Bokelskere.no

Bare hyggelig, Lillevi.
Jeg har verket som ble utgitt i 1930- årene (fire røde bind). Bøkene ble sett på som svært «vågale» da de ble utgitt. For min del leste jeg Decameronen over lang tid. Skulle jeg ha lest verket sammenhengende hadde jeg nok avbrutt lesinga, og satt det bort for godt. Historiene er fornøyelige, erotiske, lettleste og forutsigbare, - og det holdt lenge med en i gangen.
Utgaven du kjøpte, med et utdrag på 33 historier, fikk jeg som gave etter at hele verket var lest.
Hvis denne utgaven hadde vært tilgjengelig før jeg kjøpte og leste hele verket - hadde jeg også endt om med den.

Decameronen 33 historier - sideantallet er 160 - og jeg ser at flere utgaver av boken er til salgs på antikvarnet.no. Formatet på sidene er ca A4.

Nå så jeg spørsmålet ditt! :)
Det finnes en kortversjon på norsk av Decameronen. Den ble utgitt av Den norske Bokklubben i
1980 og inneholder 33 av fortellingene samt vakre illustrasjoner. Leser du denne så har du fått et godt innblikk i temaene (temaet) i de andre historiene også.

Jeg registrerer at det er forslag om å lese Giovanni Boccaccio’s «Decameronen» som felleslesning frem til sommeren. Som du sikkert vet så består Decameronen av fire bind - på nærmere 1000 sider med illustrasjoner. Jeg tror den utgaven du sikter ble utgitt mellom 1970 og 2000. Uansett, boken har mange sider og inneholder fortellingene som ble fortalt av ti unge mennesker i løpet av ti dager, da de i 1348 hadde flyktet fra Firenze som var hjemsøkt av pest. Det blir 10 fortellinger hver dag - 100 fortellinger på 10 dager, 100 fortellinger som skal konsumeres over en lesetid på noen få uker. Nå er jeg ikke medlem i boksirkelen, men jeg har lest Decameronen, og lesetiden virker i knappeste laget. Fortellingene er lettleste, men jeg ble fort «mett» av dem.

For min del gjaldt Malvis Gallant’s kloke ord: «Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Shut the book. Read something else. Stories can wait.» - denne gangen også.

My story begins on January 1, 1950. In the two years prior to that, I suffered cruel torture such as no man can imagine in the bowels of hell.

Life and Death Are Wearing Me Out by Mo Yan

Sara Sherman Wiborg Murphy was a figure of myth long before the Fitzgeralds and the Hemingways and MacLeishes met her in France. Her father, Frank Bestow Wiborg, had been born in Cleveland, Ohio, in 1855, the son of Henry Paulinus Wiborg, a Norwegian immigrant who was either a deckhand on a lake steamer(as family legend has it) or "one of the pioneer businessmen of Cleveland" (as the Centennial History of Cincinnati describes him).

Everybody was so young by Amanda Vaill

Lettlest og interessant bok om Norgesveldet på sitt mest utagerende! Slektstavlene er nyttige (og tiltrengte), men register savnes! Flere små glipp er heller ikke heldige. På s. 89 får vi høre at Magnus den gode ble født i 1014. Nei, han ble født i 1024. På s. 146 hevdes at Magnus Barfots datter Ragnhild ble gift med Erik Ejegod i Danmark. Nei, hun ble gift med Harald Kesja! Erik Ejegod var dansk gift, med Bodil, og var den første kongen i Europa som dro i korstog... Han kom ikke lenger enn til Kypros, mens dronning Bodil tok seg helt til Jerusalem, og døde antagelig der. Disse småfeilene får meg til å lure på hvor mye i boken som ellers er feil, og det virker spesielt provoserende fordi forlaget eller Magerøy selv meget enkelt kunne sjekket fakta før boken gikk i trykken.

Denne boka kan brukes som eksempel på hvordan man skriver gode historier. Her legges det ut frampek og flere parallelle løp som knyttes sammen og går over i hverandre. Boka er en ufarlig pageturner som er herlig å lese for store og små. Hør den gjerne som lydbok!

