we have lost the power of enthusiasm, without which the faculty of thinking would serve only to give a distaste for life.
Sammen sjokket de så opp og ned på fortauene og kastet ball til hverandre med korte anekdoter og bemerkninger, så usammenhengende, at de uten skade kunne ha vært erstattet med ganske alminnelige brøl. De ville jo så allikevel ha oppnådd å fylle begge fortau i Kusnetskij-gaten med sine gjennomtrengende, skamløst forpustede basser, som likesom ble kvalt i sine egne vibrasjoner.
Alle slags sammenslutninger taler til hjordinstinktet og er et tilfluktssted for ubegavetheten, uansett om man sverger til Solovjov, til Kant eller til Marx. Sannheten kan bare søkes i ensomhet, og da bryter man med alle som ikke elsker den nok. Finnes det noe i verden som fortjener at man er trofast mot det? Av slike ting er det svært få. Jeg tror man må være trofast mot udødeligheten, dette annet, noe forsterkede navn på livet. Man må bevare trofastheten mot udødeligheten, man må være tro mot Kristus! Å, jeg ser nok De får rynker i pannen, ulykkelige! Slike som dere forstår aldri noe.
Bøker som jeg har kjøpt, og som enten er pensumlitteratur på Steinerhøyskolen, eller er skrevet av mennesker tilknyttet antroposofien.
fairness is a human delusion
what do you say to someone when they ask you "am i going to die?" and you kind of think that they might, but there's no way to know, and you don't want to upset them
at least, at the moment; she is asleep.
i will be so thankful if this all turns out for the best.
Stig Sæterbakken tar godt og grundig for seg melankolsk-obskøn litteratur. Dette liker jeg.
Kanskje jeg kan, ved denne listens hjelp, få en oversikt og en rekkefølge over hvilke bøker jeg skal lese.
Grev Aleksej Kirillovitsj ivret svært for at jeg skulle arbeide med skolen ute på landet. Jeg gikk dit noen ganger. De var ordentlig søte, men jeg greide ikke å føle noe for den saken. Energi, sier De. Energien har sin grunn i kjærlighet. Og kjærligheten kan man ikke bare hente frem, den lyder ingen ordre.
"Det ender med at du blir mer glad i henne enn i din egen." "Ja, slik kan en mann snakke. I kjærligheten finnes det ikke mer og mindre. Jeg elsker min datter med én kjærlighet, henne med en annen."
Tror du ikke jeg ser hvordan du har stelt deg med konen din? Jeg hørte at det var et spørsmål av største viktighet for dere om du skulle reise på jakt for to dager eller ikke. Det er bra alt sammen som en idyll, men for et helt liv strekker det ikke til. En mann må være uavhengig, han har sine egne mannfolkinteresser. En mann må være en mann.
og: jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt av gunnar ardelius.
Eg fann denne tråden nett no, eg har nett lest ferdig "En glad gutt", og eg synast boka var av særs interesse. Om boka er av allmenn interesse er vel eit anna spørsmål.
Boka har flotte referanser, visar til Jon Thoresen, og mykje gode poeng. Sjølve språket kan vere litt gammaldags, men mykje norsk litteratur, som dei som likar å lese anbefalar, pleiar å vere ganske tung, så denne var ei av dei lettare bøkane eg har vert borti.
Eg er tjue år, så litt under sytti kan ein vel si at eg er. Eg har aldri vert opptatt av Bjørnstjerne Bjørnson, men denne boka, sjølve språket og oppbygninga i forteljinga gjer at ein har lyst til å lese meir.
Sjølv om Bjørnsons historiar ikkje nødvendigvis har holdt seg gjennom årane, så vil eg anbefale "En glad gutt" framfor mykje av Ibsens verker.
For jeg tør vel mutatis mutandis uttale med en æret kollega, at det må skjelnes mellom religion og teologi - det mest ørkesløse av alt ørkesløst pinnehuggeri - som mellom de dype og varme kilder i vårt indre, de som betinger et virkelig åndsliv, og den hule, dogmatiske videnskap. Den siste bare skilter med navnet, mens den knebler den frie tanke efter evne.