Usikkerhet, er det ordet jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, alle er det. og det går utover deres hverdag.
Interessante og samtidig irriterende personer fra begynnelse til slutt. Det var noe spesielt med de alle sammen, de hadde både sympatiske og usympatiske trekk.
Under lesingen ble det for min del kanskje litt vel mye de usympatiske trekkene som fikk dominerende og det fikk meg til tider å bli ergelig på adferden deres.

Moren, litt innelukket, usikker og tafatt i mange situasjoner, samtidig hadde hun mange relevante ønsker og meninger inni seg, men klarte ikke alltid å gjennomføre sine tanker og ønsker. Hele tiden nervøs for at sønnen ikke skulle like det hun sa eller gjorde, hun ble jo helt nervøs og ofte lei seg pga hans verbale stikk.
Hun var den som fikk mest sympati hos meg :)

Sønnen, voksen og egoistisk til tusen, likegyldig spesielt ovenfor moren. Lite moden og ikke ansvarsbevisst, usympatisk og ufin kritisk ovenfor morens valg. (Ikke rart moren ble redd og nervøs for sønnen)Ville gjøre seg bedre enn han var og ta æren fra moren, da tenker jeg på den videoen "han" laget, det var toppen.

Både Irene og Linn hadde virkelig sitt å stri med, og begge hadde store vansker med å snakke åpent om de vanskelighetene de sto ovenfor.
Usikkerheten disse menneskene hadde ble på en måte overført til meg som leser for jeg vet ikke hvor jeg har boka. Ble virkelig engasjert i personene, og gjorde meg opp mine meninger om deres valg.
Kjempebra at forfatteren klarer å få meg som leser engasjert slik at jeg kan se de for meg. Veldig glad for å ha fått lest den.
Jeg har gitt boka en firer, og det er en sterk en.

Jeg koser meg med boka Enok Rubens Levnetsløp av Gabriel Scott. Jeg har fått tak et eksemplar som er fra 1917, en godt lest heftet utgave som jeg må være litt forsiktig med når jeg leser.
Ellers så skal jeg lese slutten på boka som vi samleser her på Bokelskere, Hva jeg betyr av Dag Johan Haugerud. En overraskende og interessant bok av en for meg ukjent forfatter.

Jeg har lest de fleste og noen er bra og noen er dårlige. Dette har nok kanskje litt å si når i livet du leser dem og om man liker litt åndelige og filosofiske bøker. Mine favoritter blant Coelhos bøker er Brida, Utroskap, Heksen fra Portobello og Veronika vil dø. Sistnevnte bok var ikke en bok jeg likte spesielt godt med det samme, men den måtte fordøyes i noen dager etter at den var ferdiglest.
Brida er den boka jeg har slukt og elsket høyest av alle bøkene hans, men jeg klarer ikke gi noen god forklaring på hvorfor, den bare satt rett i hjertet.

I skrivende stund har jeg prøvd å huske hva vi på norsk kaller for lace - blondestrikking? Slikt blir det når man bruker engelsk media (on-line/bøker/ravelry) daglig. Det stopper bare opp og topplokket er skrudd fast til ordet lace.

Jeg har via mulige kanaler å få fatt i lace-mønster bøker fra Estonia. De er skrevet både i engelsk og estisk. Unntatt for en, men det gjør ikke noe for jeg er i besittelse av oversatte skrevne strikkebegreper iht diagrammene.

Jeg er også med, lånt boka på biblioteket.

REVOLUSJONENS RØST

Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel efter sin egen skikk.

Gi meg de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Ja gi meg de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.

Forfatter: Rudolf Nilsen
Utgitt: På gjensyn : Ny Tid, 1926, Oslo

Jeg tror på ordene

Ja, jeg tror på ordene,
og jeg tror på ordenes evne til å formidle,
beskrivelser, refleksjoner, meninger,
alle disse ordene
som bærer sekker på ryggen,
vesker over skuldrene, under armene.
De viktige ordene, de store ordene
som står der på arket
som søyler i setningen, holder taket oppe,
løfter himlingen helt opp i skyene,
vegger av ord og bærebjelker,
ord hugget i marmor, støpt i bronse.

