Bokelskere.no

Omfattende, flott omtale, Rose-Marie. Jeg synes også Gerd var heldig med sin bok-debut.Interessant setting og litt spenning er også lagt inn - fin skildring av en hovedperson vi absolutt må føle medynk med - realisme dette. Har lagt noen tanker rundt romanen i bloggen min, men så omfattende som denne omtalen er det nok ikke - derfor har jeg linket til din blogg.

Enig med deg....denne boken bærer man liksom med seg, alltid...en utrolig stemning i den. Leste den føste gang den kom på norsk jeg. Og i kveld på NRK2 går filmen. Tror jeg har sett den også, og så vidt jeg husker var den bra...men alltid viktig å ha lest boken først, uansett.

Ja, og filmen går på NRK2 i kveld...så vidt jeg husker var den bra

Jeg var også litt nysgjerrig på denne, etter å ha lyttet til musikk-trilogien. Den er ikke dårlig, men på langt nær samme standard som de første jeg leste. Har lagt noen tanker på slutten av bloggposten om den.

En fin historie i denne ja. Flere har gitt uttrykk for at de liker den...(det er 21 ulike tråder på romanen) Den er også filmatisert...jeg har omtalt den i Bloggen.

Det var i hvert fall ikke kjedelig lesing...forfatteren vet å sette alt på spissen; det er provoserende litteratur, og viktige etiske spørsmål han tar opp. Jeg syntes begge romanene var interessante....(Flere tanker i bloggen )

Da er jeg endelig ferdig med denne....og har lest ditt lange gode innlegg nå i ettertid. Jeg hadde denne som lyd og "sykkelbok", men jeg tror ikke det gjorde utslaget for at denne ikke ble noen favoritt...jeg har lest flere av forfatteren, og det var bare Rosens navn jeg likte spesilet godt...slik er det, noen forfattere har man bare ikke "kjemi med". Vel, jeg fikk frisket opp en del historiekunnskaper og repetert "oppfatningen av jøden", og den historiske Dreyfus-saken -og velskrevet var den jo, men stemningen som jeg husker fra Rosens navn manglet etter mitt syn....

Takk skal du ha, det var da hyggelige ord...jeg blogger vel helst mest for å klargjøre eller repetere litt selv, men jeg synes det er fint at andre "titter innom" og har litt glede av det.

Denne romanen har 36 tråder. Her er en av de lengre.

Jeg hadde samme forhold til denne første gang jeg leste den..."ekkel" roman, men jeg følte det var nødvendig å lese den fordi noen av mine elever hadde valgt den på særemne. I ettertid har jeg lest den flere gange, og sett filmen - og egentlig funnet ut at det er en ganske viktig roman - når man ser bak volden og det grusomme; forfatteren har brukt dette bevisst. Jeg har skrevet litt om den i bloggen.

Det var interessant å høre henne fortelle om romanen på Litteraturfestivalen i Stavanger. Ellers synes jeg hennes roman Snakk til meg er en av hennes beste.

Fikk litt nostalgi....husker jeg leste mange av disse i riktig gamle dager, det var "feel-good"-bøker det. Har vel sett noen filmer også.

Uklart hva han led av...det var vel en eller annen "fantasi-arve-egenskap", jeg heftet meg ikke så veldig ved det

Jeg så for meg litt sånn "fedrenes synder" og Ibsens Gjengangere....her var jo også det moralske spørsmålet: "Skal man luke bort slike "dårlige" genetiske egenskaper"....faren var vel smertelig klar over at han hadde ført arven videre til sønnen. En parallell i Bernhard Hvals forsnakkelser (L.S. Christensen), likte den jeg....hovedpersonen her tok jo regelrett kniven i egen hånd for å stoppe arven....

Det er en stund siden jeg leste den...men jeg husker ikke at jeg stusset på akkurat det...(fordervelsen var vel total, for å si det slik)

Ja, så du likte denne du også Anita. Vanskelig å legge fra seg ja...med skrekkkblandet iver må man bare ta den i en jafs...fin opplesing hadde den også. Det er en annen lang tråd på denne her.

Fin og innsiktsfull roman ja....det er en lengre tråd på denne her.

Denne boken har i hvert fall rekordmange tråder, tror jeg telte hele 40, så det er mange som har hatt noe å si om denne...Her er en av de lengste trådene

Jeg tror Ingvild Rishøi er på vei til å befeste sin posisjon som en dyktig, innsiktsfull forfatter. Jeg er enig med Linda i at Rishøi er en forfatter verdt å "følge med på". Hun skriver meg varme og klokskap. (Jeg har noen tanker om denne novellesamlingen under "Pling i bollen" i bloggen min.)

Da er jeg ferdig med denne...høyst interessant var den, ikke kjedelig, velskrevet og mye humor i all tragedien.Bra oppleser hadde lydboken også.Det var mye underfundig i denne...og den ga jo også en fin tidskoloritt av hele 1900-tallet så å si. Mulig jeg vil gi den litt kritikk for lengden...den kunne vel vært strammet inn litt, enkelte partier fløt litt ut i lengden. Ellers vil jeg berømme karakterskildringene av flere svært fargerike, spesielle karakterer... Jeg vurderer den til en knapp 5 på terningen.