Bokelskere.no

Hvor mye tåler et menneske når livet blir hardt og brutalt?

(1879). Berly er en av de uheldige som er rammet av den sykdommen. Hun har blitt en av de spedalske og motvillig reiser hun fra gården, mannen, de to ungene deres og drar til Bergen for å bo på St. Jørgens. Bo sammen med andre som er rammet av den samme sykdommen som henne og bo der til hun blir frisk, tror hun. Men det Berly ikke vet, eller nekte å innse, er at man kan ikke bli frisk av den sykdommen og man bor der til man dør. Men Berly har bestemt seg for å bli frisk og skal hjem til sin gård og familie, men vil det noensinne gå opp for henne at hun aldri kan dra hjem og bo sammen med sin egen familie igjen?

Historiske romaner er noe jeg har lest litt lite av. Og av og til når jeg skal begynne på en historisk roman, er jeg alltid redd for om boka vil være for tørt lesestoff for meg eller ikke og om jeg vil miste interessen underveis. Men det var ingenting å frykte. Boka var lettlest til en historisk roman å være. I hvert fall for min del. Selv om temaet var dystert og vemodig, gikk lesingen fort og lett. Det var ikke vanskelig å se for seg Bergen (selv om jeg aldri har vært der), og jeg slet heller ikke med å forestille meg personene i boka. Jeg både så dem og følte med dem. Kjente hvordan de hadde det. Så for meg hvordan de ble spist opp både utenfra og innvendig av denne forferdelige sykdommen. Jeg følte fortvilelsen deres, smerten og så for meg de stygge og verkende sårene deres. Det var heller ikke vanskelig å føle skammen. Hvordan de skammet seg over hvordan sykdommen fikk dem til å se ut (spesielt hovedpersonen) og hvordan de måtte leve med det. Så det var ikke vanskelig å leve seg inn i boka i det hele tatt.

Likte også vennskapet til Berly og Kari veldig godt. Galgenhumoren deres og at de holdt sammen i tykt og tynt under de tragiske omstendighetene. Selv om de alltid fryktet det verste, pleide de andre og hverandre så godt de kunne. Prøvde å hjelpe hverandre gjennom sykdommen og disse lange dagene. De hadde hverandre og måtte holde ut med alle som slet med det samme. Høre og holde ut hverandres lidelser.

Det er sjeldent jeg bryr meg om eller får sansen for kvinnelige karakterer i bøker for av og til er jeg redd for at når en hovedperson i en bok er en kvinne, blir det ofte litt damete og jeg var livredd for at denne boka ville vippe på grensa til å være damelitteratur, men det var den heldigvis ikke. Boka baserte seg mest på historiske elementer fremfor kjærlighet og romantikk, og jeg er lettet for det. Og grunnen til at jeg fikk sansen for Berly var i grunnen hennes mørke humor og at hun ga totalt blaffen i hva andre mente. Hun gjorde som hun ville og sa det hun mente. Hun var ikke redd for konsekvenser og likte å sette folk på plass. Hun var selve krydderet i boka.

Jeg sluttet å telle dager er en varm og vemodig roman om sykdom og fortvilelse. Det å holde ut selve livet. Selv om jeg likte boka, ble den dessverre ingen favoritt. Jeg savnet mer spenning og overraskelser (noen ble dessverre altfor åpenlyse), og noen skrivefeil her og der som irriterte, men bortsett fra det var dette en fin og stødig roman fra en mørk epoke.

Jeg trodde nesten det var noe galt med meg, for jeg lo ikke jeg heller og syns ikke den var så morsom, mens andre syntes den nærmest var hysterisk. Så glad for å høre at flere ikke falt for boka:)

Syns den var skuffende. Ikke morsom i det hele tatt og syns boka var på en måte litt overanstrengt. Forfatteren prøver for hardt.

Jeg vet at det her er en mengde å velge i og du kommer sikkert til å få mange tips. Her kommer mitt forsla til lesing:
Det lyser i stille grender av Oddgeir Bruraset. Undertittel er Historiene om hvordan våre kjente og kjære julesanger ble til. Hver jul bruker jeg boka flittig og den gir meg utrolig mye bakgrunnstoff som jeg syns er nødvendig og må ha med meg.
God lesing.

