Bokelskere.no

Og det jeg prøver å si er at selv om jeg liker filmer som The Shining, The Rocky Horror Picture show og mange andre sære filmer, er det ikke på grunn av kvaitet osv. Av og til trenger man å se tullete filmer som har mye underholding istedet kvaltitet og alt annet. Jeg sier ikke at det er de beste filmene osv, men det er filmer jeg liker fordi de er sære, skiller seg ut og underholder. Guilty pleasures, kalles det og det må være lov å ha:) Ikke alt trenger å være Oscarrelatert. Det er bare det jeg vil ha frem til:) Delte meninger er også mer interessante istedet for at man er enig i alt hele tiden:)

Har du lest The Dark Tower av King? Har lest første bok The Gunslinger og den er meget bra og helt annerledes enn alt annet han har skrevet. Pet Sematary er og blir en favoritt, men The Gunslinger var slett ikke verst:)

King skriver jo selvsagt bedre, men boka The Shining er den jeg liker minst. Jeg liker filmen fordi den er som en parodi, og humoristisk. Det er meningen at den ikke skal være alvorlig. Jack Nicholson forandret mye på karakteren i fremhold til boka og det synes jeg ikke jeg gjorde. Jeg liker filmen, ikke fordi den er skummel, men den er festlig. Det er ikke alle som ser humoren i den.

Pluss at jeg liker filmer som The Rocky Horror Picture Show så jeg er nok litt sær:) Jeg ser heller filmer og ting som skiller seg ut for synes mye av dagens filmer blir fort for like og for lite utfordrende. Det er ikke noe som skiller seg ut lenger. Jeg liker ting som skiller seg ut: og sprenger litt grenser. Noen ting skal man ikke ta altfor seriøst. Det er det som er greia:)

Tenker nok det. Kjenner til plottet godt, men har ikke lest boka ennå så skal skaffe den i løpet av måneden:)

Jack Nicholson er brilliant som Jack Torrance. Det er det folk ikke forstår og det er ikke mange som liker gamle filmer, og skjønner at den filmen har mange undertoner:) Jeg er jo en horrorfreak og liker ikke alt av horror jeg heller, men bryr meg ikke noe om at andre ikke liker filmen:) Jeg liker den uansett:) Tror også at folk tar den altfor seriøst for det er også meningen at den skal være morsom, "useriøs".

King er min forfatterhelt men synes ikke det er hans beste:/ Jeg likte filmen bedre:)

Den har jeg lenge hatt lyst til å lese.

Okey, og det stemmer det, Revolvermannen/The Gunslinger fra The Dark Tower serien er veldig annerledes fra resten av forfatterskapet. Så han er en forfatter som har skrevet mye rart oppgjennom årene. Kos deg og spent på dine meninger:)

Jeg er ikke redd for å være ærlig så det går greit:) Godt at du vil prøve deg på Pet Sematary. Det er min favoritt av ham. Misery er bra den også:) Gjerne spør hvis det er noe, og gjerne del dine meninger om bøkene. Kos deg med lesingen:)

Den boka du har valgt deg: Revolvermannen/The Gunslinger er western, blandet med fantasy, horror, og litt science fiction. Han begynte å skrive denne serien da han var 19 år før han ga ut debuten Carrie. Jeg elsket The Gunslinger jeg da og skal lese fortsettelsen av The Dark Tower serien, men forstår om det ble for mye "westernaktig". Jeg syntes det var en kul blanding av alt. Kanskje ikke rett bok for deg, men det er om å prøve seg frem så håper du ikke gir opp forfatterskapet med det første;)

Godt at du liker skrivemåten hans. Den er unik. Håper du liker en av de litt mer grøsseraktige bøkene hans:)

Spent på hva du synes etter hvert:o)

Her har det bare høljet ned de siste ukene og det liker jeg godt. Det har blitt meldt oppholds og sommer i neste uke, men håper det ikke varer lenge for jeg vil ha en lang høst og alt det som hører til høsten.

Jeg skal lese ferdig de siste sidene av Det er noe som ikke stemmer av Martina Haag, og etterpå skal jeg begynne på Hviskeren av Karin Fossum.

Og natt til torsdag ble jeg ferdig med Fergen av Mats Strandberg og begynte samme natt på The Crossroads av Niccolò Ammaniti, som jeg skal fortsette med.

Ellers er det en kjedelig helg i vente som vanlig, men godt man har bøker, og ikke minst filmer:)

Å føle seg utenfor og at noe mangler ...

Ida føler et savn. Hun vet svært lite om faren sin som hun aldri har møtt eller kjent. Han har aldri vært en del av livet hennes, og moren hennes vil helst ikke snakke om ham. Ida bestemmer seg for å ta et sommerkurs ved et college i Minnesota. Samtidig kan hun prøve å oppsøke brødrene hun vet hun har, og kanskje få opplysninger fra dem. Hun er helt sikker på at hun kommer til å klare å kombinere studenttilværelsen og samtidig leke detektiv i de få ukene hun skal være der. Hun vil finne ut mer av hvem hun er, spesielt siden faren hennes var halvt indianer fra Minnesota. Hun vil bli bedre kjent med den delen av seg selv og møte resten av familen som hun aldri før har møtt. Det viser seg at veien dit er alt annet er alt annet enn enkel, og hemmeligheter dukker opp og avsløres underveis ...

