Those who survived would often remember these horrors with a certain aesthetic to them. In the mycoidal phantom blooming in the dawn like an evil lotus and in the melting of solids not heretofore known to do so stood a truth that would silence poetry a thousand years. Like an immense bladder, they would say. Like some sea thing. Wobbling slightly on the near horizon. Then the unspeakable noise. They saw birds in the dawn sky ignite and explode soundlessly and fall in long arcs earthward like burning party favors.
What else? God. The man's a seducer of prelates and a suborner of the judiciary. He's an habitual mailcandler and a practicing gelignitionary, a mathematical platonist and a molester of domestic yardfowl. Principally of the dominecker persuasion. A chickenfucker, not to put too fine a point on it.
For hver utgivelse flytter han grensene for hva en historiebok kan være, i prosjekter hvor han får lite gratis. Dette er noe av spenningen som Øystein Morten-leser: Kommer han seg opp denne motbakken også?
Morten har tidligere skrevet bøker om de norske kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Sigurd Jorsalfare. I årets bok handler det om livet til Eirik Raude, en rogalending som flyktet til Island på slutten av 900-tallet, sannsynligvis på grunn av drap. På Island havnet Eirik Raude og hans følge igjen i trøbbel, og ble lyst fredløse. Løsningen ble å reise enda videre vestover, der det skulle ligge et stort land.
Eirik Raude var en av norsk histories beste spinn-doktorer, for navnet han ga dette nye landet i vest bruker vi fortsatt: Grønland. Landet som bugner av grøde, korn som svaier i kveldssola, bli med vestover, folkens! (Å lokke med Grønlands gedigne innlandsis ville neppe fått like mange til å hive seg i skipene og legge ut fra Island.)
Øystein Morten er sannsynligvis Norges mest sanselige historiker. Skriftlige kilder er vel og bra, men Morten vet at han må dra til stedene han har lest om for å forstå dem fullt ut.
Han må kjenne dem på kroppen, og kombinere sanseinntrykkene med sin egen forestillingsevne samtidig som han vurderer alt opp mot de skriftlige kildene og i hvor stor grad han kan stole på dem. Hvis Indiana Jones og Lars Monsen hadde vært brødre og hatt en tredje bror, ville det vært Øystein Morten.
I denne boka slåss han mot snø og vind på Island og i Grønlandsfjordene, og selvsagt slåss han mot koronaen. Når verden stenger ned, går planer i vasken. Heldigvis får forfatteren litt uventede penger inn på konto, og kjøper avansert virtual reality-utstyr som han kobler opp til all verdens databaser, og «flyr» fra Island til Grønland for å prøve å forstå sagaenes beretning om Eirik Raude.
Virtual reality i historieforskning? Ja, hvorfor ikke? Alle slags metoder kommer til nytte i Øystein Mortens hender, for vi er ikke bortskjemt med særlig mange historiske skriftlige kilder fra Norge i middelalderen.
Første del av boka om Eirik Raude er den mest imponerende: Øystein Morten går gjennom setning for setning i den tynne sagateksten om Eirik Raude, og bruker hele verktøykassen sin for å forstå dem.
Øystein Mortens bøker handler både om hovedpersonene han undersøker, og om Mortens strev for å hente sikker kunnskap om en verden som for lengst er borte. Totalsummen blir en medrivende leseopplevelse for alle som har litt interesse for norsk middelalderhistorie.
Det er vanskelig å sjangerbestemme denne boka. Mímir Kristjánsson forteller historien om mora si, og hennes mange kamper etter at hun ble kreftsyk.Samtidig er det en selvbiografi, hvor forfatterens oppvekst med en alvorlig syk mor skildres. Og over der igjen handler det om hvordan vi som storsamfunn forholder oss til folk på trygd.
Grunnstrukturen kan minne om Kristjánssons bok Frihet, likhet, Island, hvor forfatterens eget miserable ung-voksen-liv på den tida tråkles sammen med en større fortelling om et Island i krise.
