Bokelskere.no

En mørk og tung roman dette også, Selma Lønning Aarø tar ofte opp såre, tragiske temaer...

Ja, godt skrevet....en vemodig, tung roman.

Denne skildringen av forholdet mor-datter er en av Tove Nilsens bedre romaner synes jeg. Den virker ekte og fin.

En fin barneskildring, språklig meget god kvalitet. En viktig roman...fin tittel.

Har lest den engelske utgaven...en stor roman om The American Dream...og "baksidene"

En nydelig roman.....og spesielt liker jeg at den også handler om Vermeer, en maler som fra langt tilbake har vært en av mine favoritter. (Filmen ble faktisk vellykket også)

He, he..ser i etterkant du har akkurat samme oppfatning som meg. Anne B. er ikke blant mine forfatter-favoritter, serien om Grisebonden er likevel en god miljø- og karakter-skildring. Den første i serien er absolutt den beste. Men litterært står den tilbake for det jeg anser som hennes beste roman: Arsenikktårnet. (Har visst skrevet det et annet styed)...her viser hun at hun kan skrive. (Litt synd at ikke hele romanen, til ende, har samme struktur og konistens.)

Engasjerende og ganske velskrevet. Fin miljø- og karakter-skildring, denne første i serien er vel trolig den beste.

Har lest den på engelsk....lett, trivelig ferielitteratur...ingen tungvekter, men småkoselig, berører også vesentlige temaer.

Ja, enig...meget oppskrytt...

Jeg har ikke vært særlig tilhenger av Anne B. Ragde. Men har jo prøvd å sette meg litt inn i hva denne forfatteren også har å bidra med. Har lest trilogien som begynner med Berlinerpoplene, og jeg har lest denne - Arsenikktårnet. Den tror jeg da må være hennes beste roman. Genialt opplegg med tre kvinnegenerasjoner, engasjerende skrevet...vel, så vidt jeg husker: siste tredelen ble noe løs og utflytende,og kunne vært komprimert og strukturert bedre. RandiA

Mektig og stor litteratur....rart ikke Duun har blitt enda mer påaktet enn han er. (Kanskje for mye "heimstad-dikter"?) RandiA

Vanskelig å definere det der, Jan..men i ditt første innlegg lister du opp en del kriterier som er vesentlige for å betegne litteraturen for "god". Når man har levd med litteratur, bøker hele livet (og plusset på med litteratur-studier i tillegg)så betrakter man seg (med rette eller ikke) som en litteratur-kjenner...(på linje med en vin-kjenner, kunst-kjenner eller lignende). Tror nok de fleste litteratur-elskere har noen fellesnevnere, alle behøver ikke være til stede. Selv har jeg nokså abstinente følelser når jeg kommer over litteratur som bærer preg av det jeg kaller "glossy magazines". Når jeg gir betegnelsen "dette er GOD litteratur", så tenker jeg ikke alltid over hva som gjør det til det. Språklig uttrykksform er viktig, oppbygning av "plot", temaer, bruk av symbolikk....men alltid så er det altoverskyggende STEMNINGEN som boken gir. Det er den jeg alltid sitter igjen med og aldri glemmer, om jeg glemmer innhold, handling etc. (Og det gjør jeg jo ofte fordi jeg leser ganske mye, til tider en-to romaner i uken.) Jeg tar gjerne for meg en forfatter om gangen og konsentrerer meg om flere bøker av denne ene forfatteren. Såkalte "folkelige, populære" forfattere er jeg også innom for å ha et grunnlag når jeg uttaler meg at dette ikke er "my cup of tea"...(vel grensen er satt ved litteratur som jeg absolutt ikke vil bruke tid på...blant annet et par forfattere som er nevnt tidligere i denne tråden..) RandiA

Her er en som er mye lengre, men også god: "All verdens ulykker. Innberetning til det Kongelige Norske Utenriksdepartement om Jonny Hallbergs reise til Romania 2005." Hva er løgn og hva er sant? Uansett, en reise til Romania byr på opplevelser hvis beretninger bare må bryte sjangergrenser.

Jeg sorterer ikke for tiden. Alt før 2003 er på loftet. Siden har jeg vært flittig bruker av biblioteket. De jeg har kjøpt og lest ferdig har jeg sirkulert videre. Kommer de tilbake tro? Jeg lurer på hva slags vurderinger jeg vil gjøre i forhold til pre-2003-bøkene når jeg tar de ned i ny bibliotekstue som snart er ferdig? Og vil jeg slutte å gi bort ferdigleste bøker?

Kommet godt i gang med denne nå.Den er skrevet i en blanding av kjærlighet og skrekkblandet forakt. Det kommer et vendepunkt...når og hvorfor skjedde dette? Prøver å gjøre meg noen tanker om det.Etter hvert blir jo skammen, fortvilelsen, medynken med denne faren hun en gang var veldig stolt av på mange måter, og glad i..det som overskygger hele forholdet. Randi

Jeg leste den for mange år siden, på engelsk The Mill on the Floss.....en helt nydelig roman

Ja, det har du rett i, helt grotesk....enn å skrive om slikt da...men den var da engasjerende, kan ikke beskyldes for annet. Randi

Oi, oi..hønemor, (ikke uglemor), skal nok komme og kontrollere.

Har begynt på den nå...den skiller seg vel ut fra en "vanlig" roman, hva nå det er. Fortellingen virker ganske troverdig,og den gir jo en interessant skildring av arbeiderklassen i Sverige på 1970 tallet. De politiske brytningene og forskjellene mellom venstre og høyre fløy har fått en ganske livaktig skildring, - til å være sett gjennom et barns øyne, er det vel i overkant modne betraktninger. Men "barnet" skildrer vel dette i etterkant, så da så - får det vel passere.