Bokelskere.no

Takk for tips, men tror ikke jeg har tålmodighet eller konsentrasjon til det:( Sov vel godt nok da jeg var yngre og får betale for det nå:)

Har prøvd meg på tre forskjellige sovepiller/piller som skal gjøre meg døsig, men det funker ikke på meg. Jeg er vel for irritert til å sove:) klarte å sove 12 timer i strekk da jeg var tenåring. De siste to tre årene har det bare vært 1 - 2 timer søvn og av og til 5 - 6 timer søvn velig usammenhengende. Noen trenger mye søvn, andre lite. Det er teorien min:)

Jeg leste for kort tid siden om hvorfor krim blir brukt som påskelitteratur, kanskje det samme som deg. Jeg husker ikke hvor og hva det sto, muligens noe om henvisning til påskens dramatikk. Om det er et særnorsk fenomen sto det også noe om. Slik er det ikke i Sverige om jeg husker rett. ( Jeg må lete opp den artikkelen.)
Av prinsipp eller bare for å provosere liker jeg ikke krimbøker, men kanskje er jeg i ferd med å forandre litt mening. Vi er alle forskjellig og liker forskjellig typer litteratur. Og godt er det, for min smak er kanskje litt sær, og det ville bli kjedelig om alle likte det samme som meg.

Her mener jeg det er en mengde å velge i. Mine bokhyller innholder en god del slike bøker, men jeg vet ikke helt hva du er ute etter. Jeg er blitt glad i noen svensker som skriver litt om det jeg kaller livsvisdom med en personlig opplevelse. Min resa av Harry Månsus, og kanskje aller mest Owe Wikstrøm som har skrevet flere bøker som Det blendende mørket, Bortenfor hvite strender og fortauskafeer ( om ytre og indre reiser) og Lengsel eller vemodet i finsk tango. Alle disse bøkene har en religiøs undertone, men de er mye mere og ikke belærende/ misjonerende.
Dette er bare en liten smakebit, kom med tilbakemelding om hva du mer er ute etter.
God leting og lesing.

Det må ikke være krim i påsken selv om det kan virke som at det er obligatorisk. Selv "hater" jeg krim, noe som jeg har skrevet om tidligere ( jeg leser faktisk to krimboken nå, men det er en annen historie som jeg kanskje kommer tilbake til). Jeg har ikke satt opp noen leseliste for påsken, kanskje noe historie, filosofi og litt religion og livsvisdom. Påske er jo egentlig en religiøs høytid så da skulle vel dette passe sammen med en god roman. Det er ikke sikkert det blir tid til så mye lesing, barn og barnebarn har meldt sin ankomst. Bøker er viktig, men det er ikke alt.

Drømmer behøver vel ikke å bety noe?

En klasse drar på leirskole, noe hovedpersonen Liz ikke ser frem til. Hun har bare en venn i den klassen; Silje, mens de andre mobber henne og setter ut falske rykter om henne. Så dette er virkelig ingen drømmetur, men hun har ikke annet valg enn å være med. Hun må bare holde ut. Leirskolen de skal til har tidligere vært militærleir, og Liz og Silje får et rom som er litt avsides enn de andre rommene. Rommet de får er ikke like "fancy" og oppusset som de andre rommene. Rommet de får er gammelt og bærer tydelig preg på at det har vært militærleir. Til tross for skuffelsen angående rommet prøver de å gjøre det beste ut av det. De skal tross alt ikke oppholde seg så mye på rommet. De skal være sosiale og være med på båtkurs. Selv om de ikke skal oppholde seg på rommet særlig ofte, opplever Liz merkelige ting, spesielt underlige drømmer. Hun har en mistanke om at drømmene hennes har en tilknytning til dette rommet og at drømmene prøver å fortelle henne noe, men hva?

Dette er bok nummer to i bokserien Grusom. Grusom er ikke en bokserie som er skrevet i kronologisk rekkefølge. Hver bok har sin egen historie og forskjellige forfattere bidrar i bokserien. Forrige og første bok i serien var En smak av zommer av Tor Arve Røssland.

