Bokelskere.no

Takk for det! =)

Novellesamlingen 'Du' er min debut. Den kommer på Gyldendal 23. januar 2010. Fra vaskeseddelen:

"DU" ER 34 FORTELLINGER OM 34 FORSKJELLIGE MENNESKER.

En bok om kjærlighet og død, erindringer og forestillinger. En bok om drittsekker og lottomillionærer, selvmordere og kjærestepar. Om vennskap og forviklinger, hukommelse og glemsel. Om foreldre og gamle venner.

"Du" handler om det som kanskje ikke er sant, men som kunne vært det. Den handler om å bry seg på avstand. Eller helt nært. For nært."

Må jeg velge EI bok som virkelig har merket meg for livet, blir det denne. Jeg kan ikke ha vœrt mer enn 11-12 år da jeg leste den første gang - så ung at den vennlige skolebibliotekaren ringte foreldrene mine og spurte forsiktig "kremt, er dere klar over hva slags bøker datteren deres låner?". Et bevis på hvor sterk ordets makt kan vœre, denne biografien. Jeg har lest den flere ganger i voksen alder, og den er like vond hver gang. Den fikk meg til å forstå mye av verden før jeg egentlig var gammel nok til å forstå noe som helst.

Noen som har hatt den samme sterke opplevelsen med ei bok? I såfall hvilken?

Åh, det var godt å bli minnet på den. Fantastisk!

Åpningen av Karl Ove Knausgårds første bind av "Min Kamp" fikk det til å kile i lesehjertet:

"For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan. Så stopper det. Før eller siden, en eller annen dag, opphører denne stampende bevegelsen av seg selv, og blodet begynner å renne mot kroppens laveste punkt, hvor det samler seg i en liten kulp, synlig fra utsiden som et mørkt og bløtlig felt på den stadig hvitere huden, alt mens temperaturen synker, lemmene stivner og tarmene tømmes".

Etter å ha lest denne fantastiske fortellingen på engelsk, kan jeg ikke tenke meg at den norske oversettelsen klarer å måle krefter med originalspråket. Og det er ingen kritikk av norske oversettere, som ofte er veldig gode. Det er bare slik at bøker helst bør leses på originalspråket, av åpenbare grunner. Det er i hvertfall min mening. Jeg tror boka vil oppleves like kompleks/tung/omstendelig i oversatt drakt også, Sidsel. Det skal godt gjøres å "forenkle" Wroblewskis språk og setningsstruktur, selv i norsk språkdrakt.

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til!! Jeg trenger hjelp av noen som faktisk har lest ferdig Thomas Bernhards "Billigspiserne". Hele tre ganger har jeg forsøkt å komme gjennom denne lille lefsa, men hver gang har jeg måttet gi opp. Hvorfor? Kan noen som har lest den vennligst gi meg grunner for å enten 1) forsøke en fjerde gang, eller 2) bare gi opp hele prosjektet?

Forfatterens største våtmarksområde er bak ørene. Vennligst sørg for å bli tørr der før du skriver flere "romaner". Takk.

Elfriede Jelinek er mitt tips. Hun er utfordrende, modig og provoserende. Hvis man liker å "slite" og legge ned litt jobb, er alle hennes romaner verdt å lese, av ulike grunner. En interessant norsk debutant (av året), er Kjersti Kollbotn og "Eg er mamma, eg skal vere god".

Et makkverk av en biografi. Forfatteren baserer teksten på løse rykter, annen- og tredjehåndskilder samt utklipp og kommentarer fra tanter og onkler til noen som kjenner noen som kjenner noen som gikk i klassen til Eminems stebror på barneskolen.

Eggens beste syns jeg nok.

Denne boka leste jeg rett etter å ha lest "Grønn var min barndoms dal av Llewyan. Den heter "Vold mot mitt deilige land" på norsk, men finnes dessverre ikke i bokdatabasen. Boka handler som "Grønn var.." om walisiske gruverarbeidere, men er råere, skitnere og antageligvis mer realistisk. Det er et nådeløst klassesamfunn som skildres, og det skildres godt. Hvsi Llewyan er beatles, er dete stones ellere animals.

men forskjellen er som du sier at afrika er ganske stort, et kontinent. Og vi lever ikke med den oppfatningen at folk på Malta eller New Zealan er noe helt annet enn oss. Derimot har de aller fleste av oss fått det for oss at de i Afrika, i alle fall de svarte, de er noe helt annet. De har rytmen i blodet og er stolte folk med en spesiell nærhet til natur og ånder og sånn. Eller de er så fysiske, eller så sultne. Men når jeg leser bare ti afrikanske romaner, merker jeg at etterhvert er i stand til å tenke på afrikanere som helt vanlige. Rett og slett. Helt vanlige, på samme måte som engelskmenn og nordmenn og alt.

Fløgstads beste, nest beste eller tredje beste. Og sa er det vel noe av det beste som finnes på norsk

Ribereid er i ferd med å bli kongen av norsk poesi

Og hvorfor i all verden er ikke denn boka kanon om det skal finnes noe sånt. Steinbra, reflektert og velskrevet. Forklarer kommunistene på trettitallet like godt som solstad forklarer dem på syttitallet. Og spennende.

Lektor Ove Eide på Kongsgaard framførte hele skuespillet oppå kateteret med seg selv i alle viktige roller mens klassen leste de andre. En av de beste teaterforestillingene jeg har vært på :-)