Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.
Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!
Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...
Gerard Donovan var et ukjent forfatternavn for meg da jeg begynte på boka, men boka var kjent og den hadde jeg vært lenge nysgjerrig på. Plotet virket litt spesielt, men samtidig veldig spennende. Jeg har lest om Maine i bøker før. Min favorittforfatter Stephen King, nevner Maine i omtrent alle bøkene sine (kanskje ikke så rart siden han er derfra), og ekstra spennende er det å lese en annen forfatter som skriver om samme sted.
Denne leseren falt for boka av mange grunner. Den er velskrevet, lun, og har stor dose med atmosfære. Det er som å vær i nærheten av Julius og det er ikke vanskelig å forestille seg ham på mange måter. Denne leseren kjenner seg igjen i ham på flere måter. Ensomheten, lange kvelder med lesing og er glad i dyr. Måten kulden er besrkrevet på, når det knitrer i peisen og når snøen faller ned; alt dette er til å ta og føle på. Når Julius fryser, så fryser jeg. Når Julius sitter i sin faste stol foran peisen føler jeg den samme varmen og hører knitringen klart og tydelig. Det er som å være en del av romanen selv.
Vinter i Maine er en frydefull leseopplevelse om hevn for oss dyrevenner. Boka er drivende god, byr på spennende karakterer og den har et snev av psykologisk thriller i seg. Slike bøker vil jeg ha mer av!
Lene Andresen som svar til V. Hulback :
19:54, 12. oktober 2013 Diskusjon: Lesehelgen 11.-13. oktober
Denne helgen er det kjærestetur til London som står på planen så det blir ikke mye lesing. Men jeg har tatt med med Spis elsk lev sånn at jeg har litt å lese på hvis kjæresten sovner på flyet hjem. God helg alle sammen :)
Hva ville du ha gjort?
Billy Wiles er en vanlig mann. Han lever et rolig liv, er bartender og anser seg selv som et normalt menneske med et normalt liv. Men en dag blir livet hans snudd opp ned da han finner en papirlapp festet på fronruta til bilen hans. På papiret står det som følger: If you don't take this note to the police, I will kill a lovely blonde schoolteacher in Napa County. If you do take this note to the police, I will instead kill an elderly woman. You have six hours to decide.
Er dette en form for en makaber spøk eller er det alvorlig ment?
Hva søren gjør man i en slik situasjon? Bør man ta slike lapper alvorlig eller er det bare en jævlig dårlig spøk? Det er vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon som Billy havner i. Denne leseren misunner i hvert fall ikke valget Billy må ta. Valget er jo helt håpløst. Og hvorfor er det akkurat Billy som får denne lappen? Blir han observert? Kan han stole på noen? Bør han gå til politiet? Kommer noen virkelig til å bli drept? Selvfølgelig dukker det opp mange spørsmål om man havner i en slik håpløs situasjon.
Plottet i seg selv er egentlig originalt og smågenialt, men samtidig også enkelt. En seriemorder velger et offer som skal hjelpe ham "å velge" hvem denne seriemorderen skal drepe. Det virker som en god thriller og det er det også. Det er en stund siden jeg har lest noe av Dean Koontz nå, og tenkte det var på tide igjen. Han er en støddig thrillerforfatter, selv om de fleste av bøkene hans var bedre før i tiden, (men alt var jo mye bedre før i tiden, eller)? Uansett, det jeg vil frem til er at selv om dette ikke er en av de beste bøkene av denne forfatteren, var det likevel en god thriller med mye fart i. Det er mye som skjer og man blir med på denne vanvittige reisen enten vi vil være med eller ikke. Og selv om det var mye fart, var det noe som manglet, men jeg vet ikke helt hva. Den var ikke så oppslukende og intens som jeg hadde håpet på før jeg startet på boka. Selv om det var mye fart og spenning i boka, savnet jeg det lille ekstra, hva det nå enn måtte være. Det har jeg ikke svaret på. Det er ikke noen avansert thriller, men en god thriller å "slappe av" med. Vet det ikke høres logisk ut i det hele tatt, men vet bare ikke hvordan jeg skal forklare det på en logisk måte. Savnet også litt mer dybde i karakterene. Savnet litt mer liv av dem og beskrivelser.
Grunnen til at dette ble en svært kort anmeldelse av Velocity er fordi jeg er redd for å røpe for mye. Det er et slikt konsept hvor man ikke kan skrive så mye om den uten å avsløre noe og jeg vil ikke ødelegge moroa for dere som har tenkt å lese boka. Alt i alt er Velocity en stødig thriller som fører deg på en underlig reise. Slutten føltes noe forhastet, men det er en "artig" bok der hvor man kan forestille seg hva man selv ville ha gjort i en slik håpløs situasjon. Ikke den beste av Dean Koontz, men heller ikke den verste!
