Bokelskere.no

Beklager for sent svar. Oppfølgeren heter Metro 2034. Håper du får mersmak av den første. Jeg har oppfølgeren liggende allerede og den skal leses i år. Usikker på når. Det er et spesielt konsept, men samtidig fascinerende:)

Godt valg:) Er spent på hva du synes etter å ha lest den. Håper på en tilbakemelding da;)

Les den. Man trenger ikke å ha hund for å like denne boka, det er nok med å være glad i dyr:)

Hei, jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men jeg ga den terningkast 4. Det er en spesiell dystopi bok, men god og har et lite snev av uhygge. Så jeg skal få med meg oppfølgeren senere i år. Metro 2033 er vel verdt å lese:) Den er litt komplisert i begynnelsen, men det løsner seg etter hvert:) Håper du gir den en sjanse:)

Jeg ga den en firer og mener fremdeles at boka er god. Har ikke hund selv (katt), men det ene tantebarnet mitt er hund (Jack Rusel - Terrier), så vet hvordan det er å ha et bånd til en hund, og katter er ikke så verst de heller da:) Godt at du likte boka:)

Kjenner den følelsen, men det er dessverre ikke ofte det skjer. Savner å lese bøker som hjemsøker lenge etterpå:) Spent på din terningkast etter å ha lest Hunden:)

Pssssst: Jeg leste Hunden i fjor og det er en godvond bok. Håper du liker den:)

I går kveld ble jeg ferdig med: Metro 2033 Dmitrij Glukhovskij og begynte etterpå med: Linda - som i Lindadrapet av Leif G.W. Persson. Og jeg skal fortsette å lese: Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på: Familieforbannelsen av Gareth P. Jones, så får vi se hva jeg "rekker".

Ellers blir det en sirupshelg som vanlig:) Ikke mye som skjer med andre ord.

Håper du har kommet godt i gang med flyttestyret, og at du også tar deg tid til lesing innimellom:)

Jeg kjøpte denne boka på billigsalg for noen år siden. Tittelen pirret min nysgjerrighet og jeg hadde store forhåpninger til mye ny kunnskap, hvordan ser vitenskapen på personen Jesus, og i denne forbindelsen den historiske Jesus. Men her var det lite nytt. Første delen av boka, som også var den mest interessante, handlet om evangeliene og hvordan de er blitt til. Videre utover i boka var det mest om arkeologiske utgravinger sett i forhold til hendelser som er omtalt i Bibelen. Klart det var ting som var nytt for meg her, men egentlig av liten interesse eller betydning. Som en sum kan jeg si at nye kunnskaper var det lite av ( kanskje kan jeg litt over gjennomsnittet om dette), så ut fra forventningene ble jeg skuffet.
Boka hadde også litt for mange skrivefeil og gjentagelsene var alt for mange, og dette var også med på å svekke boka og at den bare fikk terningskast tre.
Mine bokomtaler vil alltid ha et subjektivt preg. Les boka selv og se om du er enig med meg.

Valgene mellom rett og galt ...

Trøbbel på hjemmebane og på jobb
Fiona Maye er en høyt respektert kvinne som tilhører overklassen i London, men holder fasaden? Ekteskapet er på vei downhill, og på jobb møter hun på en enda større utfordring. Er hun en kvinne som klarer alt, eller er hun bare et menneske hun også? Dette er en bok om folk som ser ut til å ha alt; et godt liv, kjærlighet, rikdom og karriere. Ikke nok med at Fionas ekteskap med Jack (som er universitetsprofessor) går i stampe, men på jobb kommer Fiona over sin vanskeligste sak noen sinne. Hun er høyesterettsdommer og tar for seg familie/ - og barnesaker. Denne gang handler det om en 17 år gammel gutt som har blodkreft. Dilemmaet er at 17 - åringen og foreldrene hans tilhører Jehovas vitner og de er i mot alt som heter blodoverføring og medisinsk behandling. De har ingen tro på slike ting, akkurat som de som er medlemmer av scientologien. De har heller ingen tro på medisiner og annet hjelp for å bli frisk når man er syk, selv om Jehovas vitner og Scientologien er to helt forskjellige ting. Så Fiona står over en vanskelig sak og samtidig må hun prøve å holde på sin mann som er på vei ut av ekteskapet.

