Bokelskere.no

🤔

Som å være på båttur i høye bølger på åpent hav uten land i sikte. Det gynget, men jeg manglet fullstendig holdepunkter. Hva eller hvem skulle jeg engasjere meg i her?

Burde jeg ha lest meg opp på colombiansk historie på forhånd? Hvem er alle disse folkene som heter nesten det samme? Setningene snirkler seg oppover som overpynta cupcakes, og på hver side er det noen som skal dø (kanskje) og mye store følelser. En sterk nummenhetsfølelse var alt det skapte hos meg, for boka er ekstremt ekskluderende i stilen, synes jeg. My way or the highway, som de sier over there.

Jeg fullførte, men var frustrert 80% av tida. En av de mest slitsomme klassikerne jeg har lest.

ok -:)

Personlig synes jeg det hadde vært høflig å spørre henne. Ajiniakra har drevet denne lesesirkelen alene i mange år.

STEEL BUTTERFLIES

There’re steel butterflies in the stomach,
their wings sharp and agile.
All boats burnt out; we have to swim
across this night.
In darkness hands talk, their words are
like lingering monsoons.
All boats burnt out; we have to swallow
tenacious insomnia.
In darkness hands talk, salty, engaged in
whisper play:
we won’t reach the morning shore
without wounds,
without losses.
Hands dance to the inevitability song,
frantically and gently.
Butterflies dance in the stomach cutting
the thin lace.

-Julia Musakovska, født i Lviv i 1982.

Diktet er hentet fra diktsamlingen The Frontier - 28 Contemporary Ukrainian Poets
- Glagoslav Publications, 2017

Kan det være Alle blomstene i Paris av Sarah Jio?

Jeg lånte litt av en anmeldelse fra goodreads.com. Og der er det en del som stemmer med det du husker:

"It’s 1943 in Nazi-occupied Paris, France. Celine lives with her Papa and her daughter, Cosi. She runs a flower shop with her father and is in love with a French policeman, Luc, whose mother owns a famous restaurant—Bistro Jeanty. When Luc is sent away from Paris, Celine is left to take care of her family alone. And things take a turn for the worse when a yellow star is put on their flower shop’s door, closing it for good and securing their family’s terrible fate. Papa is taken away by the Nazi soldiers due to his Jewish heritage, while Celine is taken prisoner by a German soldier who takes special interest in her. Somehow, she's able to hide Cosi in her room, praying that one day, they’ll both find safety.

Meanwhile, over 6 decades later in Paris, a woman named Caroline is involved in a terrible accident on her bicycle. After several days in a coma, Caroline wakes up, but has no memory of who she is or where she came from. So she goes back to her apartment and tries to put the pieces back together of a life she can’t quite remember. When looking around her beautiful apartment, Caroline discovers a cigar box full of love letters dated 1943 from a woman named Celine to a man she loved, Luc. Even though Caroline has no idea who these people are, she feels deeply connected to them and wants to uncover what happened to this pair of lovers during WWII."

Du kan greit nok markere, kopiere og skrive ut listene her inne, men det vil kreve en del ark og blekk. Lista til BBC går over 17 sider.

Jeg fant en mer utskriftsvennlig versjon av BBCs liste.. Rekkefølgen varierer litt her og der og en del bøker mangler forfatternavn, ellers ser den grei ut på papiret, selv om skriften er liten på skjermen.

I tillegg fant jeg en interessant liste på foreløpige 2688 bøker som i følge nettsiden skal være The Greatest Books of All Time. Skaperne av nettsiden forklarer utførlig om hvordan de har satt lista sammen og på meg virker det seriøst. Av norske forfattere fant jeg selvfølgelig Ibsen, Hamsun, Undset og Gaarder, men også Rølvaag, Vesaas, Wassmo, Sandel, Sandemose, Petterson og Saabye Christensen.

Det er ingen motsetning mellom optimisme og litterær kvalitet. Denne boka fra Botswana på 1960-tallet har en framtidstro og en mennesketro som smitter. Bessie Head skriver om folk som ikke bukker under for naturforholdene og de inngrodde mønstrene som lett kunne ha holdt dem nede.

Historien foregår i en landsbygd hvor det er altfor tørt. Den norske tittelen treffer ikke helt blink. Mørke skyer er en metafor for problemer, men originalt heter boka When rain clouds gather - en tittel som en av hovedpersonene ytrer mot slutten av boka. I knusktørre Botswana er regnskyer et kjærkomment syn, for da kommer regnet som alle lengter etter.

Denne boka fikk øynene mine opp for 1960-tallets ungdomsopprør ikke bare var et europeisk og amerikansk fenomen. Forfatteren lar personene drømme om en bedre framtid uten utbytting av det afrikanske kontinentet, uten apartheid i Sør-Afrika og uten tradisjoner som ødelegger all mulig forbedring.

Side 194:
"Korleis skulle høvding Sekoto få greie på at det gjekk for seg ein stille og desperat revolusjon over heile den store, vide verda? Folk vart dregne nærmare kvarandre som brør, og hadde du ein gong sett på eit anna menneske som bror din, kunne du ikkje lenger tole at han skulle lide naud eller leve i mørkret. Kan hende han ingenting visste om dette fordi denne revolusjonen høyrde til unge menneske som Gilbert og Makhaya."

Og så gøy det er å lese om folk som gjør noe konkret, i dette tilfellet dyrkingsmetoder i afrikansk landbruk. Dette er en lett, rørende roman som flere bør lese.