Bokserien tar for seg en vanlig hverdag blandet med grøssende elementer, og boka Rom 33 er ingen unntak. Rom 33 leker seg med nåtiden møter fortid. To historier fletter seg sammen på en lett og oversiktelig måte. Det er ikke spesielt originalt, men det funker. Og konseptet består av et fargerikt persongalleri. Jeg likte karakterene et hakk bedre enn selve historien. De funker bra sammen på godt og vondt. Det er lett å se disse personene for seg, og scenene med lærer Pedersen var de beste. En fyr som er ufrivillig komisk, i hvert fall i mine øyne. Hovedpersonen Liz er også lett å like. I mange bøker, spesielt i spenningssjangeren skal alle være så modige og sterke, men til tross for at Liz er en tøff person som tåler det meste, blir vi også kjent med hennes svake sider, som bare gjøre henne menneskelig. Så i dette tilfellet syns jeg at karakterene var sterkere enn selve historien, selv om den hadde noen grøssende scener. Selv er jeg stor fan av grøsserssjangeren (det er min favorittsjanger), og det skal mye til for å overraske meg, sette meg ut av spill og dermed blir denne sjangeren lett forutsigbart for min del. Likevel er det en sjanger jeg koser meg med både i bokformat og på film.

Rom 33 var mer gøy enn skremmende for min del, og dette er en bok som garantert er midt i blinken for en yngre garde som er nysgjerrig og som vil utforske grøssersjangeren nærmere. Men jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg har lakenskrekk og liker å sitte oppe om natta, for jeg kommer aldri til å se senga på samme måte igjen ...

Av og til kan noe være for godt til å være sant ...

Moren til Amy er fra seg av sorg. I de ti siste årene har hun sørget over sin forsvunnede datter. Helt siden forsvinningen, har hun gått til klarsynte i håp om å finne ut hva som hendte med datteren hennes, eller et lite snev av håp om at de kanskje vet hvor liket av henne er hvis hun ble drept, slik at moren i det minste har en grav å gå til. Men det er lettere sagt enn gjort. Dette er hennes måte å sørge på. Når hun ikke er hos klarsynte, er hun hjemme og vasker huset. Vasker for å få tiden til å gå, og kanskje få blokkere tankene. Mannen hennes har gått fra henne og Beth er alene med sorgen. Men livet til Beth blir snudd på hodet når to personer dukker opp i livet hennes ...

Jeg har i mange år vært glad i psykologiske thrillere (selv om grøss er min favorittsjanger) ,men psykologiske thrillere er ikke så verst det heller, men det som irriterer meg eller rettere sagt gjør meg forbanna er at alle psykologiske thrillere blir sammenlignet med bøkene til Gillian Flynn. Jeg har lest Gone girl (Flink pike) og Mørke rom av henne og syntes de var hverken nyskapende eller spennende. De var kjedelige. Så i mine øyne er bøkene hennes oppskrytt. Så det irriterer meg at nesten alle psykologiske thrillere blir sammenlignet med bøkene hennes på nesten hvert bokomslag. Kan dere være så snill å slutte med det? Denne boka blir også sammenlignet med Før jeg sovner av S.J. Watson og det støtter jeg heller. Den boka leste jeg i 2012 og likte den bedre enn disse Gillian Flynn bøkene. Men nok om Gillian Flynn.

Det er mange psykologiske thriller forfattere der ute, og jeg hadde et håp om at R.S. Pateman var en av dem, men dessverre innfridde han ikke forventningene helt (ja, jeg vet man aldri skal ha for høye forventninger på forhånd ...), og han er heller ikke en av de verste. Han hadde et lovende konsept med boka Hva skjedde med Amy? og selv om begynnelsen var veldig spennende, falt resten av konseptet gjennom. I hvert fall for meg. Jeg ble ikke like engasjert videre i boka selv om jeg er klar over at "alt kan skje" i psykologiske thrillere og de klassiske spørsmålene dukker opp: "Hva skjedde egentlig?" "Og stoler vi på våre nærmeste?" Spørsmål som ofte blir stilt i denne sjangeren. "Og hva er sjansen for å finne den forsvunnede, død eller levende?". Bøker om folk som forsvinner er jo i grunnen spennende, og man vil så gjerne vite hva som har skjedd og hvorfor, men når skrivemåten og drivet i konseptet blir nærmest stillestående, blir det lett å kjede seg, i alle fall for denne leseren. Boka er slett ikke dårlig. Det er ikke det jeg mener. Det er bare det at jeg savnet mer spenning, personbeskrivelser og flere "gåter". Det føltes litt som om jeg ble servert med teskje og ingenting av det som skjedde i boka var overraskende.

Hva skjedde med Amy? hadde et bra grunnlag, men som dessverre førte til en skuffende retning og dermed falt interessent min litt etter litt. Den hadde noen spennende scener, men det gikk for lang tid før noe nytt skjedde. Hva skjedde med Amy? er en perfekt bok til påska enten om du skal være inne eller ute og vil kose deg med lett lektyre. Men for oss andre som vil ha en litt "avansert" psykologisk thriller, blir nok denne litt for lettvint.

