Robert Nilsen siterer Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg (side 110)
16:10, 5. august 2022* Ingen har det som favoritt.
"Jeg elsker deg, Ivan", sa Raksha der de satt ved siden av hverandre i Kungsträdgården, på en benk full av fugleskitt og ventet med hver sin kuleis i hånden. Han svarte ikke, men det gjorde ikke noe, det pleide han sjelden. Hun visste at han ville elske henne til sin død, men han syntes ikke det angikk noen andre.
Robert Nilsen siterer Er mor død av Vigdis Hjorth (side 285)
20:40, 4. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Kanskje er slaget blodigere og mer brutalt jo mindre brukelig moren er, så barna må slåss iherdig om den lille gunsten hun har å gi og mange mødre liker kampen og den nesegruse hengivenheten den avføder hos enkelte av avkommet og nærer seg på uttrykkene for deres lengsel etter hennes varme og oppmerksomhet og innbiller seg at de er bevis på hennes dugelighet som mor og menneske og sørger derfor, bevisst eller ubevisst, for å stimulere kampen og dra den i langdrag og barna ser det ikke men vil bare ha mer av mor slik Ruth etter at jeg var tilbake i landet ville ha, innbiller jeg meg, mer av mor enn før, har vunnet mor og vil beholde det hun har vunnet, ikke dele. Jeg dikter Ruth opp, det er det uhyggelige, og Ruth dikter meg opp, og begge diktet opp mor.
Robert Nilsen siterer Er mor død av Vigdis Hjorth (side 148)
07:59, 3. august 2022* Ingen har det som favoritt.
Mor kvapp som om hun våknet av en trist drøm og tok ansiktet på seg, få se, sa hun, jeg ga henne tegningen og hun så fornøyd ut, satte fingeren på katten og spurte hva det var. En katt, sa jeg, jeg ønsket meg en katt. Mor sa at når jeg tegnet en katt kunne læreren tro at vi hadde en og det var å lyve, jeg sa det kunne være en katt på besøk, hun ga meg viskelæret og jeg visket katten ut. Sånn, sa mor, slukket lyset og gikk.
De 10 bøkene som er nominerte til Bibliotekets litteraturpris 2022. Jeg vil prøve å lese dem alle.
Robert Nilsen siterer Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde (side 14)
10:30, 5. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg gjør stor forskjell på folk. Jeg velger mine venner for deres gode utseende skyld, mine bekjente for deres fine karakteregenskaper og mine fiender for deres gode intellekt.
Robert Nilsen siterer Bildet av Dorian Gray av Oscar Wilde (side 8)
10:26, 5. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
Men skjønnhet, virkelig skjønnhet, slutter der hvor det intellektuelle begynner. Intellekt er i seg selv en slags overdrivelse og ødelegger harmonien i ethvert ansikt. I det øyeblikk man setter seg ned for å tenke, blir man bare nese, eller bare panne eller noe forferdelig.
Den startet så innmari bra med et stort potensiale. Og så fortsatte den sånn en stund. Men så ble alt bare "meh"
Putter denne boka halvveis i samme landskap som "Night film". Den er godt skrevet, den er spennende og uhyggelig. Man sitter et øyeblikk og lurer på om det er krim eller grøssende fantasy man har ramlet oppi - anbefales for alle som liker litt annerledes krim som ikke handler om den samme, gamle politietterforskeren. Hørt om Slender Man- myten? I say no more. Plukk den opp og les den
Fantastisk uhyggelig og særdeles velskreven. Sjangeren er et sted mellom det postapokalyptiske universet, science fiction og psykologisk thriller. Man må nesten definere den selv, that´s the beauty of it. Mystisk spenning i det mørke og uante. Les den! Herved en ny favoritt for min del
Fin bok - godt skrevet og godt oversatt. Man får med seg en myriade med historier ettersom vi får følge de forskjellige generasjonene med forskjellig vinkling og syn på tilværelsen i, rundt og etter slavehandel. Boken er lettlest, til tider sår, til tider sterk og til tider noe stillestående - men Alt i alt ei god bok og en fin leseopplevelse.
Helt ok - ikke direkte spennende, men passer nok godt for de som liker satirisk krim. En god del humor - litt svart humor og artige hovedpersoner. Men passer nok ikke for hardbarka krimelskere, sjangeren er litt på vippen.
Robert Nilsen siterer Mysterier av Knut Hamsun (side 21)
15:56, 3. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Nu trengte verten seg frem og forlangte forklaring. Han henvendte seg til Nagel, grep ham i armen og sa:
Hva er det som foregår her? Hva skal dette bety?