Rufsetufsa som svar til Lisbeth Kingsrud Kvisten :
01:41, 10. oktober 2013 Diskusjon: Lisbeth Kingsrud Kvisten om Mysteriet av Vidar H. Andersen av Vidar H. Andersen
Takk for omtale. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne:)
Ja, jeg syns også det er spennende å bli kjent med andre her inne ikke bare gjennom lesingen vår (bøker), men gjennom gode og dårlige perioder på personlige plan også. Vite litt mer om dere på den måten. Hvilken situasjon hver enkelt er i. Hvor dere er fra osv .. Det syns jeg er spennende:)
Dette er en fantastisk bok, nesten det perfekte etter min smak. Her er det en sakprosa bok om frø, i et historisk perspektiv, betydningen for oss mennesker og problemer som vi har skapt. Dette er ikke en fagbok for de få, men en bok for alle det går an å bli klok av. Innimellom det rent frøfaglige er det blandet inn stoff fra mytologiens verden, historien, litt språkvitenskap, det hele blandet med en mengde fantastiske bilder. På denne måten blir det en fantastisk rett. Ved siden av et vell med "unyttige" kunnskaper, gir den perspektiver på vår måte å leve på.
Det er bare en negativ ting med boka: Det er satt inn en del "tekstbokser" med interessante tilleggsopplysninger. Disse boksene er trykket i en alt for svak farge slik at de kan være vanskelig å lese. Men det ødelegger ikke helheten ved boka.
Jeg har lagt inn en del sitater fra boka. Problemet var bare å velge, det kunne lett bli ti ganger flere sitater.
Jeg registrerer at jeg er den eneste på Bokelskere som har boka, dette forundrer meg. Min anbefaling er at dere finner boka, låner den eller kjøper den.
For meg er dette en typisk favoritt bok ( innenfor sakprosa) og jeg nøler ikke med å gi den en sekser.
Øystein L siterer Frø til verden av Pål Hermansen (side 141)
10:48, 8. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Vi har detaljerte normer for gulrøttenes størrelse, agurkenes krumming og eplenes rødfarge, og alle varer som ikke er "perfekte" , kastes.
Øystein L siterer Frø til verden av Pål Hermansen (side 112)
09:55, 8. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Forskerne har beregnet at turister hvert år tar med seg noe slikt som 270 000 frø til Svalbard, gjemt på støvlesålene!
Rufsetufsa siterer Vinter i Maine av Gerard Donovan (side 66)
00:10, 8. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Han satt med hodet ut av vinduet og vinden i ansiktet mens vi var ute på kjøretur, og han var lykkelig i hver fiber i kroppen, for hunder lever korte liv og har en ekstra sans for hvert eneste flyktelige øyeblikk. De spiser av hele sitt hjerte, de leker av hele sitt hjerte, de sover av hele sitt hjerte.
Ja, tålmodig må man være uansett og håper det ordner seg etter hvert for oss begge.) Vi kjenner oss selv best, men greit å gjøre utredninger også selv om det ikke er noe stas:)
Hadde ingen problemer å svelge, bare litt ekkelt. Husker bare at det føltes ut som om tunga ble voldsom stor. Sånn hovnet opp følelse. Veldig rart. Men alle bedøvelsene gikk bort veldig fort. Så hele undersøkelsen var fort unnagjort og godt er det.
Slik var det med spesialistene til meg også. Ventet 3 - 5 mnd før jeg i det hele tatt fikk time hos noen av dem. Den ene uka til nevrologen og den andre til gastroskopi. Så det er virkelig enten eller. Men, men, heldigvis var ikke timene på samme uke og heldigvis ikke kræsjet på noen som helst tanke med tanke på at time hos spesialister er ventekøen temmelig lang. Og så er det bare å vente på svar da, og jaggu må man ikke vente da også. Men jeg er vant til å vente jeg selv om det er kjedelig:)
Håper at timene ordner seg for deg og at du kommer til hektene i mellomtiden.
I'll leave it to you, Sassenach," he said dryly, "to imagine what it feels like to arrive unexpectedly in the midst of a brothel, in possession of a verra large sausage.
I do know it, my own. Let me tell ye in your sleep how much I love you. For there's no so much I can be saying to ye while ye wake, but the same poor words, again and again. While ye sleep in my arms, I can say things to ye that would be daft and silly waking, and your dreams will know the truth of them. Go back to sleep, mo duinne.
Babies are soft. Anyone looking at them can see the tender, fragile skin and know it for the rose-leaf softness that invites a finger's touch. But when you live with them and love them, you feel the softness going inward, the round-cheeked flesh wobbly as custard, the boneless splay of the tiny hands. Their joints are melted rubber, and even when you kiss them hard, in the passion of loving their existence, your lips sink down and seem never to find bone. Holding them against you, they melt and mold, as though they might at any moment flow back into your body.
