Jeg bryr meg ikke om terningkast andre gir. Jeg liker å danne meg en mening selv om en bok :) Smaken er jo som baken, den er delt.
Våkn opp !
Det brenner i Palestina.
Blant mennesker som du og jeg.
Barn og kvinner.
Uten rettigheter driver de rundt.
Uten bomberom å gjemme seg i,-
Bare blant hverandre.
De gråter i Palestina,
Dette stolte folk.
Barn og kvinner.
Det renner elver av blod
I Palestina i dag.
05.01.09
Vanligvis kastet Joakim seg over enhver mulighet til å diskutere musikk. Puddelrockband fra 1980-tallet var ikke noe unntak, selv om det eneste positive ved at en gjeng talentløse, androgyne ekshibisjonister hamret løs i Oslo Spektrum, var at den dårlige lydkvaliteten i arenaen ville sluke mye av støyen.
Fortsette å lese, rett og slett. Om det blir mye eller lite får tiden vise :)
Heidi tok kikkerten og så på meg gjennom den. Jeg prøvde først å smile,men fikk liksom ikke munnen på plass,så jeg prøvde å legge an en passe uinteressert rynke tvers over pannen og støttet haken på hånden. Jeg lignet sannsynligvis en bever med tannverk.
Mor ble stående på samme måte,med hånden bak ryggen,og med den andre tørket hun bort noen svettedråper fra pannen. Det så ut som om hun hadde grått og nå rant tårene oppover.
I går saman med Alex var annleis, så ny. Ho likte å vera det. Likte å vera ny for nokon, utan historie. Minne om ting ho har gjort eller sagt, som kan bli slengt i henne når ho minst anar det. Korleis kan ho vera ny med Tom Ove, ny mot Jenny?
Ho er berre glad til at han skal gå, ho vil vera i fred. Dessutan hatar ho når han er sånn som no, snakker til henne som om han er den fornuftige vaksne og ho eit barn som har gjort noko gale.
Hva med å gå for gjenbruk av bøker. Vet det er mange som gir bort gode brukte bøker i gaver.
Bøker skal ikke være gamle før det er umulig å få tak i de som nye.
Her er noen boktips til bokelskere i alle aldre.
Henryk Sienkiewicz - Ouo Vadis
Edvard Hoem - Kjærlighetens ferjereiser
Ragnar Hovland - En vinterreise
Sirurd Christiansen - To levende, og en død.
Jane Austen - Emma
John Irving - Enke for et år
Gabriel Scott - Alkejegeren
Kurt Vonnegut - Hokus Pokus
Johan Bojer - Verdens ansikt
Per Olof Enquist - Livlegens besøk
Dette er bare et lite knippe. Tenk på alle de store og "små" klassikerne da.
Mere! Mere! Fargerikt og friskt språk. Det liker jeg! Opprøreren i meg både lo og klappet av begeistring.
A house is a home when it shelters the body and comforts the soul.
~ Phillip Moffitt
Fantastisk skrevet Rolf, jeg er så glad, så glad for de ord du nå ha vært så raus å dele med oss andre om denne verdensberømte romanen.
Hendelsene i boka kunne nok vært tatt rett fra virkeligheten på den tiden vil jeg tro. Tolstoj var som du påpeker en del aristokratiet og hadde nok kunnskaper om hva som kunne skje bak draperier i det skjulte.
Håper boka trigger mange til å snuse på russiske forfattere, flere har gitt bidrag til mange store leseropplevelser, i allefall for min del.
fordobles den av visdom. Stjernen
du tror du ser, er en dobbelstjerne.
Tenkning kommer etter et visst tidspunkt
tilbake til utgangspunktet.
Det vil si at i samme øyeblikk
man nærmer seg den virkelige løsning av et problem,
opphører problemet
å eksistere som problem.
Prosessen
er smerte.
Så koselig! :)
; parabolantenner overalt, vendt mot himmelen som dystre metallblomsters avkledde støvbærere.
Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.
Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på dét at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil
med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.
Forfatter: Inger Hagerup
Utgitt: Fra samlingen «Strofe med vinden», Aschehoug 1958.
Obs det husker ikke jeg, må ha kommet til veis ende!
Ver still mi sjel
med timan ror,
og trei står så sturne.
Kva er vi vel?
Ein handfull jord.
Litt oske i ei urne.
Eit liv av leir.
Eit hold som gror.
Men kjenner lengsle banke
mot noko meir
enn berre jord.
Ver still, men urotanke.
Er døden død?
Han gjer deg fri
for siste slavebande.
Eit ævefrø
slær røter i
det dulde grenselande.
Jan-Magnus Bruheim
Han fær nokot lata, som nokot vil hava.
Det at historien handlet om helt "vanlige" mennesker, med både eksistensielle kriser og dagligdagse problemer som noen og enhver kan kjenne seg igjen i, var det jeg likte best ved boka! Muligens var den litt forutsigbar, men syntes ikke det gjorde noe i denne boka, siden den var så velskrevet og hadde masse livsvisdom! Summen av dette var det som gjorde at tern.kastet ble høyt for min del!