Tor Arne Dahl siterer Wise Blood av Flannery O'Connor (side 142)
09:06, 20. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
He was not handsome but under his smile, there was an honest look that fitted into his face like a set of false teeth.
Tor Arne Dahl siterer Wise Blood av Flannery O'Connor (side 99)
09:06, 20. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Well, I preach the Church Without Christ. I’m a member and preacher to that church where the blind don’t see and the lame don’t walk and what’s dead stays that way.
«When you’re talking, Steve,» Jock MacKenzie had told him once, «and I don’t care who it’s to or what it’s about, the important thing is knowing when to stop. Never say anything that doesn’t improve on silence.»
Denne er så elendig at man skulle ikke tro det var mulig. Teksten er pepret med ordet "smellvetes" som et slags rim på "helvetes". Kanskje morsomt første gangen; deretter bare usigelig dumt og platt. Flere nyord er "spesbo" og "blod-bol". Virker som bokens eneste, krampaktige forsøk på å gjøre personene interessante. De er ikke det.
Oversettelsen er jevnt over god, men jeg fikk meg en støkk på s. 124, der det står at "vi ligger og fryser forferdelig om natten pga den permanente sterke susingen fra det elektriske lufteanlegget som skaper en avskyelig togluft." - TOGLUFT, hørt om det? Det er riktig at Zug betyr "tog", men Zugluft betyr "trekk". Rart at en oversetter ikke er kjent med noe så grunnleggende - jeg har ikke hatt tysk siden videregående, men vet da at Zug kommer av verbet ziehen (å trekke), så oversettelsen gir seg selv - også ut fra sammenhengen.
Where have all the tiny eternities gone? Gone to urgencies, every one.
You can’t believe anything people say. But what they say is all you have.
I overkant omstendelig om det å bruke mindre tid på mobilen. Jeg har et tips, som er sånn: Skriv ned de mobil-aktivitetene du får impuls til å gjøre i løpet av en dag. Sett av tid på slutten av dagen til å ta et raid (Instagram, Facebook osv.) Lettere sagt enn gjort.
Certain women in jail and prison make rules for everyone else, and the woman insisting on quiet was on of those. If you follow their rules, they make more rules. You have to fight people or you end up with nothing.
Ava som svar til Monica Carlsen :
13:03, 5. mai 2018 Diskusjon: Monica Carlsen siterer The Mars Room A Novel av Rachel Kushner av Rachel Kushner
Jeg liker sitatene dine - har boka liggende på kindle - på tide å ta den frem. :)
Nordmenn leser fortsatt bøker ifølge leseundersøkelsen 2018, :)
What do you mean hell doesn’t exist? I replied. He told me that the Catholic Church invented it to placate poor people, so they’d think there are worse things than this life.
One day the boss asked Ernani, one of the laborers who worked with my dad, whether he spelled his name with an H. No, Ernani replied, H’s are for rich folks. What would we do with an H?
It’s strange that the tendency in this global world is to accentuate identities, picking the one that most marginalizes you - sexuality, race, disability. I’m struck by the way we all rush to join our particular group, emphasizing what makes us different from everyone else, in order to make us all the same.
Ava som svar til Enna L :
15:30, 1. mai 2018* Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
The madwomen, here come the madwomen, the workers on the grounds will be saying, spying on them from behind the trees.
Ten Women
by Marcela Serrano
Ava som svar til Marit Håverstad :
19:19, 30. april 2018 Diskusjon: Marit Håverstad om Liv andre har levd roman av Edvard Hoem av Edvard Hoem
Du holdt stand lenger enn meg, jeg mistet interessen for slekta til Hoem i løpet av andre bind. Antar at det ble litt i overkant mye fromhet, god moral og forutsigbarhet for meg. Ut i fra alle godordene som mange strør om seg med i forbindelse med denne slektskrøniken, hører jeg nok til mindretallet. Jeg har vært en ihuga «Hoemleser» siden «Kjærleikens ferjereiser» ble utgitt, men opplevelsen av at han har «passert toppen» har kommet snikende de siste årene. Håper jeg tar feil.
Ava som svar til Enna L :
20:42, 29. april 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Den kvelden den baltiske redningsflåten strandet ved Robertsens holme, satt Peder Ross på trammen og klippet ståltråd i biter med en nebbtang. Det var stille i sundet, og til tross for at lyden fra holmen ikke var til å misforstå, var det likevel så vidt han kastet et blikk mot de rødbrune skjærene. Han samlet bitene i en flettet korg, løftet blikket, men snudde seg ikke. I stedet gikk han til sengen, løftet det brune teppet og sovnet med kinnet mot venstre hånd.
Berners datter : en fortelling
av Øystein Lønn
Åsmund Ådnøy som svar til Harald K :
15:19, 20. april 2018 Diskusjon: Åsmund Ådnøy om Kartusianerklosteret i Parma av Stendhal av Stendhal
Jeg må innrømme at intrigen til tider gikk meg hus forbi. Fornærmelsene og spillet var ikke så lett å få tak på når det foregår i en helt annen tid.
En ting er sikkert: Overklassen hadde ufattelig mye fritid, som ble fylt av brevskriving, maktspill og store følelser. Virker som de kjedet seg en hel del.
Puh. Dette er den tyngste boka jeg har lest på en god stund. Den handler om intrigene ved hoffet i Parma i årene rundt 1820. Kartusianerklosteret kommer ikke inn før helt mot slutten. En slutt som kommer bardus på, og står steilt imot den ekstremt utbroderende stilen som resten av boka er skrevet i.
Hovedpersonen er Fabrice Del Dongo, som det er vanskelig å bli helt klok på. Han er naiv og idealistisk, men mest en skikkelse som personene rundt ham leser inn i det de ønsker. Kartusianerklosteret i Parma er en serie uoppfylte kjærlighetslengsler i øvre samfunnslag. Noe av det som gjør den vanskelig å lese i 2018, er at hovedpersonenes motiver, og forfatterens til tider ganske innforståtte formuleringsmåter, gjør det vanskelig å følge handlingen. Men dette brytes opp av kvikkheter om det italienske lynnet og et distansert, ironisk forfatterblikk på det som skjer. Når kjærligheten er på det mest svulmende, er det hakket før det bikker over i parodien.
Denne boka ble skrevet i ful fart, på 53 dager. Det bærer den preg av. Det føles som å lese et førsteutkast, stoffet velter ut over sidene og forfatteren selv er småstresset til stede med sin guiding av leseren.
Krevende, men alt i alt veldig flott bok.
Quijote siterer Sengoidelc av David Stifter (side 122)
21:14, 4. april 2018 Ingen har det som favoritt.
The basic idea should clear. But of course Old Irish wouldn't be Old Irish if matters weren't a bit more complicated altogether,
Sist sett