Formen er mye bedre enn sist helg. Influensa unner jeg ikke noen og håper jeg ikke får det igjen før i neste år, eller aller helst, aldri:) Tåler ikke å være syk.

Heldig du som får sove. Samtidig som tiden går fryktelig tregt for meg, sover jeg svært lite om natta og nesten ingenting. Så hver dag føles det ut som jeg opplever to dager i en:) Jaja, vi får bare kose oss med bøkene våre til tross for at livssituasjonen kan være litt kjip nå. Er i hvert fall lei av disse hjemmedagene og kommer aldri til å bli vant til det. Har vært hjemme siden juli nå og er temmelig lei av å være sykemeldt. Bøkene er det eneste positive i livet mitt nå så jeg klamrer meg fast til dem så godt jeg kan:)

Jeg leste boka av Jens Bjørneboe for mange år siden og jeg vet ikke om jeg husker så mye fra den. Siden har jeg interessert meg sterkt for Ragnhild Jølsens forfatterskap og har lest det meste av det hun skrev ( alt hun skrev kan samles i en bok på ca 800 sider). Hennes bøker er fantastiske, men kanskje litt spesielle i dag. Hun har nok kanskje inspirert Knut Hamsun og noen av hans første bøker.
Om hun satt modell for Munch, kan jeg ikke bekrefte, men ikke noe hindrer det da det levde samtidig og vanket i samme omgangskrets. Hun vanket sammen med Kristiania Bohemene.
I 2009 ga Arnhild Skre ut boka La meg bli som leoparden, Ragnhild Jølsen - en biografi. Jeg har ikke lest hele boka, men det blir her nevnt at hun kanskje ikke tok en overdose.
I 2001 ga Aschehoug ut en bok Fortellinger i utvalg.
Ragnhild Jølsen er en forfatter jeg setter utrolig høyt og jeg vil anbefale alle å finne fram til henne.

Ble ikke med forrige helg for da var jeg slått ut av influensa og håper det blir lenge til neste gang.

Har akkurat blitt ferdig med boka Hva skjedde meg Amy? av R.S. Pateman. Og skal konsentrere meg om disse bøkene i helga: Rom 33 av I.M.H. Gilbert. (Grøsserbok for ungdom). Min kamp 6 av K.O. Knausgård. Jeg bruker litt tid på den, siden den er på over tusen sider og temmelig tykk å holde i så blir sliten i armene, så den boka får ta den tiden den tar, og jeg skal lese videre i De forvillede av De forvillede av Amin Maalouf.

Så jeg går ikke tom for lesestoff denne helga heller ...

Skulle ønske at tiden her gikk like fort som tiden for deg. Syns fremdeles at dagene er lange og det tar en evighet mellom hver helg. Blir aldri vant til denne hjemmesituasjonen, men, men, jeg får bare holde ut.

God helg til deg også:)

Jeg har akkurat avsluttet De dødes båt av Knut Nærum. En lettlest, underholdende og humoristisk bok, men ikke noen stor høydare. Jeg ga boken terningskast 3.
I helgen skal jeg fortsatte med Iskaldt bedrag av Dan Brown som jeg begynte på forrige helg. Jeg hadde hørte mye om boka på forhånd, både positivt og negativt, så var spent på hva jeg selv kom til å synes. Nå har jeg lest ca 150 siden og så langt liker jeg den veldig godt. Jeg var litt redd for at den kanskje skulle være litt for vinklet mot mannlige lesere, men etter å ha lest noen kapitler skiftet jeg fort mening. Gleder meg til å fortsette med denne boka i helgen.

God helg!

Jeg hadde nesten ikke tid til å gå på do engang. Det var et voldsomt driv i den boka.....Jeg savnet heller ikke Harry Hole.

Et fint lite dikt av W B Yeats. Han er fra Irland og en av den engelskspråklige verdens største poeter.

The Stole Child
Where dips the rocky highland
Of Sleuth Wood in the lake,
There lies a leafy island
Where flapping herons Wake
The drowsy water-rats;
There we've hid Our faery vats,
Full of berries
And of reddest stolen cherries.

Come away, O human child!
To the waters and the Wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Dette diktet ble skrevet i 1886 og utgitt i 1889. Diktet er nydelig tonesatt av Loreena Mc Kenitt.
Resten av diktet og sangen finner du på internett under tittelen på diktet.

