Som du ser av min egen omtale, deler jeg mange av dine vurderinger. Jeg er derimot usikker på om romanen ville ha blitt noe bedre - eller kortere - om Stendahl hadde tatt seg bedre tid. Både den sentrale intrigen og den politiske rammen virker svært så utspekulert.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Jeg må innrømme at intrigen til tider gikk meg hus forbi. Fornærmelsene og spillet var ikke så lett å få tak på når det foregår i en helt annen tid.

En ting er sikkert: Overklassen hadde ufattelig mye fritid, som ble fylt av brevskriving, maktspill og store følelser. Virker som de kjedet seg en hel del.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Riktig, Stendhal raljerer jo over adelens ørkesløse liv; selv den eneveldige (fiktive) fyrsten av Parma kjeder seg umåtelig. Samtidig er karrieremulighetene for unge adelsmenn svært så begrensete; vanlige borgerlige yrker er jo utelukket. Ikke rart at bokas helt søker kjærligheten av den riktignok uoppnåelige varianten som veien til lykken!

Den politiske analysen hos Stendhal er unektelig innfløkt, men forutseende. Eneveldet i «Parma» har store svakheter, og selv fyrsten må balansere mellom ulike politiske grupperinger, inkludert de liberale som vil ha et moderne konstitusjonelt styre med like rettigheter for alle. Et tragisk moment hos Stendhal er at Parma har en fremtidsorientert statsminister som velger å spille på lag med eneveldet nesten helt til siste side. Fyrsten selv drømmer merkelig nok om å bli konstitusjonell konge over hele Nord-Italia, også for de områdene som da ble kontrollert av østerrikerne. Her gir Stendhal i 1830 (!) en forsmak for revolusjonsåret 1848. Det året gjorde Venezia et mislykket forsøk på å gjenreise republikken, mens kongen av Piedmont (Sardinia) gjorde et like mislykket forsøk på å samle hele Nord-Italia til et grunnlovsbasert monarki. Med andre ord, Stendhal griper inn i diskusjonen om prinsippene for politisk organisering som skulle prege mye av 1800-tallet. Det kongelige eneveldet i Europa er borte med unntak av en liten avkrok som heter den Svenska Akademien hvor den personlige kongemakt visstnok fortsatt spiller en avgjørende rolle.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethPiippokattaLisbeth Marie UvaagGrete AastorpTone HTone SundlandElla_BSol SkipnesHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinTove Obrestad WøienRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenIngeborg GKjersti