Jeg trives med å lytte til en bok jeg ALDRI hadde sett for meg at var noe for meg - nemlig The Hunger Games! :-) Jeg er for lengst voksen og trodde at det er en fjortis/ungdomsserie uten snev av interesse for de over 20, så å si. Så feil kan man ta! Jeg kom tilfeldigvis over noen godt voksne på Goodreads som hadde kost seg veldig med den og da tenkte jeg: Still med åpent sinn, prøv, så får vi se. Opptakten til min "oppdagelse" av denne ligger nok i det at jeg følger den dystopiske lesesirkelen her på bokelskere og snuser litt rundt etter dystopiske bøker. Jeg hadde fått med meg at The Hunger Games er en dystopi. Så fikk jeg lyst til å se filmen. Men tenkte at jeg må da prøve boken før filmen. Og sånn gikk det til at jeg faktisk oppdaget nye horisonter. Oppleseren er fin, så det blir nok en bra "reise" i The Hunger Games-landskapet fremover.

Jeg begynner ellers på The Girl With All the Gifts denne uken i og med at det er denne valget falt på i den dystopiske lesesirkelen (http://www.amazon.com/Girl-All-Gifts-M-Carey/dp/0316334758/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1452461866&sr=8-1&keywords=the+girl+with+all+the+gifts). Den har gode omtaler, så det burde bli bra. Fint å lese den sammen med flere. Dette blir også auditiv lesning :-)

Som en liten kuriositets-/titte-innom-bok i små porsjoner leser jeg (for en gangs skyld i papirutgave): The Grapes of Math: How LIfe Reflects Numbers and Numbers Reflect Life (http://www.amazon.com/Grapes-Math-Reflects-Numbers-Reflect/dp/1451640110/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1452461795&sr=8-2&keywords=the+grapes+of+math).
En mattebok med mye artig informasjon samt anekdoter som man hverken trenger være nerd eller Einstein for å få noe ut av.

Ha gode lesedager alle sammen!

Ja, den handler om oppvekst. Og om formende og avgjørende erfaringer fra barndom og oppvekst som på sine vis var med på å få han inn på de baner han valgte som voksen. Veldig interessant samt godt, klart og engasjerende fortalt. Han er dyktig til å trekke linjer og vise oss hvordan egne opplevelser bidro til å skape verdier som for så vidt la politisk grunnlag.

Da jeg lyttet til den for noen år siden (http://www.amazon.co.uk/Barack-Obama-Dreams-Father-Inheritance/dp/1847670946/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1452421349&sr=8-1&keywords=obama+dreams), så drev jeg med oppussing i huset. Jeg må si at alle timene med oppussing gikk som en lek fordi jeg ble så oppslukt av opplesingen og fortellingen hans! :-)

Vil gjerne legge til at jeg hørte begge disse på lydbok med en svært god oppleser - nemlig Obama selv :-) Så lydbokversjonene kan også anbefales - for de som liker auditiv lesning :-)

En av de beste norske romanene i 2015!

Edvard Hoem (f. 1949) har skrevet mange bøker om egen slekt. Basert på en del kilder har han forholdt seg til de ytre hendelsene, men ellers diktet seg inn i deres liv.

Nesje fra romanen "Slåttekar i himmelen", er Edvard Hoems oldefar (linken går til min omtale av boka). Han fikk fire sønner, og endte opp med å miste dem alle. Handlingen i denne boka startet i 1874, på landsbygda utenfor Molde.

Nesjes første kone døde, og senere giftet han seg med Serianna. Siden fulgte vi Nesjes svigerinne Gjertine, som var svært frimodig av seg, og som slekta av den grunn fryktet for ikke skulle bli gift. Men gift ble hun, og hun gikk etter dette inn for at hun og ektemannen skulle reise til Amerika.

De som satt hjemme ble i brevs form fortalt hvor fantastisk det var "over there", og mange ble derfor fristet til å reise etter. En av dem er Eilert Knutsen, sønn av Nesje og Serianna. I romanen "Bror din på prærien", som er en fortsettelse av "Slåttekar i himmelen", følger vi Eilert på hans ferd over til Amerika. Han er kun seksten og et halvt år gammel, og han reiser mutters alene. Han er en høyreist og flott ung mann, noe vi merker fordi damene åpenbart svermer rundt ham. Selv er han livredd for å binde seg til noen, slik at han ikke skal få fullført drømmen sin om et bedre liv. Han jobber iherdig med ikke å la seg rive med, verken av følelser eller øyeblikkets lyster.

Til slutt kommer han omsider frem til Roslyn utenfor byen Webster, der tanta Gjertine og mannen Ole Aas bor.