I Mamma er trygda er han blitt eldre, og nå handler det om egen barndom og det å selv skulle bli far. Koblingen mellom det politiske og det personlige er enda mer vellykket i Mamma er trygda enn i boka om Island.
Kristjánsson har en misunnelsesverdig lett penn. Vittigheter, småhistorier fra eget liv og faktaopplysninger veves sammen til ei bok som aldri synker sammen under vekten av egne ambisjoner, selv om den er rikelig lastet. (Det var en lettelse å lese i etterordet at Kristjánsson skrev manuset tjue ganger før han kom i mål.)
Er det ei politisk bok? Ja, men jeg synes den er det på naturalistisk måte mer enn en realistisk måte, for å si det med litteraturhistoriemerkelapper. Kristjánsson viser fram samfunnets nedlatende holdninger til de som er på bunnen, men Mamma er trygda er ikke en forlengelse av Rødts partiprogram.
Mamma er trygda er en energibar av ei bok; tynn, men effektiv.
Tonje Sivertsen siterer Løsningen på kreftgåten av Jarle Breivik
20:31, 9. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Når alt kommer til alt, handler løsningen på kreftgåten om vårt forhold til døden. Den definerer hva det vil si å være menneske, men er samtidig vår største begrensning. Vi står overfor et fundamentalt dilemma. Skal vi løse kreftgåten og hengi oss til transhumanismen, eller skal vi akseptere døden og fortsette å være mennesker?
Bokens tittel er misvisende. "Verste nazister"? Tyskeren Georg Wolff var innsamler av nøkterne opplysninger om forholdene i Norge, og hadde kontakt med personer som biskop Berggrav og Johan Falkberget. Ingenting man vet at han foretok seg, er straffbart - verken i krig eller fred. Han ble verken tiltalt eller straffet for noe etter krigen (hva skulle det vært?), og ble journalist i anerkjente Spiegel og endte som sjefredaktør. TIL FORLAGET: At Wolff nevnes som en av "Norges verste nazister" må regnes som en ren ærekrenkelse. Har ikke forlaget nettopp konsulenter for at de skal påpeke hvor ufint dette virker?
Folk som svermer for fortiden glemmer hvor utrolig KJEDELIG livet var for 99% av befolkningen i det før-/tidligindustrielle samfunnet. Gi meg heller informasjonssamfunnsoverload enn fortidens monotoni!
Mange romaner begynner med at hovedpersonen tar toget til et sted. Typisk for denne boka er at hovedpersonen Anders bor PÅ jernbanestasjonen. Boka er kort og følger livet hans fra barndom til tidlig ungdom, i Sverige rundt år 1900.
Hva skjer, spør du kanskje? En bestemor dør. Det spises. De går på skøyter. Det er stillestående og fattig. Anders grubler over livet. Religionen er sterkt til stede i hverdagslivet, uten å være fanatisk.
Boka tar seg opp i den siste tredelen, når Anders blir ungdom. Hormonene stanger og banker i boksidene, men boka foregår dessverre for Anders i en epoke som ikke hadde den samme ungdomsdyrkelsen som etterkrigstiden.
Til tider ganske kjedelig bok, men her og der dukker det opp gullkorn i elva av grå svensk hverdag.
Tor Arne Dahl siterer Stakkar av Matias Faldbakken (side 10)
09:22, 2. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Rundt bena deres strøk den leverfargede katta, et utyske som alle på bruket hatet.
Ava som svar til Kirsten Lund :
00:48, 21. september 2022 Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
Lev livet langsomt
Huskevers
Folk har for travelt med for mange ting,
og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte frugtbart slam.
Det er meget for lidet av ingenting
på alt for manges program.
-Piet Hein
Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke. Den norske bokklubben 1974
Ava som svar til Kirsten Lund :
00:38, 21. september 2022 Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
LIVETS PARADOX
Filosofisk gruk
Jeg aner tit med grimmigt grin
men kun med randen af forstanden,
at livet er to låste skrin,
som rommer nøglen til hinanden.