Rolig og troverdig fremstilt
Ian McEwan tar for seg alvorlige teamer i en og samme bok på en stillferdig måte. Selv om det er mye drama på en gang, blir det likevel ikke for mye og heller ikke overdramatisk. Problemene er fremstilt på en rolig og troverdig måte. Han tar opp problemet hva som er viktigst av karriere og ekteskap? Eller om det går an å ta vare på begge deler. Det er jo kanskje også uvant for en kvinne som nærmest blir sett på som en "stålkvinne" og har kontroll på alt, men brutalt havner i situasjoner som er nærmest håpløse. Hvor uvant må det ikke være for henne? Man føler på nesten den samme håpløsheten som henne mens man leser. Det er som om man selv blir involvert i det hele. Så troverdig skriver Ian McEwan. Det som skuffer litt med det hele er slutten. Den er noe famlende og ikke så sterkt oppbygd som resten av innholdet.

Selv om dette ikke er en stor bok, har den mye innhold, og viktige emner. Denne boka er et bevis på at alle møter motgang her i livet, også dyktige og suksessrike folk; dette er også et eksempel på at noen møter mer motstand enn andre. Ingens liv går på skinner. Samme hva man har og ikke har i livet. Det spiller ingen rolle. Motgang rammer alle på et eller annet tidspunkt.

Barneloven er som sagt en kort bok og dermed blir det en kort anmeldelse av den grunn. Det er mye som skjer og man vil ikke røpe noe for noen, men denne er en viktig og god bok å få med seg. Den nøkterne fortellermåten alene er en god grunn i seg selv.

For noen år siden leste jeg boka Rom av James L Rubart. Hvis jeg nå husker rett, så handler den om et stort feriehus på Stillehavskysten av USA. Huset har mange rom alle med hver sin hemlighet. Dette er en såkalt kristen roman, men vel verdt å lese.

bokbua.no og vangsmo.no
Disse stedene bruker jeg selv og kan anbefale dem.

Ett skritt av gangen. Slik er det her også:) Man må ta ting i eget tempo.

Når de døde prøver å bestemme over ditt liv ...

Ikke alltid lett å ta egne valg.

Bretts liv blir satt på prøve da moren hennes dør. Brett jobber i familiefirmaet og får ikke den jobbstillingen hun hadde sett for seg. I stedet får hun vite gjennom morens testamentsfullbyrder at moren hennes hadde funnet en liste som Brett skrev som tenåring. Hun hadde funnet det og tatt vare på det. Hennes avdøde mor vil at Brett skal gjennomføre listen over ønsker i livet Brett skrev for flere år siden. Men hvordan skal Brett klare å gjennomføre det siden noen av punktene er håpløse, og ønskene har vel forandret seg med årene? Vil hun følge trofast denne listen?

Man vet hva man får av chick - lit
Når man leser en slik bok, er det lite som overrasker. Chick - lit er vel sjangeren jeg leser minst av. Grunnen til det er enkel: opplagt, mye overdrivelse og mye av det samme skjer. Dette er egentlig mer roman enn chick - lit, men skrivemåten har så mye chick - lit over seg. Tonen har mye overdrivelse og dramatiserer ofte av noe lite. Et lite problem blir gjerne til noe større. Det er slik jeg ser på chick-lit sjangeren, men jeg sier ikke nei til variasjon og ta en utfordring.

Dette er langt fra min mørke komfortsone. Som kjent er jeg ikke spesielt glad i lystige, men også sårbare "finn deg selv" romaner. De blir ofte klisjefylte og det vanlige man får. Det gjelder også denne. Her får vi en romanfigur som håper på å bli verdsatt, men istedet må hun gjennom noe hun egentlig ikke vil, og spørsmålene er: Kommer hun til å fullføre morens ønske? I så fall, kommer hun til å gjøre det fordi moren ønsker det, eller er det for Bretts egen del? Mye skjer underveis, og man klarer ikke å la være å undre hva man selv ville ha gjort og reagert i samme situasjon.

Det betyr ikke at det er nok i en slik roman. Denne type roman er ikke dype eller særlig filosofiske. Heller lettlest og stort sett vektløs. I slike romaner er det veldig opplagt hva som skjer videre. Vi finner det ut lenge før hovedpersonen selv vet hva som foregår og hvordan dette vil slutte. Det som prøver å overraske, blir avslørt for tidlig. Det byr på lite utfordringer for lesere.

