Jeg har en uvane med å lese slutten på boka hvis den er veldig spennende. Jeg sjekker flere ganger hvor mye jeg har igjen av boka. Jeg er bibliotekar og har plastra mange bøker. Det har ført til at mange av mine private bøker er plastra. Jeg har en del som ikke er plastra. Jeg får panikk av tanken!. Når jeg velger bøker ser jeg på populariiteten og sidetall. De som er populær får man så lett tak i og alle leser jo de. Da velger jeg kanskje de mer ukjente. Jeg leser ikke ofte tykke bøker for det tar så lang tid. Da går jeg jo glippe av mange andre bøker.Jeg har gjort det til vane å lese på bussen. Det er forferdlig å ikke få lese der.
Bøker jeg og barna elsker akkurat nå om dagen. Til glede for store og små.
Skuffende,herr Brown.
Det var for enkelt å se plottet,løse gåtene og ane slutten. Browns dårligste. Det eneste jeg likte var de lengre 'fakta'-partiene.
kanskje du kan finne noe her: http://www.llf.no/Katalog2006.htm
Neeei, viktig er det vel ikke? Men jeg er trygg på at jeg skal få det veldig, veldig gøy! Særlig vampyrkvelden på lørdag tror jeg blir skikkelig stas, og jeg gleder meg mye til banknatta og diverse opplesninger også.
få flere til å spørre :) tilbud og etterspørsel..
Det eneste som engasjerer meg med denne,eller som viser til noe som helst,er at jeg blir rastløs og vil lese noe bedre.
Dette er en foreldet vinkling. En overvekt av barne- og særlig ungdomsbøker i dag er skrevet for gutter. Det har i femten år vært et politisk mål å få gutter til å lese mer, og det har vært kasta penger etter alle som har villet skrive ting man inbiller seg at gutter vil lese. Og det er forsket en god del på det allerede - som et av veldig få temaer innen barne- og ungdomslitteratur.
Jeg skulle gjerne sett forskning på politikk i barnelitteraturen - kanskje i sammenligning med 70-tallets plumphet, men i alle fall med fokus på hvordan forfattere som Grytten og Loe lager politisk litteratur for unger som først og fremst er hylende morsom.
Dessuten skulle jeg gjerne sett forskning på eventyrenes plass i moderne barnelitteratur. Det er riktignok mest fordi jeg driver og syssler med eventyr selv, men jeg lurer på hvor det har blitt av eventyret, den fantastiske fortellingen som er knytta til de unikt norske naturmaktene, i moderne barnebøker. Vi har hekser og trollmenn og skammare og lakenspøkelser, men har de norske eventyrene noen plass?
Syns den ærlig talt var gørr kjedelig. Godt den var så kort.
Transmetropolitan er en faantastisk serie.
Manga har så mange sjangre,at der må du vite hva du vil ha. Japansk kultur er også veldig annerledes enn norsk, så man bør ha litt bakgrunnsskunnskaper om man vil få med seg alle småting.
suuuupert^^
Jeg syns rett og slett nynorsk er penere enn bokmål. Men så legger jeg også bedre merke til språket i en bok skrevet på nynorsk, så hvis det bare er halvgodt, plager det meg mye mer enn halvgodt bokmål.
Det skrives desverre ikke veldig mange bøker på nynorsk, i alle fall ikke sånne bøker som jeg liker - sånne med ytre handling og framdrift. Men når det skjer blir jeg fryktelig glad, og nynorsken er nok en av grunnene til at jeg elsker Avils Song for Eirabu.
Noen som vet om denne er bra? Jeg skal nemlig lese den...
Cecelia Ahern sine bøker er lettleste og romantiske.
Som jeg skrev på mitt eksemplar synes jeg boka er søppel. Har skrevet mer om hva jeg synes her: http://lunacia.net/?p=1842
Makan til søppel! Hold dere unna denne boka, den er skitdårlig!
Leser denne omigjen i forbindelse med "One Book, One Twitter": http://lunacia.net/?p=1876
Nei, noen bruksanvisning får du ikke av meg. Romanskurken Helena har en løsning jeg tror vil kunne fungere, men det får være grenser for å kunse egg for å lage omelett, syns jeg, så jeg håper ingen kopierer henne i virkeligheten!
Det kan du selvsagt velge å tro. Når jeg ser på menneskeheten finner jeg det lettere å tro at vi er resultatet av en lang rekke ikke nødvendigvis heldige tilfeldigheter. Det spiller uansett ingen rolle, gjør det vel? Poenget er vel å gjøre det beste ut av det så lenge det varer :)