Bokelskere.no

Du vil nok se det er en helt annen type roman..nå venter jeg spent på oppfølgeren, det er personer i romanen man følger med stor interesse...

Ragnhild; Det er bare én historie i boken, men ja, den handler om en mann som skal gå fra sin samboer (de er ikke gift). Hvis du hadde gitt boken en sjanse ville du kanskje ikke følt sympati for hovedpersonen, men muligens forstått hvorfor han handler slik han gjør. Samboeren til mannen, er kritisk, nedlatende og kald. Hovedpersonen søker etter varme og kjærlighet. Synes dette er ganske sympatisk, jeg. :-)

Når jeg lest boken tenkte jeg at denne boken er skrevet for menn, av en mann. Kan man si sånt?

Ja, kom ut som den andre boken...begge er filmatisert, den tredje også: Charlotte Isabel Hansen. (Jeg har satt opp rekkefølgen i Bloggen)

Nei, du har et poeng der...man bør vel holde seg til begrepet memoarer ja...likevel, den har ingredienser i seg til å være en roman også. (Kan vel også plasseres under "selvutviklings-bøker")

Det går å lese den separat, men man får best utbytte av hele serien i rekkefølge etter som de ble utgitt. Det kommer flere i serien også. Dette er mine gamle dager er det siste høydepunktet.

Nå så jeg første episode i opptak....ble noe ambivalent til denne. Den synes å ha ambisjoner som den ikke helt når opp til...en del bra filmatisering, men noe dvelende og stillestående og sentimental i partier..den har noe ved seg som ikke blir helt realisert....skal følge den og se om det "vedvarer"...

Ja, er delvis enig i det...man blir i hvert fall sterkt berørt av denne boken: Memoarer er mer betegnende enn "Roman". Jeg blogget litt på den og etterfølgeren.Om jeg bedømmer den som en ren roman, ville jeg vel ende opp med "terning-kast" 4

Har du lest den allerede, Rose-Marie, er på slutten jeg nå....og kommer med noen tanker senere. Den passet fint å lese nå rett etter at jeg hadde lest Gjennom natten.

Ikke så godt å vite alltid for nye bokelskere...men veteranene husker det som oftest...Er for øvrig enig i vurderingen, jeg fant også Freedom noe oppskrytt.

Wow, det er en utrolig lang bok. Hadde nok ikke hatt mot til å begynne på den. Men til gjengjeld har jeg spilt brettspillet med samme navn, som er basert på boken. Anbefales.

Måtte google Omegapunktet, har ikke hørt så mye om den. I og med at den er skrevet etter DeLillo ble 70 år, vil jeg tro at boken må være annerledes enn hans første bøker. Boken er jo så kort (116s), jeg ser for meg hvordan han trett av dage sliter seg gjennom skrivingen. Men hva vet vel jeg om alderens byrder, jeg er jo pur ung (hmhm).

Verdt en studie det her! Fortell gjerne hva du synes om boka hvis du leser den!

Min skepsis knyttet til nevnte hendelse er kanskje forankret i at jeg studom sliter med å logge meg inn i nettbanken. Så mulig bias er hos meg. :-)

Takk forøvrig for henvisning til Michael Lewis, har ikke hørt om ham før. Og takk for skrytt på slutten, jeg er svak for sånt. :-)

Ok, ser at jeg må presisere litt. Min "skuffelse" av hovedpersonen henger mer på at den gjentar klisjeaktige beskrivelser av Wall Street mannen slik den gjentas i de fleste bøkene fra dette finansuniverset (påstår ikke å ha lest alt som finnes, og jeg håper noen kan vise til en bok som ikke er slik). Jeg nekter simpelthen å tro at denne mannen representerer noe som ligner normalen på Wall Street. Det er heller ikke realisme jeg søker av en postmodernist som DeLillo, men poenget mitt er at det verken er originalt eller realistisk. Enig med deg holgei om at irrasjonalitet beskriver økonomiske beslutninger så godt som noe annet (lærdom nr 1 fra finanskrisen), men mitt eksempel i mitt første innlegg gikk på umuligheten av å overføre milliardbeløp fra en annens konto via en klokke. Selv hvor avansert klokken er. Er du uenig? :-)

Enig med deg Kristin angående Auster, og la oss ikke glemme hans viv, Siri Hustvedt. Synes hun har mange av de samme kvalitetene som Auster, kanskje spesielt i hennes tidlige bøker (som The Blindfold).

Deler også din begeistring for Yates, har dog foreløpig bare lest Cold Spring Harbor.

Jo, men det er da mye amerikanske litteratur som er bra... Steinbeck, Richard Yates, James Sallis. Og Don DeLillos Underworld!

Etter å ha lest Underworld med en følelse av dyp respekt og beundring for Don De Lillos språklige begavelse, sitter jeg nå igjen med en følelse av skuffelse over Cosmopolis. Tidvis er språket glitrende, men overskygges av et plot som verken er sannsynlig eller interessant. Hovedpersonen er tegnet som en blanding av American Psychos Patrick Bateman og Forfengeligheten Fyrverkeris Sherman McCoy. Ja, ja, Wall Streets supermenn er lynskarpe, veltrent og psykopater, men det blir too much, troverdigheten til disse endimensjonale karakterene er lik null. Og når den ytre handlingen er like lite troverdig (hovedpersonen bruker sitt armbåndsur til å overføre et par milliarder fra en annens konto for så å sløse dem bort i ville spekulasjoner på ca 5 minutter). Hadde det ikke vært for at det nevnte språket tidvis kiler meg i hjernebarken ville jeg gitt terningkast 2.

Ja, morsom ide. Hørte på henne på Kapittel 11 jeg.

Gjennom natten ble en utrolig sterk lese-opplevelse. Med et bok-cover som passer 100% til innholdet. Det var sorgtungt å lese denne, men vakker er den. Hadde en del tanker om denne.

Jeg må få lest denne, har akkurat avsluttet The Body av samme forfatter, som var en herlig bok.