On a cold blowy February day a woman is boarding the ten A.M. flight to London, followed by an invisible dog.
Foreign Affairs by Alison Lurie
Saudade. A good word that. Portuguese. Get you close, Eileen. Come snuggle in here beside me. Never a truer word. The longing for what has become absent.
For det første var dette i 2008. Altså før ungdommer fikk transplantert mobilen i håndflaten ved fødselen.
Det eneste han hadde å bidra med, var sin fraværende tilstedeværelse.
-lederen av damegruppa, forklarte han. -de er uvurderlige for oss. På mange måter grunnpilaren i klubben.
- som kvinner flest, altså.
Annerledes! Verden deles i to parallelle virkeligheter i 1998, og mor Anna og datter Laura kommer bort fra hverandre. Skiller seg kraftig fra mye av den inderlige virkelighetsnære 2000-tallslitteraturen ved å være bare sånn halvveis seriøs. Forfatteren titter fram her og der, og det er ikke helt lett å holde universene fra hverandre. En roman som kommenterer sin egen form.
Mye skrik og lite ull
Etter min mening var dette bortkasta tid. Et rotete og kjedelig plott som ikke henger ordentlig sammen. Alt for mange en-dimensjonale og uinteressante karakterer. Når jeg heller ikke likte tonen, humoren og språket til Daniel Cole ble denne oppskrytte boka en stor skuffelse. Leste den ferdig kun av prinsipp.
Eddi trakk pusten og slapp den lydløst ut. Blikket falt ned på magen. Han var i ferd med å vokse seg sin egen airbag.
Peter Englunds bok er ambisiøs. Den tar for seg starten på Sveriges store århundre, fra tidlig 1600-tall og utover. Sverige blir med i trettiårskrigen på kontinentet, og går faktisk seirende ut av den. Englund har blikk både for de store slagene og de små, talende detaljene som gir fortellingen farge og smak. Boka tar mål av seg til å skildre både krigen og mentaliteten på 1600-tallet. Han bruker de historiske hendelsene som springbrett til å skildre samfunnsforhold som kvinners posisjon, lek og fritid, seremonier, kroppsspråk osv. Mannen som står midt i denne epoken er Erik Jönsson. Det er den vinkelen som oppleves mest unødvendig, om jeg skal pirke på noe. Jönsson er ikke spesielt interessant å lese om, og han er ikke nødvendig for å gi boka kulør.
Boka imiterer århundret den omhandler, den er barokk så det holder: Her er plenty mørke og dysterhet, men også lys og humor. Den veksler mellom å skildre tidens barbari og (det som i dag framstår som) fjolleri.
Les også The Battle that Shook Europe: Poltava and the Birth of the Russian Empire av samme forfatter, om 1719-felttoget som innledet slutten på den svenske stormaktstiden. Jeg skal lese Englunds bok Sølvmasken : en kort biografi om dronning Kristina av Sverige som neste.
Det er viktig, tenkte jeg. Når man slutter å drømme, er det over. Da mister livet sin glans.
Alle hadde sin historie. Det var de som motiverte meg til å skrive. Alle de ufortalte historiene.
Dagsavisene var blitt vår tids desidert største spreder av sladder.
Jean-No likte å være drittsekk. Han var arrogant. Han hadde alltid hatt elendig musikksmak, som tenåring likte han Einstürzende Neubauten og Foetus, seinere gikk han over til ræva hardcore punk, var fan av Rudimentari Peni og elsket Minor Threat, selv om han drakk som en svamp.
Godt resonnement.
In California, helping Brian Wilson was considered as a noble deed of community service.
I've always wondered if maybe Morrissey harbored a deep unrequited love for Johnny Marr, which I suspect Johnny Marr felt and couldn't handle.
We put out Non-Stop Erotic Cabaret in that big November 1981 batch expecting action, but «Tainted Love» got hammered on Top 40 radio. It peaked at number eight on the Hot 100 and stayed on the chart for something ridiculous like forty-three weeks, totally unexpected for such a dirty English joke. Yes, sir, Yanks in places like Colorado and Texas were buying this ass-spanking piece of vinyl.
Soft Cell's singer, Marc Almond, was absolutely the gayest Englishman I'd ever seen, which is saying something. It didn't make a difference if he was on- or offstage, he minced about in leather costumes, wearing this dirty grin like he'd just stepped out of the toilet of an S&M bar. I loved him.
To be honest, I didn't know what to make of all this instrumental experimentation, but looking back, between Remain in Light, Tom Tom Club, and My Life in the Bush of Ghosts, new genres were being discovered right under my nose.