Demeter siterer Engel av nylon av Helene Uri (side 49)
15:30, 7. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Jeg har alltid vært klar over at språket har en magisk kraft, og at ens egen forestilling om ting er mye mer betydningsfull enn hvordan tingen objektivt er. For objektivitet er i grunnen en illusjon. Fakta finnes sjelden. Ting eksisterer i liten grad i seg selv. Ethvert menneske er dømt til å se alt ut fra ett par øyne, vi er dømt til å sortere alle inntrykk gjennom én hjerne.
Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen. Her finner en et knippe flotte noveller om hverdagsmennesker som har en bakgrunnshistorie og er sårbare når høytiden står for døren.
Levi Henriksen skriver disse fortellingen på en lun og fin måte som traff meg i alle fall.
Demeter siterer Speilbilder av Line Baugstø (side 135)
19:25, 3. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Jeg gråter for kroppen min, for meg selv, for minnene disse cellene bærer på. For tap, for det som ble sagt og gjort, og for det som burde vært sagt og gjort. Jeg legger fra meg kniven, og lukker sårene.
Demeter siterer Speilbilder av Line Baugstø (side 90)
19:18, 3. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Og jeg har en kropp som nesten ingen har lyst til å ta på eller se, minst av alt meg selv. Jeg har en kropp som lengter etter å forsvinne.
Demeter siterer Speilbilder av Line Baugstø (side 37)
19:15, 3. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Når gikk jeg over grensen til å bli usynlig? Da jeg passerte 90 kilo? Eller 100? For hver kilo jeg la på meg, forsvant en bit av meg. For hver gang jeg snakket litt for høyt, lo for mye og danset for heftig, ble jeg mindre og mindre synlig, mer og mer utydelig i de andres blikk.
Du verden, ikke værst at et 30 talls brev kan utgjøre en hel bok. Men så er det ingen hvem som helst heller som skriver glødende kjærlighetsbrev til sin "elskede Brenda".
Det er gripende å lese Nansens lengsel og savn etter å treffe henne igjen, og hans varme og hengivenhet ovenfor henne.
Dessverre er Brendas brev til Nansen brent, men vi får vite en del siden han svarer på flere av hennes kommentarer.
En glede å lese boka, en gripende historie der en får et lite innblikk i den private Fridtjof Nansen.
Ja, nå har han sunget sin "last waltz" men sin vidunderlige stemme. Flotte tekster i sangene sine hadde han, har også lest et par av bøkene hans.. Fikk heldigvis oppleve han på Kalvøya for mange år siden..
Det er en trist dag idag, Leonard Cohen er død.
Karin Berg siterer Storesøster av Gunnar Staalesen
15:47, 8. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Regn og restskatt er blant de sikreste høsttegnene, i Bergen som så mange andre steder.
Karin Berg siterer Storesøster av Gunnar Staalesen
15:19, 8. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Kjolen var elegant nok, kuttet rett over knærne og mønstret med store, kinesiske drager i rødt mot mørkeblått og med en så høy splitt i siden at den forbudte byen ikke kunne være langt unna.
Karin Jensen som svar til Lene Andresen :
11:29, 6. november 2016 Diskusjon: Lesehelgen 4.- 6. november 2016
Så morsomt da at du også leser boka til Westø. Jeg er bare i begynnelsen av den og tror ganske sikkert at den utvikler seg til å bli en bok etter min smak.
Karin Jensen som svar til krira :
13:01, 5. november 2016 Diskusjon: Lesehelgen 4.- 6. november 2016
Jeg har så vidt begynt på Der vi engang gikk av Kjell Westø. Ser fram til videre lesning av boka til denne finske forfatteren som har fått så mange tilhengere.
Ellers ligger Nansens siste kjærlighet, kjærlighetsbrevene fra Fridtjof Nansen til Brenda Ueland klar. (Eric Utne) redaktør).
I boka følger vi personer som bor i Paris under 1. verdenskrig. Hovedpersonene er et ektepar, der den unge ektemannen Pierre bidrar til forsvar av landet i skyttergraven i første linje, mens kona Amèlie har ansvar for cafeen og deres unge datter. Egentlig, så bare venter hun på nyheter fra ektemannen.
Spenning og angst for de som er i krigen er det viktigste i historien men også hvordan ulike mennesker reagerer ulikt.
Troyat skriver en troverdig historie, om krigens gru og alle de som venter og venter på nytt fra deres kjære som er i krigen, En god bok.
Jeg - Du
Jeg er jeg.
En viktig person.
Den viktigste i hele verden.
Men jg kan ikke være/kan ikke bli jeg uten andre.
I så fall er jeg/blir jeg ingenting - usynlig - og det vil jeg ikke være.
I forhold til deg - den viktigste personen i hele verden.
Kyss meg!
Arild Nyquist, Høst i august, 1992
Ingen enkel sak å finne kun ti på topp bøker, men her er noen av mine:
Knut Hamsun - Mysterier
Gabriel Scott - Kilden
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten
Jens Bjørneboe - Norge, mitt Norge
Charles Dickens - Dombey and Son
Nikolaj Gogol - Døde sjeler
Oscar Wilde - Balladen om fengselet i Reading by
Fjodor Dostojevskij - Brødrene Karamasov
Herman Lindqvist - Napoleon
Simon Sebag Montefiore - Potemkin og Katarina den store
Det er ei fantastisk, men veldig vond bok. Ei av dei beste.
Karin Jensen som svar til kjell k :
20:33, 26. september 2016 Diskusjon: Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå?
Jeg er i grunnen sammen med ganske mange unge mennesker som bor på landet. Det er ofte vinter i disse fortellingene. En gang la det seg en litt ruglete is over potetåkeren. Der kunne vi gå på skøyter, og skimtet noen gjenglemte poteter under isen.
Jeg leser Prinsessen på glassberget av Sigurd Hoel
Demeter siterer Eneste av Silje Aanes Fagerlund (side 120)
21:24, 23. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Men likevel, en vag visshet om det, i meg. Et sted i hodet, et sted i kroppen. Så jeg det egentlig noen gang for meg; en framtid som var vår, som tilhørte bare oss.
Demeter siterer Eneste av Silje Aanes Fagerlund (side 106)
21:21, 23. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Det begynte å løsne i meg, som et glipp, som et glipp med kroppen. Hvordan begynner en kropp å glippe en annen,
Finne den andres pust for høy, en hånd for varm. Løsne meg litt fra armen din før jeg sovner, for å klare å sovne. Være den som trenger å løsne.
Demeter siterer Eneste av Silje Aanes Fagerlund (side 91)
21:19, 23. september 2016 Ingen har det som favoritt.
Denne roen i å være med deg, gjøre våre ting, hvile i vår rytme. Som var det blitt en naturtilstand for oss; å være bare deg og meg.
Sist sett