Jeg leste boka for uendelig mange år siden, minst 45, og jeg kan ikke si at jeg husker så mye av den i dag. Etter å ha begynt flere ganger og falt ut etter bare 30 sider, lagde jeg meg et stort skjema der jeg skrev opp navn på personene etter hvert som de dukket opp, med alder, yrke bosted, relasjoner osv og selvsagt klengenavn og andre særtrekk. Og med henvisning til sidetall var dette meget nyttig for å holde "orden".
Jeg har også et stort tobindsverk om Leo Tolstoj av Henrik Troyat ( utgitt i Norsk oversettelse i 1969). Der står det en god del om Krig og fred. Men jeg må innrømme at jeg ikke har lest det.

På min vandring i historien er jeg nå langt inne i Nordisk senmiddelalder, tiden like før Kalmarunionen. I min lesing er jeg nesten bestandig på leting etter kildene, og nå svenske kilder og hva de sier om oss nordmenn ( og dansker). Mitt lokale bibliotek fant fram til boka Erikskrønikan som er fra denne perioden. Stor var min overraskelse da selve verket var på gammelsvensk. Jeg fant også en del om boka som er skrevet på 1320 tallet: Boka er ingen fri fabulering, men utgir seg for å være virkelige hendelser. Handlingen foregår i årene 1230 til 1320 og hovedpersonene er de svenske kongene og konflikter dem i mellom( brødre, øvrige slektninger og jarler), og her er alle de nordiske landene og kongehus infiltrert. Forfatteren har bestemte hensikter med boka som ikke er en objektiv beretning, men tar parti og er det første svenske politiske stridsskrift.Dette er det første/ eldste prosaverk som er skrevet på svensk. Forfatteren er ukjent og er en ypperlig beretter med sans for dramatiske situasjoner og skaper bevingende ord og malende uttrykk, og hører med til de få levende middelalderforfattere, med en innflytelse på ettertiden som få svenske forfattere kan skryte av.

Ingen årsak:) Vet det har gått før og at det går i reprise, men har ikke sett alle episodene selv så fin anledning å få det med seg. Interessant er det uansett:) Selv har jeg ikke noe som kan ta opp programmene som går på tv, men det gjør meg ikke noe. For er stort sett våken og får med meg det meste likevel:)

Takk:) (Og jeg er alltid ærlig i omtalene mine:) Jeg gir alltid forfattere jeg ikke har lest noe fra før av en sjanse til og liker jeg ikke forfatteren etter to bøker (sånn er det med alle forfattere) da gir jeg opp. Så det spørs om jeg vil like ham bedre etter Mengele Zoo eller ikke. Har forstått det sånn at han er en særegen forfatter. Håper bare han ikke er altfor sær for meg. Men hvis jeg ikke liker ham etter Mengele Zoo kommer jeg nok ikke til å lese mer av ha,. Jeg gir ikke forfattere mer enn to forsøk. Så det er harde bud, haha:) Så forfattere får alltid bare en sjanse til av meg og liker jeg ikke det de skriver da, gir jeg de opp:) Huff. føler meg slem, men det er jo så mange bøker som skal leses og som jeg vil lese, så da er det nødt til å være sånn. Vet ikke når jeg kommer til å lese Mengele Zoo. Det blir vel ikke før neste år. Må ha Nøkkelmakeren litt på avstand før jeg begynner å lese Mengele Zoo. Få bort skuffelsen først:)

Min regel når det gjelder forfattere jeg ikke har lest noe å av før, er å lese minst to bøker før jeg gir opp den og den forfatteren osv. Minst en sjanse til på hver forfatter. Det er min regel:) Så var uheldig av bokvalg, men gir ham en sjanse til senere. Vet ikke når. Har jo Mengele Zoo stående ulest i hylla og den er jo hans mest kjente. Skal lese den og gi ham en sjanse til, men ikke med det første. Alt til sin tid. Må få mer avstand fra Nøkkelmakeren før jeg begynner på Mengele Zoo, når skuffelsen i kroppen har lagt seg:)

Tynne bøker er som regel lettleste, men ikke i dette tilfellet. Brukte noen ekstra dager på å lese ferdig denne. Les hvorfor!