Tidligere har jeg skrevet om de store bibliotekene som fascinerer meg og jeg nevnte Tønsberg Nøtterøy bibliotek, nye København bibliotek og aller mest The Long Room biblioteket til Trinity College i Dublin. Men dette er store bibliotek.
Mitt bibliotek er et heller lite rektangulært rom med bokhyller fra gulv til tak på den ene kortveggen og halve langveggen der det kommer et vindu, og ny bokhylle på nesten halve den andre langveggen der det også er plass til et lite skap og selvsagt døra. Inn mot det ene hjørnet står det en god lenestol med leselys. Den siste kortveggen er det en liten sofa og med et bord i midten. På skapet ligger det en stor familiebibel oppslått og på veggene som ikke er dekket av bokhyller er det bilder, en side fra Book of Kells ( selvsagt må det være bilder fra Irland) og noen familiebilder, barnebarn. Det er plass til et minimusikkanlegg. Jeg regner med at det er plass til maks 1000 bøker, resten får bli oppbevart andre steder. Jeg trenger ordbøker og andre oppslagsbøker, litteraturhistorie for Norge og hele verden, noen biografier, historiebøker og selvsagt noen gode atlas. Jeg har noen gamle bøker og noen av spesiell verdi for meg som selvsagt må få plass...og resten er det bare å fylle opp.
Dette er faktisk slik mitt bibliotek ser ut, nesten. Et lite rom på ti/ tolv kvm og med en liten opprydding og litt justering blir det en fin og lun hule. De store palassene av noen bibliotek kan jeg besøke og beundre på feriereiser, men å ha et slikt kunne jeg aldri tenke meg.

Jeg lette litt i mine mere bortgjemte bokhyller i dag og fant en gammel fin bok: Friluftsboka av Andreas Backer og Einar Bergsland. Boka tar opp grunnleggende problemstillinger i forhold til friluftsliv og svarer nok på noen av de spørsmålene du reiser. Problemet er bare den at boka kom ut i 1941 og er vel neppe mulig å få tak i dag bortsett fra i et antikvriat. Et annet spørsmål er hvor mye som har forandret seg på 70 år i forhold til utstyr, behov og andre interesser.
For meg er boka et kjært minne. I mine barneår var bøker ikke bare til å lese i ( det gjorde jeg knapt), men til å bygge med og fremfor alt for å se på bildene, og det har denne boka mange av. Boka er arvegods fra min far og det vakte gode minner å bla i den i kveld.
Det var kanskje ikke så mye hjelp i dette, men boka er fin - og så finner du nok mange nyere og nyttigere bøker i en bokhandel.

Høres ut som et fantastisk bibliotek :)

Tror du at du har funnet/vil finne din livs kjærlighet?

Eleanor er ny på skolen. Hun kommer fra en "dysfunksjonell" familie. Stefaren hennes er helt psyko. Eleanor hater ham og han hater henne. Moren hennes tør ikke annet enn å lystre ham, og Eleanor føler at hun er den som må passe på småsøsknene sine. På toppen av alt dette får hun heller ikke fred på skolen. Der blir hun mobbet for å gå i "rare" klær (hun kommer fra en fattig familie) og hun er ikke akkurat den slankeste heller. Hun får gjennomgå det ene, og det andre. Første dag som ny på skolen tar hun skolebussen. Ingen vil ha henne sittende ved siden av seg, alle har funnet "sine" plasser, men hun finner til slutt et ledig sete ved siden av Park. Han er heller ikke en av skolens mest populære. Han er en stille fyr som liker røff musikk, tegneserier og vil helst være for seg selv, og han gjør seg så usynlig som mulig da han ber Eleanor om å sette seg ned. Han vil ikke ha mer oppmerksomhet enn nødvendig, og han ser heller ingen annen utvei.

Det blir en vane at hun setter seg ved siden av ham på bussen, men i begynnelsen kommuniserer de ikke med hverandre i det hele tatt, eller ser på hverandre. Men gradvis begynner de så smått å venne seg til hverandre: å være outsidere er ikke alltid like lett. Kanskje tør de så smått å åpne seg for herandre med tiden?

Sammen gjennomgår de mye. Er dette kjærlighet, eller ble de først sammen fordi de havnet i en ufrivillig situasjon?

Romansesjangeren er vel en sjanger jeg har lest aller minst av, og det har vel sine grunner. Det er ikke min greie. Jeg tror ikke på den store kjærligheten, og romanse er ingen sjanger som fascinerer meg, dessverre, men som leser er det viktig for meg å utvide horsionten og de siste årene har jeg vært flinkere til å lese fra forskjellige sjangere istedet for bare grøssere og thrillere som før i tiden (selv om det fortsatt er min favoritt).