Men også de små ordene tror jeg på,
de enkle, hverdagslige ordene
som ingen ser,
som hjelper til, som støtter opp,
som holder verden i gang,
lar setningene folde seg ut
i all sin prakt.

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Utdrag fra Tre trosbekjennelser

Ser flere som har lest boka likte den, og da er jeg såpass nysgjerrig at jeg går på biblioteket for å låne den. Har hverken hørt om forfatteren eller boka før, så det skal bli spennende...

Jeg har tenkt og tenkt hvilken bok jeg ønsker å lese sammen med dere. Valget har falt på Dag Solstad og boka Svik førkrigsår (1977) som er første bok i "krigstrilogien", Krig. 1940 (1978) og Brød og våpen (1980). Kanskje det er flere som vil lese de andre også.

Norsk biografisk leksikon :
Ut fra denne hensikt er hans sosialrealistiske hovedverk, den såkalte “krigstrilogien”, skrevet (1977–80). Den består av Svik. Førkrigsår, Krig 1940 og Brød og våpen, og skildrer årene like før og under krigen fra arbeiderklassens perspektiv. Men trilogien rommer også andre og mer pessimistiske, elegiske og “modernistiske” elementer enn de som hører en politisk intendert litteratur til. Samme år som siste bind utkom, uttalte da også Solstad seg kritisk om sitt forsøk på å skrive arbeiderlitteratur. 1970-årenes arbeiderdiktning var kunstig frembrakt, hevdet han, den var skrevet av småborgerlige intellektuelle om en klasse som de stod fremmed overfor, og som ikke ville vite noe av misjonering på deres vegne.

Mitt første dikt

Mitt første dikt
skrev jeg in absentia
i mors frøhus
etter at far
hadde vært der på tidligvisitt
Da mor løp rundt og gjorde klar
Dro ut en klaff
fra hjertet
og dekket frokostbordet
med en ekstra tallerken

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Gule sko. Gå med løvet., Oktober 1985

Ikke sant?

Da de ikke er venninner
bare møtt ved samme bord
langveisfra en kveld så finner
de at åpenheten gror

Etter fødsler og noblesse
er fortrolighet erkjent
og Margrethe spiller esset:
Mannen min er impotent

Ordet syntes eksplodere.
Smadret kaffebordet. Brant.
- Gi-i-id, sa Gerd, og det er mere
enn byråsjef, ikke sant?

Forfatter: Hugo Fresti
Utgitt: Fresti , Færder Forlag 2000

Den korte, svarte kappen var til å feste med hekter i halsen, og den falt rett ned under draperinger til midt på underarmene. Det var rart for henne å tenke på Lourdes mens hun tok den på seg, som om den opplevelsen kort tid i forveien hadde hatt noen avgjørende innflytelse på hennes valg av livet innenfor klostermurene.

Jeg leser Nonnens historie av Kathryn Hulme

De gammeldagse piker

De gammeldagse piker
de hadde ikke ben.
De hadde bare kjoleskjørt
og elsket bare en.

De gammeldagse piker
de var saa fuld av blu.
De var forkuet, stakkars smaa
ler unge piker nu.

De gammeldagse piker
de kom som hvite lam
til den som hadde kaaret dem
og ga sin dyd til ham.

De gammeldagse piker
de tænkte vel som saa,
at naar jeg bare har en dyd,
kan bare en den faa.

Nu tænker mangen brudelil:
Hvor skal jeg faa den fra, -
hos ham jeg sidst ga dyden til
er ingen dyd at ta.

Forfatter: Gunnar Reiss-Andersen
Utgitt: Publisert: Kongesønnens bryllup: digte, Gyldendal, 1926

Beklager jeg opprettet nettopp en Mammut tråd. Var ikke oppmerksom nok på at en tråd med samme tittel var allerede laget. Vel jeg klarte ikke å la være og endte opp med:

Moren, En av oss, Skriv godt, Grønt (mat), Vår utrolige hjerne

Utenom kjøpte jeg brød-bok av Zoë François etter å sett hennes "klasse" på www.Craftsy.com. Guri malla så enkelt kan det gjøres!

Obs takk, jeg så ingen andre da jeg opprettet tråden nettopp.