Gert Nygårdshaug er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere, men det er en forfatter jeg har hørt mye om. Jeg har hans mest kjente bok Mengele Zoo stående ulest i hylla. Hvorfor jeg ikke har lest den ennå, må du ikke spørre meg om. En dag skal den leses. Jeg aner ikke når. Sånn er det å være en bokelsker. Man drukner i bøker, men vet ikke alltid hvilken bok man skal lese og ofte blir alt et tilfeldig valg. Men nok om det. Jeg har som sagt ikke lest noe av Nygårdshaug før så det var helt sikkert på høy tid for av og til føles det ut som jeg er den eneste her til lands som ikke har lest noe av ham ennå. Nå er jeg ikke lenger en av dem. Og mitt første "møte" med Nygårdshaug ble dessverre en gigantisk skuffelse!

I boka Nøkkelmakeren møter vi Melkior Mussenden som er gift med Mathilde. De bor i en landsby der alle kjenner hverandre og alle har sine faste rutiner. Melkior er førtidspensjonist. Han var tidligere urmaker, men han setter den hobbyen fortsatt høyt hjemme. Steller med sine klokker og styrer med sitt. En kveld han gjør sine vante rutiner, blir han satt ut av prikking og en slags indre uro. Noe han ikke har opplevd før og skjønner ikke hva det kommer av, og han er besatt av tanken på hva som er forkskjell på det å være innenfor og utenfor tiden. Han er veldig filosofisk av seg og tenker ofte på det med tiden. Men han vet ikke hva prikkingen i kroppen kommer av og det kommer og går av seg selv, og etter hvert begynner han å innbille seg ting. Har det også noe med tiden å gjøre? En dag kommer det en fremmed kar til landsbyen. Den mannen går gjennom kornåkrene i landsbyen og virker litt lost. Han kommer til landsbyen for å starte sin egen bedrift. Han er nøkkelmaker og har tenkt å skaffe sitt eget lokale. Men hvorfor virker mannen så hemmelighetsfull når han først kommer til landsbyen? Er det noen grunn til det?

Høres ut som en spesiell bok dette, ikke sant? Det var det også, på mange måter. Jeg liker spesielle bøker. Spesielle bøker som skiller seg ut litt, men dessverre ble ikke denne en av favorittene mine. Jeg irriterte meg grønn over boka av mange grunner. Det første er fortellermåten. Jeg hatet fortellermåten. Den føltes mer "opprammsende" enn "fortellende". Savnet litt mer "direkte tale" eller hvordan jeg skal kalle det istedet for at ting er "oppsummert". Og forfatteren var meget sparsommelig på avsnittene. Savnet også mer liv i karakterene. Oppfattet de fleste som veldig flate, som pappfigurer selv når de forsøkte å være litt humoristiske, men denne boka hadde dessverre ikke min type humor og jeg opplevde innholdet som veldig stivt og tørt. Boka kunne ha blitt lest ganske fort, men det gikk litt tregere enn forventet fordi innholdet fenget ikke noe særlig og da går lesingen gjerne tregere.

Jeg prøvde mange ganger underveis å like boka, men klarte det bare ikke og var vel bare lettet over å bli ferdig med Nøkkelmakeren og lese i en annen bok istedet. Trist når det er sånn, men slikt skjer. Det er ikke første gang. Man kan ikke like alle bøkene man leser. Det er ikke menneskelig. Heller ikke meningen å virke så brutal, men jeg er bare ærlig, som vanlig. Denne boka var slett ikke noe for meg.

Vinteren er ikke min favorittid det heller. Er og alltid blir et høstmenneske. Men heldigvis har ikke vinteren kommet riktig ennå. Bare rimfrost, men det holder enn så lenge. Det er for tidlig med snø. Vil bare ha snø på julaften og så kan det bare forsvinne igjen for min del for ski har jeg ikke gått siden skoletiden (mareritt å gå på ski, fikk aldri taket på det), så skiene får bare støve ned i garasjen for min del. Skal ikke ta dem frem denne sesongen heller.

Tidligere i uka, tett før helga ble jeg ferdig med Nøkkelmakeren av Gert Nygårdshaug. Glad jeg er ferdig med den for den var temmelig kjedelig, og brydde meg ikke om karakterene så det var traurig lesing ...Håper å få til en anmeldelse av den i morgen.

Og jeg er snart ferdig med nattlektyreboka: Jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo. Regner med at jeg blir ferdig med i natt og i helga skal jeg lese videre i Too Good To Be True: The Colossal Book of Urban Legends av Jan Harold Brunvand der jeg velger å lese noen vandrehistorier av gangen hver dag.

