Utenfor beundret fullmånen speilbildet sitt i gullfiskdammen, og en mild vestavind rusket i de nakne kvistene på den berømte blåregnen rundt vinduet.
Hvis det erkjærligheten som påføres oss sår, hvordan skal vi da helbredes?
Cheries ansikt var uttrykksløst, bortsett fra en sitring ved munnviken nå og da, som betydde hva? Hun kikket på neglene sine og bestemte seg for å bruke tennene sine til litt manikyre.
Han satte tomflasken fra seg på bordet og kom med en serie høylytte rap, som en rasende sjøløve som kaller på sin make.
Slipset hang skjevt og håret strittet til alle kanter, som en hveteåker som trengte tresking.
Nylonteppet var i to grønnyanser og så langflosset at det kunne trengt en omgang med gressklipperen.
Det siste jeg så av henne var kittelen som svulmet i vinden. Hun lignet en varmluftsballong sekundet før oppstigning.
Det er ingen andre i familien min som liker å løpe - ikke som jeg vet om - men bestemor likte å gå. Hun sa at da hun var ung og var forbannet på en venn, så pleide hun å skrive vennens navn med kritt på skosålen og gå til navnet var borte. Hun sa at innen krittet var slitt vekk, så hadde raseriet gitt seg også.
Ja, jeg liker veldig godt din skrivestil, og at du plukker litt fra andre, er bare artig! Gleder meg alt til neste bok! Som jeg sa til Eystein Hanssen engang : jeg måtte legge fra meg boken din en stund for å finne hvilepuls igjen. Sånn var det med din bok og.
Hun var ei av disse unge, hippe jentene som var på vei til å pushe tretti, og som du kjente igjen fra utallige skjønnhetsblogger. En slik kvinne som nipper til glass med kalorifattig latte på Aker Brygge- som forveksler magasinet Tara med nyheter, og som tror at et japansk skrifttegn på ryggen er et uttrykk for opprør.
Jeg leser ikke så mye høyt til barna lenger men av og til. Vi hadde våre favoritter, og Gubben og katten-bøkene var veldig populære husker jeg. Og noen triste bøker, som jeg den dag i dag ikke klarer å lese uten å begynne å grine; Piken med svovelstikkene og Farvel, herr Muffin. Ellers kan jeg nevne bøkene til Bjørn F. Rørvik med Reven og Grisungen, de er morsomme og man får trent lattermusklene!
Jeg har lest litt i rykk og napp, men ble da ferdig med boka i går. Mitt inntrykk er at jeg synes boka er noe ujevn. Første halvpart var best, på slutten må jeg innrømme at jeg skumleste flere sider som jeg synes ble for uinteressante, den hang liksom ikke i hop på en måte.
Jeg mener boka fortjener terningkast 4...
Veldig bra.
Eric sier alltid at latter virker som en renselse, at det er godt for både kropp og sjel, og når den er ekte, er det bedre enn sex.
Jeg blir nok ikke med på ny felleslesing før ferien. Men kommer nok sterkere tilbake seinere..
Hvor langt er dere kommet i lesingen? Er vi i utakt? Jeg har ikke kommet lenger enn til side 193 i innbundet bok..
Litt av noen beskrivelser av været og hva det gjør med mennesker og bygninger. Det er som alt råtner på rot... Det er til tider litt vel mye synes jeg, ingen solstråler som titter fram så langt.
Hun brøt ut i en flom av sinte tårer. Hvor menge tårer fantes det i en kropp? Hvor mange kunne hun gråte før hun druknet?