"Synet som møtte han da ho snudde seg, var uventa. Gjertine reiste seg seint og tok han i handa, men ho smilte ikkje og omfamna han ikkje. Ho mumla at han fekk vera velkomen. Kva var det som gjekk føre seg her?" (side 24)

Livet på prærien er ikke bare mye hardt arbeid, men det er i tillegg ensomt. De fleste bor langt fra folk, og den eneste dagen de i grunnen treffer andre er når de reiser til kirken på søndager. Gjertine, den en gang så levende tanta til Eilert, er deprimert. Livet ble ikke slik hun trodde at det skulle bli, og for det meste sitter hun igjen på gården mens mannen stort sett er på farten. Det skal vise seg at Eilert kommer med de forløsende ordene, som gjør at Gjertine ikke går fullstendig i stykker der ute på prærien. Hvorfor tar ikke Ole Aas med seg sin kone på jakt? Dette har Ole aldri tenkt på. Men hvem skal passe barna? Eilert tilbyr seg med det samme. Etter dette dukker livsgnisten atter opp i Gjertine.

Gjertine og Ole har en vakker datter, 14 årige Olava. Det er ikke fritt for at Eilert og Olava får et godt øye til hverandre. Eilert er imidlertid fremdeles så redd for å binde seg opp i noe han ikke kan komme seg ut av at de fleste mulighetene forsvinner lenge før han får snudd seg. Gjertine drømmer om at Eilert skal bli prest, men Eilert lar også denne muligheten gå fra seg fordi han risikerer å bli bundet til Roslyn i all sin dag. Det vil han ikke.

På prærien er det alltid bruk for en arbeidskar. Betalingen er det derimot verre med. Eilert bestemmer seg tidlig for å holde seg på den smale sti, og planen er å legge seg opp penger slik at han kan få sitt eget en gang. Før han klarer dette, kan han ikke se at han har noe å tilby en kvinne - som f.eks. Olava.

"Eilert og Olava gjekk til potetåkeren på farmen til Hans Aas, og ein kunne sjå kor fortrulege dei var. Dei hadde noko saman som ikkje andre visste om. Kva var det dei dreiv på med? Var dei ikkje altfor unge til å ha løyndommar?

Eilert hadde venta at Hans Aas skulle vera etter han og klandre innsatsen hans, men no var det Karina som snudde vrangsida til og ikkje var fornøgd med nokon ting, enda det ikkje var første gong Eilert plukka poteter. Ho sette Olava i gang med å køyre potetkasser til vinterkjellaren, der det stod ein gammal mann og tok imot, og han tippa kassene mot ei skrå renne som potetene ramle ned i kjellaren på. Olava hadde ingen vanskar med å manøvrere ein hest, det hadde ho gjort mange gonger før, men kvifor var det ikkje Eilert som skulle køyre?

Nei, han skulle plukke, sa Karina." (side 71)

Mens Eilert strever med å komme seg opp og frem i det nye landet, der det meste av jordbrukseiendom er tatt, og hvor det nå lokkes med billige jordeiendommer i Canada, strever Nesje og Serianna med sitt hjemme i Norge. Får de noen gang se sønnen igjen? Så rammes de av enda en ulykke. Sønnen Bastian Georg innkalles til Setnesmoen for å tjene som soldat i 1898, men blir plutselig borte. Lenge vet de ikke om han lever eller er død, og håpet om at han lever er forbundet med stor skam. Hele bygda vet at deres sønn ikke møtte opp, og alle antar at han har stukket av.

Man er aldri i tvil om at det er en Hoem-bok man har foran seg, dersom man har lest noen bøker av ham fra før av. Hoems fortellerstil har fulgt ham gjennom mange bøker, og jeg tror at disse bøkene om Nesje og hans etterkommere, vil vekke opp lysten hos mange lesere til å finne frem til flere av hans tidlige bøker. Jeg sier det rett ut: dere blir ikke skuffet!

Hoem har et fortellertalent av de sjeldne, og magien ligger i det litt gammelmodige, poetiske språket, der nynorsken hans medvirker til å gjøre fortellingene hans så vakre. Dessuten er det noe med måten han skildrer menneskene. Det er så nært og menneskelig alt sammen. Mellom linjene er det også mye humor, noe jeg ikke minst merket svært godt fordi det er forfatteren selv som leser på lydboka. Jeg kunne nesten høre at han smilte mens han leste. Noen ganger stopper han opp og stiller spørsmål, og da på en slik måte at i alle fall jeg skjønte at dette måtte han ha hatt moro av å skrive om. Særlig gjaldt det da Eilert, som jo var så sikker på at det var den smale vei som var tingen for ham, faller for fristelsen og ikke bare drikker seg full, men også innlater seg på damebekjentskaper. Angsten etterpå - at han skal binde seg til noen han vil angre på senere ... Alt er så vart og nærmest kjærlig fortalt. Den unge mannen som har reist over Atlanteren for å finne seg selv, og som ikke ønsker å kaste seg bort på den første og den beste ... Han skjønner heldigvis når han må handle for ikke å risikere at livet bare passerer forbi ham.

