Bokelskere.no

Jeg har ikke lest dem selv, men har fått dem anbefalt. Hundre års ensomhet og Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez (colombiansk forfatter).

Jeg føler meg litt som en som banner i kjerka – når jeg åpner denne tråden her. Siden dette her er jo bokelskere.no. Men la gå – en liten diskusjon/samtale er flott!

Den siste tiden så har det vært en debatt rundt elektroniske lesebrett/e-bøkers fremtid på Klassekampen. Jeg har fulgt med denne debatten med argusøyner.

Eboka er ikke en trussel, men en mulighet for oss. Dersom digitaliseringen av bokbransjen gjøres på riktig måte, så vil dette utvide markedet og derfor har vi stor interesse av at eboka blir en suksess, sier Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset

Jeg må nok si meg enig med Bjarne Buset på det. Jeg tror e-boka er et fint supplement – ikke et substitutt for boka.

Jeg må nok innerømme at jeg har litt sans for lesebrett – før så var jeg av den formening at det er noe dunkelt og kunstig med dem. Dette var inntil jeg falt "pladask" for det nye lesebrettet til Amazon som åpenbart er bra ifølge anmeldelser og som allerede har blitt utsolgt på nettbutikken. Prisen er ikke drøy heller, og det at det inkluderer WiFi er et pluss.

Er det noen av dere som har noe erfaring med lesebrett? Og hva slags fremtid tror dere e-bøker/lesebrett har? Er det en "reell" trussel mot den gode gammeldagse boken som har vært der for oss mennesker siden kineserne (ikke Gutenberg!) startet med boktrykkerikunsten?

Jeg skal være kjip og "plagiere" en franskmann ved å si - Jeg leser, altså er jeg.

Bjørn Eidsvåg er bra lesemusikk!

Jeg har i flere år tenkte på det samme. Men samtidig så tenkte jeg også på et lignende prosjekt - bare med Ibsens verk (alle 26 skuespillene + Digte).

Men jeg er lett med på dette her! Jeg har The RSC Shakespeare: The Complete Works: http://www.amazon.co.uk/RSC-Shakespeare-Complete-Works/dp/0230003508/ref=sr_1_2?ie=UTF8&s=books&qid=1281287054&sr=8-2

Jeg anbefaler denne. Fordi her så får man en del bakgrunnsinfo (og bilder fra teateroppvisninger etc) før hver skuespill.

Og "Sonettene" (originalspråket og norsk gjendiktning): http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934322

Greit å ha et avbrekk fra pensumlitteratur i ny og ne - når den tiden kommer. :)

"Gebelawis barn" av Naguib Mahfouz. Boka er delt i 5 deler og handlingen er lagt til i en fiktiv bydel i Kairo. Boka har klare allegoriske trekk til Koranen og Bibelen.

"Gebelawis barn" var den mest kontroversielle boka Mahfouz skrev. Han ble knivstukket av islamister som følge av boka - men heldgivis så ble Mahfouz bare skadet.

Senere så var Naguib Mahfouz en av de første muslimske forfatterne (Orhan Pamuk er en annen) som tok avstand fra dødsdommen på Salman Rushdie.

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4918696.html

Metallica. Såpass.Og det funker?

Sisyfos har skrevet et velformulert tilsvar nedenfor, men jeg vil tilføye noe mer. Hvis det er mulig.

Jeg er ikke uenig med deg eller andre at det finnes "dårlig" og "bra" litteratur. Det er ikke det som er poenget. Når jeg skrev at jeg verdsetter (jamfør min mantra) den subjektive tilnærmingen til litteraturen så var det ikke for å benekte det at det finnes "bra" og "dårlig" litteratur. Men å forklare at det viktigste er hvordan enkeltindividet oppfatter det han eller hun leser - når alt kommer til alt.

Det jeg er mest uenig med deg i ditt innlegg.er bruken av "høykultur" versus "lavkultur". Kanskje jeg er alt for mye styrt av min politiske overbevisning. Men ifølge meg så er ikke bare en slik inndeling kontraproduktiv, men også bortkastet (jeg finner ikke et bedre ord i farta). Fordi med en gang man kaller noe for "høykultur" og noe "lavkultur" så skaper man til og med i litteraturen - det man finner/fant i samfunnet (før) - dvs klasseskiller. Jamfør hvorfor jeg skrev: "en elitisk tilnærming". Jeg syns man skal unngå slikt.

Å bruke uttrykket "kanon" er forståelig. Det finnes "vestlig kanon", det finnes litteratur som er en del av den vestlig kulturarv og tradisjon. Men å kalle noe for "høykultur" og noe "lavkultur" er søkt.

Her er det flere å velge mellom for min del både når det kommer til ord og avslutning. Men den avslutningen jeg husker MEST er Aljosja tale ved steinen i "Brødrene Karamasov". Det blir litt noe ala "Bergpreken"-feeling rundt det hele.

Jeg har ikke den norske oversettelsen liggende foran meg og på grunn av akutt latskap (noe som inntreffer undertegnede i ny og ne) så skal jeg sitere den engelske oversettelsen:

And whatever happens to us later in life, if we don't meet for twenty years afterwards, let us always remember how we buried the poor boy at whom we once threw stones, do you remember, by the bridge? and afterwards we all grew so fond of him. He was a fine boy, a kindhearted, brave boy, he felt for his father's honour and resented the cruel insult to him and stood up for him. And so in the first place, we will remember him, boys, all our lives. And even if we are occupied with most important things, if we attain to honour or fall into great misfortune -- still let us remember how good it was once here, when we were all together, united by a good and kind feeling which made us, for the time we were loving that poor boy, better perhaps than we are. My little doves let me call you so, for you are very like them, those pretty blue birds, at this minute as I look at your good dear faces. My dear children, perhaps you won't understand what I am saying to you, because I often speak very unintelligibly, but you'll remember all the same and will agree with my words some time. You must know that there is nothing higher and stronger and more wholesome and good for life in the future than some good memory, especially a memory of childhood, of home.

