Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.
( fra Vårvisen)
Dagen ble avsluttet på et vakkert vis og jeg anbefaler en hver som har et urolig hjerte å betrakte et vellaget vannhjul som snurrer rundt i en bekk.
(fra Mummipappa på eventyr)
Snusmumrikken satte seg ved siden av ham og sa vennlig: Jeg forstår. Alt blir vanskelig når man vil eie ting. bære dem med seg og ha dem. Jeg bare ser på dem, og når jeg går min vei, har jeg dem inni hodet mitt og kan drive på med morsommere ting enn å bære kofferter.
Jeg kunne hatt dem i ryggsekken, sa Sniff dystert. Det er slett ikke det samme å se på ting, som å ta på dem og vite at de er mine.
(fra Kometen kommer)
Si til den stakkars jenta at hun bør like maten min. Jeg vil ikke ha noen av de småspiste matnazistene dine her. Hvis hun vil leve på salat og luft, kan hun bo i et kaninbur.
Abyss, n.
There are times, when I doubt everything. When I regret everything you've taken from me, everything I've given you, and the waste of all the time I've spent on us.
autonomy, n.
" I want my books to have their own shelves," you said, and that's how I knew it would be okay to live together.
... og at ho ikkje skal gå rundt å skjemmes a den faren ho engong skulle ha hatt om alt hadde gått rett for sæ. At Vår Herre, mannfolkan og han tykje styre krigen og likan her i verden, det skal ikkje vi kvinnfolk gå å skjemmest over. Det e ikkje vi som skal bøy hauet. Det e vi som må sjå lenger enn til løgn og fortiels og heller støtte kverandre.
-Død! Det var som om det nå først gikk opp for Tora.
- Ja, Tora. Og så gikk mor di halve Norge heim igjen. Mest på sine egne føtter. For pengan hadde han hatt på sæ. Og du va i magen hennes, og sola skein ikkje mykkje vil æ tru...
- Men e han død, tante? E han ennu død?
Jeg velger meg de bøkene jeg får lyst til å lese uansett om det er sommer, jul eller påske. Er glad for at jeg har mange uleste bøker i hyllene mine og det er en glede å gå å finne neste bok ut.
Tjuesyv bein,
trettifem muskler,
omtrent to tusen nerveceller
i hver av våre fem fingertupper.
Det holder i lange baner
til å skrive Mein Kampf
eller Ole Brumm.
Forfatter: Wislawa Szymborska
Utgitt: Fra samlingen «Livet er den eneste måten», dikt 2002 – 2012. Gjendiktet av Christian Kjelstrup. Tiden Norsk forlag 2013.
En velskrevet bok, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker den, så det er mulig jeg lar resten av triologien ligge etterpå. Men jeg tenkte lese noe av det andre Nygårdshaug har skrevet, og starter da med Prost Gotvins Geometri.
Jeg er i gringoens land, USA, med Mino Aquiles Portoguesa, alias Fernando Yquem. Her skal han studere systemet og mennesker, før han om et halvt år skal møte Mariposa-gruppen igjen på Madeira. For der å utveksle erfaringer og planlegge store, felles aksjoner mot mennesker som i kraft av sin posisjon utfører store forbrytelser mot naturen og framtiden. Boken er Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug.
"Mellom byene så Mino avfallsdyngene og kornåkrene. På de første krydde det av alligatorer, rotter, gribber og blåsvarte fluer i enorme svermer, på de andre fantes det knapt et skadedyr. USAs kornåkre var sterile for alt unntatt hybrid korn".
Hmmm, ikke så lett, men jeg tror jeg vil tipse deg om et par litt spesiell bøker. Jeg velger disse bøkene for at du kanskje vil komme litt "under huden" på ham, bli litt kjent med han, Den første heter Norge mitt Norge, og så kan du snuse litt på Vi som elsket Amerika.
Kanskje du nå er klar for romanene og diktene hans, og mulig du vil forstå hans filosofi, hva han brenner for bedre når du har lest disse to bøkene. Men hva vet jeg, se nå på dette bare som et lite tips fra meg som er begeistret for Bjørneboes bøker. Kan hende du ikke fordrar de for alt jeg vet.
Jeg vil ha lett og "lys" litteratur nå i ferien, såkalt feelgood, er det ikke? Det skal bli godt etter et studieår med mye tung litteratur (men spennende selvfølgelig).
Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.
At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.
Da er det bare å håpe at flere vil finne fram til denne boka, denne forfatteren, for han har skrevet flere bøker.
En dikter måtte kjenne ungdommen, tenkte han, og ha litt rede på dens interesser og vite hvad den mente om tingen. En dikter var som en botaniker, han samlet planter til sitt herbarium - det gjaldt å innlemme så mange ting som mulig for å gjøre herbariet fullstendig. Det var bare det at dikteren samlet på mennesker for å øke sitt materiale, sin viten om dem, sin erfaring om dem. En dikter var en slags biolog, han måtte ha kjennskap til menneskelivet, dets skiftende trin og avskygninger uten hensyn til kjønn og alder.
En vakker kvinne behager øyet - en god kvinne behager hjertet. Den første er en juvel - den annen en skatt.
Napoleon
Vil du gjøre inntrykk på kvinner, så fortell dem ting som du ikke ville like at en mann sa til din kone.
Jules Renard
En kvinnes grusomste hevn er ofte å forbli trofast mot sin mann.
Bossuet