Nagel svarte:
Å vil De ikke la være å gripe meg i armen; jeg løper ikke bort. Forresten er det ikke noe som foregår her, jeg har fornærmet den mann som just gikk ut og han ville forsvare seg, det er intet å si på det, alt er i orden.
Bare for å meddele, så er denne boka faktisk ment som en novelle - det er bare det at Jojo Moyes ble så stor i Norge, og derfor håver forlaget inn penger på henne hvor enn de kan. I England er denne boka gitt ut som en novelle til veldig ålreit pris, mens den i Norge fremstilles som en roman og ble solgt til blodpris i diverse bokhandlere. Bare man åpner boka ser man jo at de har jukset- store mellomrom mellom linjene, stor skrift og masse plass igjen på sidene.
Som novelle synes jeg ikke denne er dum i det heletatt, men jeg tror ikke folk får det de forventer, og mange føler seg nok snytt. Det er jo sabla trist for Moyes, siden den fra hennes side mest sannsynlig bare var ment som en kort "vente"-lektyre mens hun skriver på bok nr 3 fra serien om Lou. Men selve handlingen og historien syntes jeg var fin, selv om det er langt ifra det beste jeg har lest
En verdig krimbok. Den er ikke fylt med dirrende spenning gjennom hele boka, men midtveis begynner spenningen å ta seg opp. En original historie i det uoriginale landskapet pedofili. Dette temaet begynner for min del å bli litt oppbrukt, men anbefaler denne boka. Las den ut på null komma nix
Tja. Jeg er ikke overbevist. Boka er ikke direkte dårlig, men jeg hadde fra utdraget bakpå boka, tittel og omslag forventet litt mer driv og spenning. Vurderte å legge den fra meg, men den var nå i det minste god nok til å holde på meg til siste slutt. Er ikke den første boka jeg tenker på når folk trenger gode krim/thriller-anbefalinger, men ikke totalt bortkastet tid. Bare en smule tynt for min del
Denne boka overrasket meg. Omslaget og tittelen skriker typisk dame-roman, men den var superfin, lettlest, tidvis sterk og gjennomgående morsom. Kan nesten anbefales for alle aldre. Fin bok om livets vanskeligheter og gleder fortalt på en måte som gjør at man kjenner seg igjen i mange av situasjonene. Selv om handlingen ikke er direkte nyskapende eller bretter seg utover flere steder enn California, er den absolutt ikke kjedelig.
Robert Nilsen siterer Lonesome Traveler (Penguin Modern Classics) av Jack Kerouac (side 116)
12:36, 17. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
For when you realize that God is Everything you know that you've got to love everything no matter how bad it is, in the ultimate sense it was neither good nor bad (consider the dust), it was just what was, that is, what was made to appear. - Some kind of drama to teach something to something, some 'despiséd substance of divinest show.'
Robert Nilsen siterer Tortilla Flat (Penguin Twentieth-Century Classics) av John Steinbeck (side 27)
14:05, 14. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
For a little while, Danny and Pilon wept over the perfidy of women.
'Thou knowest not what bitches women are',
Danny said wisely.
'I do know, ' said Pilon.
'Thou knowest not.'
'i do know.'
'Liar. '
There was another fight, but not a very good one.
Robert Nilsen siterer Tortilla Flat (Penguin Twentieth-Century Classics) av John Steinbeck (side 26)
13:59, 14. juni 2016* Ingen har det som favoritt.
One night he had a dollar, acquired in a manner so astounding that he tried to forget it immediately for fear the memory might make him mad. A man in front of the San Carlos hotel had put the dollar in his hand, saying: 'Run down and get four bottles of ginger-ale. The hotel is out.' Such things were almost miracles, Pilon thought. One should take them on faith, not worry and question them. He took the dollar up the road to give to Danny, but on the way he bought a gallon of wine, and with the wine he lured tro plump girls into his House.
Ikke det verste jeg har lest, men langt ifra det beste. Ekstremt mange skrivefeil, så den som har oversatt boka har gjort en ekstremt slurvete jobb. Handlingsforløpet er litt hulter til bulter, og jeg får liksom ikke helt følelsen av å lese en krimroman før de siste 50 sidene. Med det sagt leste jeg tross alt hele boka fra perm til perm uten å kjede meg, men skulle kanskje ønske jeg hadde lest den på engelsk. Håper "overvåkeren" er noen hakk bedre.
Sist sett