- Piet Hein
Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land utvalgt av André Bjerke, Den norske bokklubben, 1974
Tonje Sivertsen siterer Evigheten i et siv av Irene Vallejo
10:25, 16. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Boken har tålt tidens tann og vist seg å være konkurransedyktig. Hver gang vi har våknet opp etter revolusjoner eller marerittaktige menneskelige katastrofer, har boken fremdeles vært her. Som Umberto Eco sier: Boken tilhører samme kategori som skjeen, hammeren, hjulet og saksen. Når den først er oppfunnet, kan man ikke lage noe bedre.
gretemor som svar til Torill Revheim :
16:09, 14. september 2022 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2024 Hovedtråd
Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.
Ava som svar til Kirsten Lund :
15:54, 11. september 2022 Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
Ett er nødvendig
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
- Hans Børli
Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - Dikt vi har sammen i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag- 2016
Tonje Sivertsen som svar til Einonie :
11:49, 11. september 2022 Diskusjon: Eivind Eriksen om Se hva jeg kan! sa Findus av Sven Nordqvist av Sven Nordqvist
Det må det jo helt klart ha vært!
Quijote siterer Tolv ord fra Oskar Maier av Levi Henriksen (side 267)
15:41, 10. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Det er ikke først og fremst gjennom alt du får til at du viser at du duger, men i hvordan du lærer deg å leve med å komme til kort. Du kan ikke bruke det mørke i deg som en unnskyldning for ikke å forsøke å gjøre godt. Heller ikke kan du la dine gode sider opphøye deg til en som aldri snubler. Kanskje gjør ikke det deg til et bedre menneske, men det gjør deg til et helt menneske.
Tonje Sivertsen som svar til Eivind Eriksen :
13:01, 8. september 2022 Diskusjon: Eivind Eriksen om Se hva jeg kan! sa Findus av Sven Nordqvist av Sven Nordqvist
Haha, så søtt spørsmål!
Svensk Wikipedia sier at "Mucklor är små djur i Pettson och Findus-böckerna, filmerna och spelen. De kan endast ses av katten Findus. Mucklor är inte särskilt intelligenta, men de brukar vara mycket bestämda i sina få idéer. Några av dem är mycket störningskänsliga. De är finurliga och busar gärna med Pettson genom att knycka en strumpa eller två, eller flytta en bok från ett ställe till ett annat. Om man tittar noga är de med på många av bilderna även om de sällan nämns i texten"
Tor Arne Dahl siterer Muligheten av en √∏y av Michel Houellebecq (side 89)
12:26, 4. september 2022* Ingen har det som favoritt.
De to gnomene hadde åpenbart aldri hatt noe seksualliv, om enn muligens i forplantningsøyemed (etter hvert skulle det faktisk vise seg at de hadde avlet fram en sønn); de hørte rett og slett ikke til den delen av menneskeheten som har tilgang til seksualiteten. Likevel var de forarget og kritiserte paven mens de jamret seg over en AIDS-sykdom de aldri ville få anledning til å pådra seg; jeg hadde mest lyst til å dø, men jeg klarte å holde meg.
Tor Arne Dahl siterer Muligheten av en √∏y av Michel Houellebecq (side 77)
11:36, 4. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde aldri vært forelsket i noen før Isabelle, og ingen kvinne hadde vært forelsket i meg heller, bortsett fra Hengeræva, [...]
Tor Arne Dahl siterer Muligheten av en √∏y av Michel Houellebecq (side 77)
11:34, 4. september 2022 Ingen har det som favoritt.
Det jeg syntes var mest sjokkerende på dette punktet i refleksjonen, var ikke at det fantes småjenter man kunne få for penger, men at det fantes småjenter man ikke kunne få for penger, eller bare til uoverkommelige priser; kort sagt ønsket jeg meg en bedre markedsregulering.
Tor Arne Dahl siterer Muligheten av en √∏y av Michel Houellebecq (side 30)
10:10, 28. august 2022 Ingen har det som favoritt.
Når jeg tenkte på Nabokov, så jeg alltid for meg mislykket butterdeig.
Sist sett