I sluttordet til boka skriver forfatteren blant annet:

"Både Slåttekar i himmelen (2014) og Bror din på prærien er fiksjonsromanar, som rett nok baserer seg på sanne historier og som diktar om personar som har levd. Eg fekk først kjennskap til desse slektningane da far min fortalte om dei i min barndom. Han snakka om oldefar Knut Nesje som ein mann som hadde fire søner, men miste dei på ulikt vis. To av dei, Eilert og Bastian Georg, såg han ikkje etter at dei reiste frå landet, Eilert da han var seksten og eit halvt år gammal, Bastian Georg da han var tre og tjue." (side 465)

Det måtte gå svært mange år før han klarte å skrive om dette, og mange av hans tidligere forsøk strandet. Siden reiste han selv til Sør-Dakota, og dette hjalp ham et stykke på vei. Nå har årene jobbet for ham, og han har etter mitt skjønn virkelig fått det til! Jeg ble fra meg av begeistring over den første boka, og selv om det tok litt lenger tid før denne andre boka "tok av" for meg (ble det en stund litt vel mye oppramsing?), synes jeg fortsettelsen er flott.

Jeg storkoste meg med denne boka, og kjedet meg ikke et øyeblikk! Jeg er også veldig glad for at jeg valgte lydbokutgaven denne gangen, fordi forfatterens egen høytlesing tilførte boka mer enn hva ordene i seg selv gjorde.

"Bror din på prærien" er rett og slett en av de beste bøkene som ble utgitt i Norge i 2015! Jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen!

Barack Obama har skrevet to bøker som begge er veldig gode og engasjerende. Jeg anbefaler dem.

Jeg "går" lydbøker - nesten alt jeg leser er lydbøker, samtidig får jeg trim - har gjort det i mange, mange år - gikk til jobben, på turer, også når jeg sykler faktisk. Det er lesetiden min det.

Det er lenge siden jeg leste denne, jeg tror ikke jeg heftet meg ved det du spør om - ondskapen er ofte vanskelig å forklare eller å forstå. Det jeg heftet meg mest ved i denne boken, var vel begrepet Hulemannen og symbolikken i dette. Har skrevet noe om det i bloggen min

Denne er vel ikke helt uten håp, mot slutten - tror jeg har nevnt det i bloggen

Dette er en ganske spesiell roman - fascinerende, nesten som et drømmespill, suggererende. Den er kort, men den gir en mye å tenke på. Mer omtale i bloggen

Til tross for at du ikke likte denne, så ble jeg nysgjerrig på boka og ser at den har positive omtaler på amazon. Bl.a "quirky humour". Den finnes som lydbok på audible på bare bortimot 4 timers lytting. En stund siden jeg har lest noe fra Frankrike, og denne forfatteren kjenner jeg ikke. Blir artig å se hva jeg får ut av den og om jeg syes den er like dårlig som det du synes.

For meg er en bok i mnd greit. Er det en "murstein" - noe lenger tid.

Ja, jeg leste også at The Independent skrev det. Spennende. Denne boken skal sjekkes ut! :-)
Takk for at du omtalte den!

He-he, du skriver morsomt :-)

Denne ble jeg nysgjerrig på! Ser at en rekke seriøse aktører har gode omtaler av den. Er det forresten noe som kan minne litt om Jonathan Franzens fortellermåte oppi det hele?

Inspirert av Hilde under her fant jeg enda en bok som kommer i filmversjon i år:
Miss Peregrine's Home for Peculiar Children. Den har jeg hatt stående i hylla, på vent, lenge.

Yngre litteraturkritikere etterlyses:

http://www.aftenposten.no/kultur/Forfattere-etterlyser-flere-unge-anmeldere-8294558.html

Tilbake til 60-tallet. Glimrende mimrebok - kunne kanskje vært komprimert noe, men jeg gikk med lydboken og det passet godt at den var lang. Mer om denne i bloggen

Jeg er med på Menneskebarnet (The Girl with all the Gifts)! :-)

He-he. Ja, jeg sier til meg selv at jeg må huske å jevnlig minne meg selv på dette forsettet. Tror jeg henger opp en lapp med "slagordet" et godt synlig sted i morgen :-)

• Mer bok, mindre pc!

Greie forslag :-) Og oppstart 13.1 er fint for meg.

Har også lyst til å nevne Jan Roar Leikvoll (f.eks Fiolinane) og Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro (Gå aldri fra meg).