People talk to you a great deal about your education, but some good, sacred memory, preserved from childhood, is perhaps the best education. If a man carries many such memories with him into life, he is safe to the end of his days, and if one has only one good memory left in one's heart, even that may sometime be the means of saving us. Perhaps we may even grow wicked later on, may be unable to refrain from a bad action, may laugh at men's tears and at those people who say as Kolya did just now, 'I want to suffer for all men,' and may even jeer spitefully at such people. But however bad we may become -- which God forbid -- yet, when we recall how we buried Ilusha, how we loved him in his last days, and how we have been talking like friends all together, at this stone, the cruellest and most mocking of us -- if we do become so will not dare to laugh inwardly at having been kind and good at this moment! What's more, perhaps, that one memory may keep him from great evil and he will reflect and say, 'Yes, I was good and brave and honest then!' Let him laugh to himself, that's no matter, a man often laughs at what's good and kind. That's only from thoughtlessness. But I assure you, boys, that as he laughs he will say at once in his heart, 'No, I do wrong to laugh, for that's not a thing to laugh at.'

Kapittelet i sin helhet kan leses her for de som er interessert: http://www.online-literature.com/view.php/brothers_karamazov/96?term=stone

Jeg må nok innrømme at det var noe "saltvann" i øyekroken etter å ha lest det der.

Du MÅ ikke lese noe nødvendigvis. Men hvis du MÅ (!), så har jeg en liste til deg. For en stund siden så kjøpte jeg denne "dritkule" bokmerken som er metallplate med liste over 50 bøker man MÅ bare lese før man går inn i det neste livet (Les:dør).

http://www.flickr.com/photos/fireleaf/3387448719/

Lista står under bildet. Knock yourself out! :)

Fjodor.M.Dostojevskij - få ved siden, men ingen over!

Oh no you didn't! Nei da det er lov å si det. :)

Før i tiden så var jeg av den formening at det å lytte til musikk mens man leser var mer eller mindre dumt og et forsøk på å sabotere leseropplevelsen. Men i senere tid så har jeg (uansett hvor latterlig dette kan høres ut for enkelt) "eksperimentert" ved å ha musikk plugget i ørene mens jeg leser (først og fremst skjønnlitteratur).

Jeg gjør ikke dette alltid, men det er alltid interessant de gangene jeg gjør det. Det er jazz (Miles Davis, John Coltrane, Charles Mingus m.fl) og klassisk (Rachmaninoff, Debussy, Beethoven m.fl) det går i for det meste - ikke overraskende nok kanskje? Det vil ikke akkurat funke å lese en Hamsun-roman mens man lytter til Thriller-albumet eller prøve å lese (les: forstå) Ulysses mens man lytter til Dead Kennedys? Men klassisk og jazz funker aldeles fint! Noe soul (Sam Cooke) og Tolstoj passet også ypperlig sammen.

Lytter du til musikk mens du leser og i så fall hva slags musikk?

Og hvem definerer hva som er "høykultur" og hva som er "lavkultur"? Hva som er bra litteratur og hva som er dårlig litteratur?

Litteratur på lik linje med musikk og kunst er subjektivt. Det finnes ikke noe "høykultur" eller "lavkultur" i litteraturen. Som Oscar Wilde sa "Books are well written, or badly written. That is all".

Når alt kommer til alt så er det opp til den enkelte å definere hva som er bra og hva som er ikke bra med boka. Så kan det være at noen kommer med følgende spørsmål til undertegnende: Men hva med "bestselgere" eller "klassikere"? Ja, hva med dem? Det at det finnes bestselgere, hvis vi bare forholder oss til litteraturen et lite øyeblikk, viser at det finnes mennesker med den samme litterære smaken (ikke noe mer), ergo det burde ikke komme som en overraskelse at en mengde med mennesker finner den samme boken (eller formen av litteratur) bra......

Det blir akkurat det samme som at mange millioner mennesker liker Miles Davis. Eller at det er mange titalls millioner av mennesker som eier Toyota Corolla. Poenget er at å snakke om "høykultur" og "lavkultur" i litteraturen er å innta en elitistisk tilnærming til litteraturen. Det å snakke om at noe er bra og noe er ikke-bra er forståelig og det skulle bare mangle - men at noe er bra litteratur gjør ikke det om til "høykultur" eller at noe er dårlig litteratur gjør ikke det om til "lavkultur".

Jeg vet ikke heller hvor du får "kulturrelativismen" fra i alt dette her? "Kulturrelativismen" er et antropologisk begrep (som det blir nevnt nedenfor), og beskrive (flere) holdning(er) til menneskekulturer og ikke litteraturen.

PS: Jeg har enkel mantra når det kommer til litteraturen: Alt er subjektivt - mer eller mindre!

"Huset ved moskeen" er en bra bok. Her er min anmeldelse av boka: http://geeljire09.wordpress.com/2009/11/04/bokanmeldelser-2-huset-ved-moskeen/

Litt av et fangst der! :)

Jeg bor i Drammen og er i utlandet fram til mandag. Er det mulig å få holdt av noen bøker? :) Det hadde vært flott hvis det var mulig. Jeg kan sende deg liste over de bøkene det gjelder på mail.

Likte denne litt rare og drømmende boka, den var fin å bruke litt tid på og lese litt nå og da. Mange personer og plan og en spennenende reise i både en jødisk families historie og deler av Mark Chagalls liv. Lurer på hvor mye som stemmer:)

Oh boy! For en gullgruve.