Vi slo det fast.
Gong etter gong.
Heilt til vi
sjølve hang fast
og såg på dei
som slo.
Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982.
LITT litteratur
"I eit rom i eit hus, i ein hage",
ein sommarfest, ein navle, ein mage.
Eit gammalt bekjentskap, ein innartiar,
"når villdyret vaknar", "På gjengrodde stiar".
Ho er ei sjeldan art, ein slags kvinneleg panda,
her i "Huset med den blinde glassveranda".
Folk ser oss ikkje, men høyrer grynt
frå vårt bukkeritt, eg er "Peer Gynt".
Ho er "Blind Gudinne", til ho hiv meg ut,
og eg får ny næring til dikta frå ein gut.
"I ein sofa frå Korea" ligg ei frå i fjor,
eg smyg forbi og ut, "Ein flyktning kryssar sitt spor".
Jon Hjørnevik
LeveREGEL
Det var mor sitt prinsipp,
ho hevdar det no,
at slett ingen mann
kom i buksa på ho.
Men far smiler lurt,
i sanningas spegel,
eit unntak stadfestar
alltid ein regel.
Jon Hjørnevik
Rules makes outlaws
In the world of men I am an outlaw
On this mountain there are no rules
I can think for myself
Spring has passed, summer is near
I like to work naked in the garden
The young corn is knee high and strong
The pumpkins have their first flowers
These old bones are happy in the heat
My skin tinges from the sun
Poppies ablaze, winter is a thousand miles away
I love to play in the sunshine!
Pull weeds...gather fruit
Chop wood...carry water
Working naked in the sunshine
Where is heaven if not here?
There are white clouds in the blue sky
Molten puppies blaze in the green fields
A wandering breeze stirs the fragrant pines
The busy world is busy being busy
I have no place to go, nothing to do, no one to be
Endelig påskeferie! Og påskelektyren er kjøpt inn og lånt inn. Har nok flere bøker enn jeg klarer å fullføre i løpet av ferien men for en luksus å ha masse å velge i, alt etter humør.
Sol, regn eller snø, jeg skal lese og nyte dagene! :)
Takk, hvilken type har du? Inne på Elkjøp har de mange forskjellige.
Kjempeflott. Takk for at du tok deg tid for å svare meg. Jeg har lesesperre enda så det har blitt mye strikking, men jeg er innom daglig og følger med.
Dag Solstad Godt det finnes noen igjen som ikke er redd for å si sin mening.
Anmelderen skrev om en ny Dostojevskij. Gjett hvem det var?! Håkan Nesser – det er helt sant
Den store ulykken i livet er at vi blir gamle for fort og kloke for sent.
Benjamin Franklin
Der er så mange utgaver av Apple hvilken har du?
Hamsun var også kremmer, lærer og i USA var han trikkfører.
Caroline Bjørnson har aldri bodd i Haugesund. Det har derimot faren, broren, halvsøsken og stesøsken.
Har nå bestemt meg for å kjøpe lesebrett. Ipad? Bakgrunnen er å lese bøker + laste ned knitcompanian app - her kan jeg ha strikkeoppskrift vs chart oppe mens jeg strikker. Lastes ned fra Apple.
Her i Document.no ligger dette avsnittet: I venstresidens retorikk hadde og delvis har ordet ”borger” både over- og undertoner som til forveksling ligner konnotasjonene forbundet med det russisk-bolsjevikiske ordet ”burzjuj,” det kanskje mest benyttede offentlige skjellsordet i Sovjetunionen for alt som hørte høyresiden og det borgerlige, ikke-kommunistiske samfunnet til både innen- og utenlands. I karikaturtegningene ble ”burzjujene,” altså borgerne, typisk fremstilt som tykke, dresskledde og sigarrøkende med grådige kjefter som slurpet i seg produktene av fattigfolks arbeid og strev; det var intet tvetydig ved de borgerlige motstanderne i den offisielle sovjetistiske retorikken. Slik inngikk ”burzjujene” i den mentale propagandaen man søkte internalisert hos alle som ble oppdradd under et venstreradikalt pedagogisk regime; jeg antar noen kjenner igjen stereotypene også fra norsk skole og sosialistiske aviser, de lignet til forveksling kapitalistene i tilsvarende tegninger i ”Klassekampen” den gang revolusjon ennå var avisens erklærte mål.
Jeg er ferdig med kapittel 14 og stadig blir vi kjent med nye mennesker i de utroligste situasjoner. Vet sannelig ikke om jeg er så veldig begeistret, det blir litt vel mye science fiction. Er klar over at det skjuler seg kritikk og spark til systemet i Sovjet på den tiden dette ble skrevet og at det var vågalt nok for forfatteren. Men det er noe med at det skal fenge leserne også da. Må si jeg sliter litt med å bli betatt av det jeg har lest til nå.
Andre eldre russiske forfattere skrev også om underlige mennesketyper og handlinger, men for min del så synes jeg ikke det overtok hele handlingene i bøkene. Jo, kanskje så gjør de det da men nok ikke på samme måten som her. Her er det kanskje mer systemkritikk enn i de eldre bøkene.
Men for al del, jeg er ikke kommet halvveis enda og jeg kan endre mening etter hvert.
Det hadde vært Interessant å høre fra dere andre om hva dere synes om boka til nå.
Enkefru Benedicti var vanligvis så nøye med rengjøringen at edderkoppene skalv i kingelveven bare ved lyden av den rustne gamle Renaulten hennes i Alessandros oppkjørsel.
Hun dro på seg morgenkåpen og så automatisk i badespeilet og ble lamslått av ansiktet som møtte henne der. Hun så ut som en katastrofe. Gårsdagens makeup hadde forflyttet seg til deler av ansiktet der den ikke hørte hjemme, og det tykke, blonde håret, som hun betalte en formue for å få glattet to ganger i uken og som normalt satt i en fiks knute i nakken, så ut som en vaskemopp som noen hadde det moro med.
Den store fjorden åpner seg
Lenge har stjernen i mastetoppen
bare kilt staget til styrbord
Bølger er ukjente størrelser
morildbyene ser oss ikke
Havet i ett med horisonten
kjedelig, som et langt foredrag
Vi styrer med kalde hender om roret
på et nært fyrglimt
Der har vi landkjenning
Der har vi peiling
Forfatter: Dag Larsen
Utgitt: Diktet er hentet fra samlingen «Atlas», Gyldendal 1981