Bokelskere.no

Jeg var i sommer og såg på Aulestad. Det vekte mine Bjørnson interesse!!. Han gikk fra å være en grå og kjedlig person til en spennende person som jeg vil av og om.

Er det kommet på mail eller her? jeg har ikke fått no her.

Ja,enkelte var litt i overkant, men savnet litt den vinkelen om urealistiske forventninger som følge.. Men det er en annen debatt :)

Jeg skriver og skriver, har riktignok bare fullført ett manus så langt, men satser på at jeg får ferdig flere etterhvert:)

Den har jeg og fått.

Jepp, ser det selger, men formelen er også ganske lik - i hvertfall i enkelte tilfeller. Noe som er synd.

Syndig nytelse het den, den gikk på nrk i går :)

Det er sant. :)

Det er klart, hva jeg vil skrive spiller den største rollen, uansett. Er bare interessert i holdningene rundt det,og om det har forandret seg :)

Vaskeseddelen er nok en av de største grunnene til at jeg lar være å lese en bok. Eller skrivefeil veldig tidlig,dårlig språk de første sidene.

Eller forfatteren. Jeg har enkelte jeg holder meg unna, helt og holdent.

Takk for svar alle sammen :)Alt er notert!

Hva syns folk om disse bøkene? Husker når jeg var ung,at jeg slukte dem. Har prøvd å lese noen i senere tid,men det viser seg jo at de ikke akkurat er like gode som man husker.

Kunne egentlig tenkt meg å skrive slike,men er det ikke slik at disse bøkene blir sett litt ned på?

Jeg har ikke lest en eneste zombie-bok, faktisk,så nei :)

Jeg er heller for raus, like etter jeg har lest en bok,men da hender det jeg nedjusterer når jeg har roa forelskelsen i boka.

Jeg mistet mye av respekten for Bjørnstad etter det innlegget. Rock'n'roll og elvis fikk skylda for ungdommens fordervelse, så var det rap,så var det spill osv.. Det har alltid vært noen som skal skylde på NOE når grusomme hendelser skjer.

Problemet er at det er ALTFOR lettvint. Hvordan man tilnærmer seg ethvert medium er avgjørende, hvilke motiver man har for å benytte seg av det. Og bakgrunnen til at man har nettopp den innstillingen til krimbøker,tvserier eller spill er grunnlaget man må basere seg på.

Ikke hva man gjør,men hvorfor man velger å gjøre det. Når man ser på hvor mange ungdommer og voksne som spiller spill, leser krim, ser dexter/true blood/csi osv..og hvor få som gjør sånne ting, på verdensbasis,så burde det i seg selv være utslagsgivende for at den diskusjonen er over.

Driver og skriver på en zombie-bok. Trenger tips til zombie-bøker,rett og slett fordi jeg har holdt meg unna sjangeren fullstendig til nå.

(Dette spør jeg også om på bloggen min i dag)

I Norge er Nygårdshaug overvurdert - han skriver den samme boka igjen og igjen - og Gunnar Kopperud tilsvarende undervurdert - han skriver vidunderlige bøker med ny substans hver gang.

Når det gjelder Norge i middelalderen bør du lese Dorothea Engelbetsdotter. Hennes diktsamlinger, men også hennes brev til samtidige diktere som Petter Dass, forteller veldig, veldig mye om kvinneliv i en brutal tid.

Proust and the Squid er vel ikke akkurat for dummies - særlig fordi jeg ikke tror den er oversatt - men jeg sjønte den, jeg, og hard vitenskap er ikke min sterkeste side, for å si det sånn. Og den er fabelaktig morsom og interessant å lese, fordi den forklarer sammenhengen mellom det vi alle kan observere og det rare som skjer i hjernen.

Coraline av Neil Gaiman! Og Blodmånenatta. Den siste har jeg skrevet selv, så ingen vet vel bedre enn meg at den er bra :p (Sånn på den seriøse siden har jeg faktisk fått mange veldig hyggelige henvendelser fra foreldre til litt leseleie barn i omtrent den alderen som forteller at boka glei ned som karameller - for å sitere en av dem.)