But from the very start, there is that small streak of steel within each child. That thing that says "I am," and forms the core of personality.
In the second year, the bone hardens and the child stands upright, skull wide and solid, a helmet protecting the softness within. And "I am" grows, too. Looking at them, you can almost see it, sturdy as heartwood, glowing through the translucent flesh.
The bones of the face emerge at six, and the soul within is fixed at seven. The process of encapsulation goes on, to reach its peak in the glossy shell of adolescence, when all softness then is hidden under the nacreous layers of the multiple new personalities that teenagers try on to guard themselves.
In the next years, the hardening spreads from the center, as one finds and fixes the facets of the soul, until "I am" is set, delicate and detailed as an insect in amber.
I talk to you as I talk to my own soul," he said, turning me to face him. He reached up and cupped my cheek, fingers light on my temple. "And Sassenach," he whispered, "Your face is my heart.
Nja, han har skrevet bedre bøker. Det var litt mye dill om Hollywood-livet og litt for lite framdrift for min smak. Jeg likte ikke slutten noe særlig heller. Det kan virke som han har laget en slutt som kan fungere som slutten på siste bok i serien, men holder en liten åpning for at han kan fortsette serien hvis han får lyst... en slags avslutning som ellers også kan fungere som en cliffhanger. Jeg liker de fleste bøkene i denne serien, men denne ble jeg litt skuffet over. Den var likevel verdt å lese.
Ja, det gikk overraskende bra på gastrotime. Bedre enn forventet selv om jeg fikk noen brekninger, men det skjedde heldigvis ikke noe. Og ja jeg fikk bedøvelse (vanvittig fæl smak på den). Vanlig lokalbedøvelse eller hva bedøvelsen heter?
Og jeg fikk også tilbudet om en annen bedøvelse som de skulle stikke i meg for å gjøre meg avslappet og jeg sa ja til det for sikkerhetsskyld. Så alt i alt gikk det bra og selve undersøkelsen gikk unna på kort tid (10min).
Gleder meg til hele innlegget ditt angående den andre verdenskrig boka, og gratulerer med spesialisttimen du har ventet på de fem siste årene. Det var jaggu på tide:) Lykke til:)
Lene Andresen siterer Barnets fremtid av Christin Grilstad Prøis (side 41)
18:51, 5. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Har man intet utrettet, så har man vel heller ikke gjort noe galt, lo han.
Nok en gang helg igjen, men det fine md denne måneden er at det er oktober. Favorittmåneden og den fineste årstiden har kommet. Så håper det blir lang høst:)
Denne uka har jeg lest ferdig Odinsbarn av Siri Pettersen. En meget god debutantbok innen fantasysjangeren blandet med norrøn tid. Anbefaler det gjerne både for ungdom og voksne. Så jeg er spent på resten av trilogien.
Og i natt leste jeg ferdig Velocity av Dean Koontz. Det var en grei og spennende thriller, men ikke helt det store.
I helga skal jeg konsentrere meg om Vinter i Maine av Gerard Donoan som jeg begynte på noen dager siden og som er meget spennende og spesiell thriller/roman. Og jeg skal ta igjen Min Kamp 2 av K.O Knausgård. Den ble litt satt på sidelinjen denne uka. Ikke fordi den er dårlig (tvert i mot. Jeg liker Min kamp - bøkene utrolig godt så langt), men måtte bli ferdig med noen andre bøker jeg hadde begynt på først slik at det ikke ble så mange på en gang. Prøver å gi alle bøkene jeg kaster meg over like mye oppmerksomhet;)
Den boka "Dagbok 42-44" har jeg også i hylla. Kjøpte den på mammutsalg for noen år siden og er spent på hva du syns om den når du er ferdig. Har ikke lest den selv ennå.
Ellers har jeg vært hos nevrolog og gastroskopi. Var hos nevrolog fredag forrige uka og gastroskopitime hadde jeg onsdag denne uka. Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet på forhånd, men heller ikke så behagelig. Men, det gikk da greit. Er bare glad jeg slipper å ha gastroskopitime hvert år:)
Neste uke har jeg spesialistfri uke (to spesialisttimer på ett år er ikke så mye det heller), men mer enn nok for meg:)
God helg!:)
Jeg har ikke begynt helgen riktig ennå , men håper det blir litt tid til lesing denne helgen - været tilsier i alle fall det :) For min del blir det romanserier denne helgen, og jeg har tenkt å starte med en bok i Livets døtre av Christin Grilstad Prøis. Mulig jeg kanskje får begynt på en i Sønnavind av Frid Ingulstad også.
God helg!
Sist sett