Og jeg hadde hørt så mye om denne boka av en del "bokanmeldere" på youtube (eller booktubers som de kaller seg) som jeg følger, og siden mange av disse nevnte denne boka nesten hele tiden en periode, er det jo typisk meg at jeg ble nysgjerrig, til tross for at jeg er meget skeptisk til bøker som blir rost opp i skyene. Det er ikke bestandig jeg liker de bøkene som blir mest omtalt i media bare på grunn av at "alle" liker den. Men jeg blir nysgjerrig og vil lese den og se om det er noe for meg likevel.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor så mange lesere lar seg sjarmere av denne boka. Den er godvond på en merkelig måte. Vi blir kjent med disse hovedpersonenes sårbarhet, usikkerheten på andre, og det å tørre å slippe noen andre inn i livet sitt. Si ting som det er, og bare la ting skje naturlig. Hvordan de støtter på hverandre når det oppstår vonde episoder og vi får et innblikk til hvor forskjellige familiene deres er. En annen sjarmerende side av boka er at handlingen er satt i midten av åtti-tallet,da folk brukte walkman (istedet for discman, mp3-spillere, og ipods ...), og ikke alle hadde mobiltelefon. Jeg likte også at vi fikk se ting fra Eleanor og Parks perspektiv annen hver gang. I annen hver avsnitt, og kapittel. Vi får vite hva som beveger seg på innsiden av dem begge.

Men på en annen side syns jeg at boka blir for kort (324 sider) til å opprette dette spesielle forholdet mellom Eleanor og Park, som forandrer seg gradvis fra kulde til varme. Jeg tror ikke helt på kjemien deres og følelsene. Boka skulle ha vært tykkere til å gjøre det mer troverdig og realistisk for denne leseren. Bli bedre kjent med dem hver for seg før de møtes, og så gi boka mer dybde. Det var et savn. Dermed blir skrivemåten litt vel lettlest og fluffy. Boka blir litt for luftig for meg og jeg savnet mer tyngde.

Eleanor og Park er som sagt en sjarmerende bok, men sjarm er ikke alt.

"Det eneste jeg savner er ro og fred til å lese !!"

Hehe, ja, det tror jeg nok det er flere av oss som savner litt mer av i hverdagen.

...men jeg lurer nå på innimellom hva som tigger enkelte mennesker og som får dem til og "snappe"?

Det har i flere diskusjoner her inne blitt nevnt at ikke alle har like god plass som de kunne ønske til bøkene sine hjemme hos seg selv. Det har også vært diskutert hvilke biblioteker rundt om i Norge og verden som er folks favoritter. Og hvis man skulle åpnet sitt eget bibliotek, hva skulle det hete/sett ut osv.
Men det jeg har lyst til å vite noe om, siden jeg fantaserer så mye om det selv, er hvordan ville DITT "bibliotek" hjemme sett ut? Hjemmebiblioteket? Bokhylla hjemme? Hvis du hadde all plass du ville til å bygge på, og alle penger/midler du måtte trenge, og du virkelig hadde satt fantasien ut til livet.

Her er min drøm(en liten smakebit), slik "kjapt og enkelt" forklart - for de som ikke lever inne i mitt merkelige hode og kan se det fantastiske jeg drømmer om:

Stort, så klart. Høyt under taket, 8-10 meter minst!, slik at jeg må bruke en rullende stige festet til bokhylla for å nå bøkene på de øverste hyllene. Veggene skal være dekket av store bokreoler, delt inn i hyller og rom for god organisering. Hyllene skal være mahognyfarget. Skal også ha en stor, fin, "gammel" og solid skrivepult i matchende stil og farge. Med en god kontorstol hvor jeg kan sitte å jobbe og skrive. Som pynt på pulten skal det stå en sort fjærpenn i en holder og et blekkhus med svart blekk. I et hjørne skal det stå en deilig ørelappstol med tilhørende krakk og godt leselys for en god leseopplevelse.
Har alltid drømt om å ha et bibliotek som minner om et lite museum for gamle ting og artefakter. Med duppeditter, kunst og samleobjekter. En god blanding mellom lagerrommet fra serien Warehouse 13 og kontoret til Indiana Jones. Gamle kart. Masse gamle småfly hengende i snorer fra taket. Amelia Earhart. En replika av Titanic. Kunst og malerier, tegninger og gjenstander fra Leonardo DaVinci. En sarkofag i et hjørne. Små egyptiske gjenstander strategisk plasert "rotete" omkring. Og for litteraturen - bøker i alle sjangre og språk, flere prakteksemplarer av bøker, oppslått og utstilt i hvert sitt bokpodie dekket med glasslokk. Og den ene veggen vil ha en spesialbokhylle fylt opp av "gamle" skrift ruller.