Og nå, når kaffetrakteren er ferdig med å koke, skal jeg drikke kaffe og fortsette å lese i stuelektyreboka: Rovdyret av Jan - Erik Fjell. Så går ikke tom for bøker eller kaffe denne helga heller.

Senere i kveld skal jeg se en fransk slasher (ser skrekkfilmer og slashere på enn språk) som jeg bestilte fra platekompaniet som "heter": Among the living. Godt å se at andre har det litt jævlig også når man selv har det jævlig haha. Neida, men har alltid hatt en fascinasjon av skrekk og slashergenren helt siden jeg var lita. Heller det enn romantiske komedier!

God helg.

Ps: (Vibeke, du er interessert i seriemordere som jeg er har jeg lagt merke til og hvis du sliter med søvnmangel som meg, eller bare er våken om natta bør du få med deg tvn-programmet: Seriemorderne. Det går bare på hverdager, på natta. Husker ikke klokkslett, men det er i to-tre tiden, og som sagt, kun på hverdager på nattid. Så hvis du er våken da bør du få med deg det for det er meget interessant. Det heter Seriemorderne på norsk, men originalt heter det Born to kill? De lager profil av en seriemorder i hvert program og på slutten av programmet drøfter ekspertene om seriemorderen er født til å drepe eller om det er arv og miljø som er årsaken. Meget spennende og interessant. En dokomentarserie hvor eksperter som går i dybden av seriemordere. Du finner det sikkert på youtube hvis du ikke er våken om natta:)

Vinteren er ikke min favorittid heller, men som du sier er det jo veldig koselig både med advent og jul. Det er også fint å sitte i sofakroken med en god bok mens man ser på vintersport på tv.
Jeg har begynt på to bøker, og vet ikke helt hvilken av de to jeg kommer til å lese i helgen. Det står mellom Fasadefall av Liza Marklund og Fangen på celle nr 17 av Ida S. Skjelbakken.

Takk skal du ha!

Virker som om alle elsker den boka bortsett fra meg. Jeg leste den i mars i år, uten forventninger, likevel klarte jeg ikke å like boka noe særl g. Jeg liker særa bøker og særa folk, men tror innholdet ble rett og slett for sært for meg. Så jeg ble dessverre ikke fan av boka.

Koselig at vi har noe til felles selv om vi ønsker det var en annen sitiuasjon, men av og til svikter helsa, enten vi liker det eller ikke. Sånn er det bare:/ Men greit å vite at man ikke er helt alene om det. Og at vi alltid har bøkene. Bøker svikter aldri, heldigvis:) å det er kjekt med foreldre som stiller opp, ha bøker å lese i og dere å diskutere bøker med. Da føler man seg ikke helt "bortkastet" eller hva jeg skal kalle meg. Må bare skjerpe meg og bli mer aktiv på bokelskere:) Man må alltid sette seg et mål:)

Og skulle ønske vi fikk mer muligheter her i livet begge to:)

Ja, det stemmer, det er den boka. Det var ikke mange kjærlighetsbøker jeg brydde meg om å lese, men denne tok tak i meg gitt.

Forresten, det kan godt være den boka. Jeg leste om den,

Jeg må se om jeg klarer å få lest litt av handlingen i den boka. For jeg er sikker på at jeg vil huske den med det samme...selv om det er ufattelig mange år siden den ble lest :)

Nei, den boka er for ny, jeg fant også den. Men takk for hjelpen.

Det fins flere aviser enn VG. Selv leser jeg den avisa maks fem ganger i året. Jeg finner alltid de bokanmeldelsene jeg vil ha andre steder, og jeg vet at flere av de små "nisje" avisene har bokomtaler. Avisa Vårt Land ønsker å være en av de viktigste kulturavisene i Norge og har gode bokomtaler flere ganger i uka. I dag, tirsdag 18. november, har avisa et fyldig litteraturbilag på hele 40 sider. Her står bl a et lengre intervju med Tor Åge Bringsværd, som jeg siterte noe fra i et annet innlegg for kort tid siden. Og hvis det er noen som tror at denne avisa bare skriver om religiøse bøker av "mørkemenn", må tro om igjen. Religiøse bøker er selvsagt godt representert, men her er også veldig mye annet og flere artikler om litteratur. Les selv!