Handlingen foregår i Norge og i Minnesota, USA. En annen norsk ungdomsbok jeg har lest der handlingen også har foregått i Minnesota er Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad. Dette er to forskjellige bøker og jeg har ikke tenkt å sammenligne dem på noen måte, bare nevner det i forbifarten.

Samme oppskrift som i de fleste ungdomsromaner
En del av meg kunne ha blitt en god ungdomsroman for det er ikke ofte man leser ungdomsromaner der en karakter leter etter sin biologiske mor eller far. Så boka hadde absolutt et godt utgangspunkt, men dessverre faller boka i denne typiske kjærlighetsklisjeen. Hun drar til Minnesota (hvor moren hennes studerte for 19 år siden og fant tonen med faren hennes, som var professor ved colleget), og det tar ikke lang tid før en gutt blir interessert i henne og hjelper henne med jakten etter faren. Hvor typisk er ikke det i ungdomsbøker generelt? Der hovedkarakteren møter en eller annen, og de blir fort interesserte i hverandre. En karakter i en ungdomsbok trenger ikke å være alene lenge, virker det som, uansett situasjon. Det kommer alltid en reddende gutt med eller uten spesielle evner. Det finnes snart ingen selvstendige jentehovedroller i ungdomsbøker lenger. De må alltid "lene" seg på noen.

Hovedpersonen Ida er muligens en god og fin person, en drømmer, men hun er noe høy på seg selv, er litt "bedre" enn alle andre, og har en tendes til å tenke nedlatende om personer hun møter. Hun hever seg over dem, bevisst eller ubevisst. Noe som var en smule irriterende. Man får da ikke særlig empati for henne. Det blir litt vanskelig.

Viktig tema
Det mest interessante med boka er å lese om noen som har en forelder de aldri før har møtt og som får vite at det er flere familiemedlemmer man ikke har truffet. Det er et interessant konsept. For ikke alle er like heldige å ha begge foreldre i livet, som fremdeles er gift og har en familie som holder sammen. Det er ikke slik i alle familier. Noen er i en mer splittet familie enn andre. Så for meg var det interessant å lese om hvordan det er, siden jeg ikke kommer fra en splittet familie selv. Det er rart å tenke på at noen savner noen de aldri har møtt og som kunne ha vært en stor betydning for familien.

Dette ble en kort anmeldelse i grunn, og det er fordi boka er på kun 253 sider så da blir det ikke mye å skrive om, i hvert fall ikke for min del. Man kan si så mye om en bok samme om den er kort eller lang, men synes ikke det er noen vits i å skrive side opp og side ned på korte bøker som bare byr på grei underholdning. Ville ha likt boka bedre om den hadde rippet opp mer følelsesmessig og at den hadde et større sårbarhetsfaktor. Synes begge deler manglet og det er synd for ville da ha sittet igjen med et større inntrykk.

Jeg synes alltid det er spennende å lese første bok i en ny serie. Jeg hadde store forventninger til første bok i Jordbærdamene da jeg har hørt mye positivt om denne serien, i tillegg likte jeg forfatterens serien om livet i Bergfoss veldig godt. Det var faktisk den serien som fikk meg hektet på serie bøker.

Jordbærdamene innfrir nesten fra første side. Boka fikk meg med en gang til å tenke på serien Frustrerte Fruer, som var en av mine favoritter den gang det ble sendt på tv. Her har vi kvinner i forskjellige aldre og fra forskjellige samfunnsklasser som møtes i det nyetablerte villaområdet i Jordbæråsen. Forfatteren har et godt språk og en god fortellerstil som gjør at jeg virkelig koser meg med boka. Man får stor empati meg en par av kvinnene, mens man kanskje synes at enkelte andre har en noe upassende oppførsel. Jeg blir nysgjerrig på disse damene og livene deres, og jeg vil helt klart lese flere bøker i denne serien.

Den var slett ikke verst, men jeg liker En svunnen tid for henne best, skjønt jeg ikke er fan av damelitteratur:)

Ingen årsak:) Har sett filmen jeg også, men gled deg til boka, den er enda bedre. Det er min favoritt av ham. Spent på dine meninger om Kings bøker og god lesing:) Du har noe å glede deg til:)

The Shining likte jeg ikke spesielt godt, men elsker filmen:) Dolores Clairborne har jeg ikke lest og heller ikke Den grønne mil, men har sett filmene. Skal få med meg bøkene for de har jeg lenge hatt lyst til å lese.

Jeg anbefaler gjerne: Pet Sematary, Misery, Salem's Lot, The Dead Zone, IT, og The Gunslinger (første bok i The Dark Tower serien). Selv foretrekker jeg å lese bøkene hans på engelsk fordi synes han mister hans særegne fortellerstemme i oversettelsen, hvis du skjønner hva jeg mener. Vet ikke om du foretrekker å lese på engelsk eller norsk, men han er best på engelsk:)