Den eneste innvendingen min er at dette er i øverste politisk korrekt-divisjon. Det handler igjen om Anton. I forrige gang handlet det om å finne sin plass i ungdomstiden, og lærdommen som Anton tok med seg fra den historien var at det aller beste er være seg selv og ikke dilte etter andre. I Anton den store har Anton på 13 blitt opptatt av penger. Han vil bli rik!

Økonomisk humor for ungdom er en sjelden sjanger, og Antons pengemani setter ham i mange morsomme situasjoner.

Hva er det aller, aller riktigste man kan si om penger? At penger ikke er viktig i seg selv, men at det er dumt å ha merkbart lite av dem. At penger ikke gjør det lykkelig. At penger kan ødelegge vurderingsevnen din. Og vet du hva? Anton lærer alt dette i løpet av den vinterferieuka boka foregår. Alle han treffer på, fra ung til gammel, fra tigger til rikmann, lærer denne leksa til Anton. Den eneste som ikke har skjønt det, er den rike og ekstremt usympatiske mora til Antons nye venninne.

Bra bok som lærer barn/unge de riktige meningene om penger.

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

• Kolbein Falkeid

Stockholm anno 1793 er nesten parodisk mørk og forferdelig i Niklas Natt och Dags krimroman 1793. Men bare nesten. Denne parykk-krimmen kjenner du i mellomgulvet.

Jeg er ikke den som leser mest krim, men innbiller meg at plottet i 1793 ligner på det som skrives av moderne nordic noir-krim: Et mishandlet lik blir funnet i en pøl, og to etterforskere - en med hjerne og en med muskler - må løse mysteriet.

Etter noen omveier kommer de fram til gjerningspersonen, som mot slutten av boka forteller dem og oss hvorfor han har blitt det monsteret han har blitt.

1793 er en krim i den forstand at et mord skal oppklares, men i motsetning til andre i sjangeren er det færre blindspor og mistenkte.

Du bør lese den for miljøskildringene og fortellerstrukturen. Selve årstallet er bokas hovedperson. Niklas Natt och Dag (han heter det) har prøvd å skrive fram et ytre sett historisk korrekt Stockholm, og skildrer samfunnet fra topp til bunn.

For alle som har besøkt stilige Stockholm, er det forfriskende å lese historien om byen i en tid lenge før det fantes noe folkhem. 1793 er så møkkete, skitten og sykdomsbefengt at jeg kjente behov for å dusje jevnlig mens jeg leste den. Ondskap og kynisme gjennomsyrer alle samfunnsmekanismer, og romanen er en rundtur i sadisme og mishandling. Her er voldtekter, lemlestelse, tortur, sult, bødler med sløve økser, alkoholisme og menneskehandel. Alt var verre før.

Det bikker nesten over i det parodiske, men boka holder seg på rett side og viser til slutt lysglimt i mørket.

Summer 2011

He was trying to explain to her how he’d gotten to be where he was. The condition he was in. His state of mind, the state of his bank account. His heart, his soul, whatever.

The Maze at Windermere by Gregory Blake Smith.

Paul Auster er ikke redd for melodramatikk. Hovedpersonen i Illusjonenes bok har mistet kone og barn i flystyrt, og har langt på vei meldt seg ut av livet i det han begynner å skrive en biografi om en glemt stumfilmstjernre som forsvant sporløst for mange år siden. Etter hvert blir han oppsøkt av en kvinne midt på natten, som truer ham med pistol, som han tar og prøver å skyte seg selv, før de ender opp i senga og setter seg på flyet til New Mexico for å komme til bunns i historien om den forsvunne filmstjernen. Jo da.

Historien er såpass far fetched at Auster bruker mye plass på å forklare oss hvordan den tross alt henger sammen, men jeg ble etter hvert mindre og mindre engasjert i den. Finalen, de siste 50 sidene, tar lufta ut av en fin begynnelse, og slutten, som ber om leserens tårer, ga meg ingenting.