Sorg og tap
Det boka skal ha ørlite ros for er sorgen hovedpersonen Brett føler for morens bortgang. Hvordan takler man sorg og bortgang? Det er jo en kjent sak at man takler og håndterer sorg og tap på forskjellige måter. Det varierer veldig fra person til person. Hvordan går man videre i livet etter å ha mistet noen i livet sitt som har betydd så mye? Og mye av vendingen livet har tatt får Brett til å spørre seg om hun har tatt riktige valg i livet.

Ellers er det ikke så mye mer å nevne om En liste for livet, for som nevnt er dette ikke en dyp roman og ikke særlig tankevekkende, men heller en "man vet hva man får" bok. En perfekt bok hvis du vil finne noe å lese til våren/sommeren, eller bare vil ha noe å flykte fra hverdagen med.

Lesingen har gått litt trått denne uka. Det har ikke noe med bøkene å gjøre, men av og til er det perioder da lesingen går tregere enn andre ganger, men likevel leser jeg hver dag selv om det ikke har blitt mange sidene denne uka.

Jeg leser: Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij og Den syvende demonen av Øistein Borge. Jeg tror jeg blir ferdig med Den syvende demonen først og da skal jeg begynne på Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Flere bøker i helga blir det vel ikke fordi jeg må jo lese ferdig bøkene også;)

Håper det vil gå lettere med å komme deg på plass i flyttingen snart og få orden i kaoset;)

En uvanlig roman som minner om et leksikon bestående av essays.

Gledelig "gjensyn"
Knausgård har jeg lenge vært fan av (selv om jeg er større fan av Stephen King). Jeg utsatte å lese Min kamp bøkene hans lenge for jeg var lei av å høre om dem hele tiden og bestemte meg til slutt å lese dem etter at stormen hadde lagt seg, og jeg angrer ikke et sekund. Jeg likte Min kamp bøkene hans mye bedre enn forventet, og jeg har stor sans for hans brutale ærlighet. Skuffelsen var stor da han etter Min kamp bøkene var utgitt påsto at han ikke skulle skrive mer, men heldigvis ombestemte han seg.

Dette er helt annerledes enn Min kamp bøkene. Om høsten er et slags leksikon da han ventet på at et av barna hans skulle komme til verden, og forberedte barnet verden ved å forklare hva diverse ting er i enkle kapitler. Han beskriver blant annet solen, skumring, tenner, frosker, piss, blod, lyn, senger, løv og mye annet. I hvert kapittel beskriver han noe nytt alt fra kroppsdeler, til dyr og været og skriver det på essayaktig vis, og hvert kapittel er på bare to-tre sider. Så han forklarer ting presist og effektivt. Dette er altså en lett bok å komme seg gjennom.

Like personlig, men viser mer sentimentalitet
Knausgård skriver igjen personlig innhold og gir perspektiv på ting. Min kamp og Om høsten er to helt forskjellige sjangre. Virkelighet bærer preg på begge, men på forskjellig måte. Om høsten er som en blanding av personlig brev og leksikon hvor han forklarer sin ufødte datter hva som venter henne når hun kommer til verden. En fin tanke i grunn, men er det noe jeg misliker å lese om så er det graviditet. Sentimentale bøker og filmer inneholder gjerne graviditet og det er så klisjeaktig som det går an å bli, og å lese om graviditet er et tema ikke alle er interessert i å lese om, i hvert fall ikke jeg. Bøker og filmer der graviditet er i fokus er ofte ubehagelig fordi bøker og filmer der graviditet er i fokus ofte fisker etter sympati. Det er ikke alle som er interessert i graviditet eller er glade i barn, og kan da oppleve dette som "masete" eller typisk.

Så dette er en helt annerledes bok enn det Knausgård har skrevet tidligere. Her skriver han med mer sympati, og er heller ikke ute etter å sjokkere på noen måte. Noe som er litt uvant fra hans side. Forfattere har jo selvfølgelig flere sider av seg selv de også som alle andre.

Om høsten er den første boka i en serie på fire der alle titlene refererer til de fire årstidene. Om høsten er lettlest, gir litt perspektiv på det hverdagslige man vanligvis ikke tenker over og innholdet har noe poetisk over seg. Selv om denne første boka i en ny serie er temmelig ulik enn Min kamp serien, så kommer jeg selvfølgelig til å få med meg de andre bøkene i denne serien også, for de er jo tross alt skrevet av Knausgård. Det er en god grunn nok i seg selv.